Kvinnekropp og dramastopp

 
I går var det kvinnedagen, og den tilbrakte jeg med smerter forårsaket av kvinneplagen. Altså mensen. Blodig alvor i nedre etasje, som jeg kaller det. 

Den er morsom, den der kroppen; enten blir du gravid og presser noe i melonstørrelse ut av understellet, eller så sitter du - for faen! - der og blør og vrir deg i smerter, likevel. Man slipper liksom ikke unna uansett. 

I anledning kvinnedagen, la oss snakke litt om kvinnekroppen. Selv i 2024 er den fremdeles veldig kontroversiell, denne kjøttdrakta. Rettere sagt, hva vi kvinner gjør med den, og hvor mye av den vi viser. Personlig begynner jeg å gå litt lei alt dette dramaet rundt kropp og kvinners rett til å selv bestemme over den, så la meg komme med noen brutalt ærlige, sannhetens ord. 

01. Hvis lesbiske og bifile kvinner kan gå på stranden sammen med jenter iført bittesmå bikinier, om de kan dusje nakne sammen med andre kvinner i fellesgarderoben i svømmehallen, og om de kan henge med lettkledde, stupfulle jenter på fest uten å bli ville, ustyrlige rovdyr som grafser, klår og tvinger seg på sine medsøstre med makt, tenker jeg det er på tide vi som samfunn slutter å bruke promille og bekledning som unnskyldning for å rettferdiggjøre handlingene til menn som ikke tar et nei for et nei. Om disse mennene virkelig mister all kontroll og faktisk ikke klarer holde fingra av fatet så fort de får litt alkohol i kroppen eller ser ei jente i hjelpeløs tilstand, er disse mennene en fare for samfunnet og bør ikke ha muligheten til å gå fritt i gatene i utgangspunktet. 

02. Hva ei jente gjør med sin egen kropp, påvirker absolutt ingen andre enn jenta selv, og er ikke noe andre mennesker - verken gutter eller jenter - bør sitte og mene noe som helst om. Liker du ikke jenter med tatoveringer eller piercinger, så la være å se på dem. Mister du respekten for jenter om de legger inn implantater i bryst eller rumpe, har du aldri hatt respekt for deres rett til å bestemme over egen kropp i utgangspunktet. Om du synes det er stygt med jenter som bruker mye sminke, har fillers, eller veier litt for lite, eller litt for mye, er det kun ditt eget problem, og ikke noe du trenger informere dem om, med mindre de faktisk spør deg. Jenter som vil ha din mening eller godkjennelse før de gjør noe, vil faktisk spørre om den. Blir du ikke spurt, kan du sitte pent ned, holde kjeft og passe dine egne saker. 

03. Det eneste du trenger å vite om abort, er følgende: jenter som tar dem, har ikke blitt gravide med vilje. De vil ikke tvinge kroppen gjennom et svangerskap, og de ønsker ikke å bli mødre. Det siste verden trenger er enda flere uønskede barn som ingen vil ha ansvaret for; barnehjem og institusjoner er allerede fulle av dem. Uten abortloven ville vi hatt en betydelig større andel selvmord blant kvinner, og ikke minst en større andel kvinnedrap fra menn som av ulike grunner ikke ønsket at kvinnen skulle bære frem barnet. Verd å tenke på, før man kaller seg abortmotstander. 

04. Hadde ikke mange menn vært villige til å betale for sex, bilder eller videoer, ville heller ikke jenter solgt det. Dette er et marked gutta har skapt helt selv, men nekter å holdes ansvarlige for. Før du retter dømmende fingre mot disse jentene, bør du reflektere over hvorfor den oppførselen du nå synes er kvalm og frastøtende, var helt ok da jentene gjorde det gratis. Du var mer enn glad for å scrolle deg gjennom nakenbilder på deiligst.no, men selger den samme jenta bilder på Snapchat, er hun "billig". Du ser mer enn gjerne pornofilmer gratis på nett, men selger de samme jentene porno på Onlyfans, er de "ekle". Du drar mer enn gjerne ut på byen, finner ei fremmed jente, sjenker henne full og drar henne med hjem for et knull, men jenter som tar betalt i penger istedenfor alkohol, er "kvalme". Er det jenter og sex du synes er "æsj og fysj" eller er det bare jævlig turn off når makten blir mer jevnt fordelt mellom partene? Tygg litt på den. (Og bare så vi alle har det klart for oss: jeg driver ikke butikk på kroppen min selv, så den meldingen du tenkte å hive inn i innboksen, kan du spare deg for). 

05. Ingen skylder deg sex. Jepp, dere gutta som går ut i media og drar frem tårer og sympatikort mens dere sutrer over fittemangel, det er akkurat dere jeg sikter til. Forstår jeg at det er skuffende å legge ut på jakt med godt mot, for så å gang på gang måtte dra hjem tomhendt, uten verken mus, rype eller høne? Jepp. Men det er faktisk ikke en menneskerett å få ligge med hvem enn, hvor enn og når enn dere selv ønsker. Det finnes ikke ett eneste jævla kvinnfolk som skylder dere sex bare fordi dere eksisterer, og å fremstille det som at vi burde skamme oss og føle dårlig samvittighet for at vi er så "kravstore" at vi ikke slipper dere til enda så lite tiltrekkende vi oppfatter dere, er bare kvalmt. For det er faktisk der problemet gjerne ligger; dere er ikke tiltrekkende. Ikke ser dere bra ut, og dere oppfører dere ikke bra, heller. En fyr som er 10 i utseende, synker til 2 hvis han er ufyselig i oppførselen. På samme måte; en fyr som er 2 i utseende kan fort bli en sterk 4'er om han har sjarm. Likevel; står valget mellom 4'er og 10'er, er det et ganske åpenbart valg. Og prøv ikke å sutre, for dere gjør akkurat samme selv; dere prøver dere på baben som er 10/10, for det føles ikke som noen seier å få ligge med 4er'n. Valget er enkelt; jobb med dere selv, eller senk kravene, men i begge tilfeller; å grine i media gjør ikke at dere får sympatiknull, det gjør at enhver fitte i mils omkrets blir tørrere enn Sahara-ørkenen fordi alt vi ser, er en forvokst treåring som surmuler/griner for at han ikke fikk is og sukkerspinn til frokost. 

Posten & Jessica: en jævlighetshistorie


Det finnes hovedsakelig to ting her i verden jeg virkelig hater: 1) rasshøl, og 2) vinteren. Historien du nå skal lese handler om noen i førstnevnte kategori. Nærmere bestemt, noen som ikke gjør jobben sin.

Når denne historien egentlig starter husker jeg ikke, for den går langt tilbake. Flere år, faktisk. Men, nye "episoder" kommer ut jevnlig, og nyeste skal dere få høre om nå. 

Den startet på morgenen i dag da jeg våknet opp til en hentemelding om at pakken min kunne hentes på min lokale rema tusen. Jeg tenkte "hva i helvete?", av to grunner: 1) jeg betalte ekstra for hjemlevering til døren da jeg bestilte den, og 2) I alle de årene jeg har bestilt fra denne nettsiden, har jeg aldri blitt bedt om å hente pakken på post-i-butikk. Noe jeg forøvrig er glad for, ettersom jeg har null mulighet til å få hentet den - noe postdama er fullstendig klar over. 

Uansett. det viste seg å dreie seg om 2 pakker. Den ene var visst levert utenfor døren, sto det.

"Levert utenfor døren" er en setning som gir et smil om munnen. Til jeg tittet ut vinduet og så at begrepet "levert utenfor døren" var ganske ... Raust. Mildt sagt. 
Det er jo, på sin måte, riktig. Sendingen er absolutt levert UTENFOR døren. Langt, langt utenfor. På samme måte som at jeg kan si "jeg bor utenfor Mexico"; det er jo, for så vidt, helt korrekt, så lenge man driter i å nevne noe konkret avstand. Men, vi lar den passere, for jeg er vant til at postdama bare lemper pakkene mine av nede ved søpla, og at jeg må må levere dem til meg selv (kan jeg kreve lønn for dette, i og med at jeg gjør halve jobben hennes? Jeg bare spør jeg, altså..)

Uansett, tilbake til denne pakka jeg må hente på rema. Jeg tenkte at "kanskje jeg er heldig, og det bare er en liten pakke?". Så godtroende kan man være. Så jeg undersøkte.
Ikke vet jeg om postdama sitter og røyker sokkene sine i pausen eller om dette er en slags "next level" Aprilsnarr, men om hun forventer at jeg, ei lita frøken på 47 kg, med kronisk ryggsmerter (takk, PTSD. Disse vet hun om, for vi har diskutert det tidligere da hun ikke har villet gå opp bakken for å levere pakker), skal spasere gjennom Åls speilglatte gater og opp bakken her hjemme med en slags gigantisk monster-pakke på rett under 53 kg på ryggen, kan hun ta rennafart og hoppe rett i dass! 

Finnes det NOE som helst god grunn til at denne pakken ikke kunne leveres "utenfor døren" som den forrige? Nei. Så dette er kun for å være jævlig. 

Dagens oppdatering


Minsten er tilbake i god form. Hva som feilte ham får jeg nok aldri vite, for han var frisk og rask igjen allerede før jeg fikk tak i veterinæren, og har holdt seg i frisk form siden da.

I går og i dag har gjengen fått kyllingfilet. Jeg liker å gi dem det i blant. Vanligvis har jeg pleid å koke den, men leste på nett at de like gjerne kan ha den helt rå, så da ga jeg det et forsøk, og det virket som helt rå er å foretrekke. Faktisk. 
Ellers? Det går mot vår, og det liker jeg. Når gradene stiger, gjør humøret det samme. 

Apropos absolutt ingenting; her om dagen var jeg nede på post i butikk for å sende avgårde en stor pakke. Lillesøster, samboeren hennes og datteren har alle bursdag med få dagers mellomrom; han tjuesyvende februar, hun fjortende mars, og niesen min min tiende (mars). Derfor pleier jeg like gjerne å sende alle pakkene samtidig. 

Nå? Nå skal jeg dra meg bort i sofaen og gafle i meg en pizza. 

Drama & catfights

 
Det er dårlig stemning i pusehuset. Gjengens nyeste medlem, Nefariel, har flere ganger siden i går yppet til krangler og bråk med eldstefruen, Argentina. Det har vært fresing, knurring og hun har bokstavelig talt fått på pelsen ved et par anledninger. Drama, intriger og catfights - velkommen til p̶a̶r̶a̶d̶i̶s̶e̶ h̶o̶t̶e̶l pusehuset.

Hvorfor Neff er sinna på Argen vet jeg ikke. Han prøver ikke å pare seg, og skulle han gjort det ville nok fire år gamle, usteriliserte Mia kanskje vært et bedre alternativ enn Argentina som har vært sterilisert i ni av sine elleve leveår. Hvorfor Argen og Neff er i tottene på hverandre får jeg finne ut av senere. Enn så lenge holder jeg dem adskilt, for akkurat nå er det en annen situasjon som krever førsteprioritet. 

Eldstepusen Minsten har nemlig blitt lam i bakbeina. Han var frisk og rask da han ble sluppet ut i dag morges, men da han skulle inn igjen klokken 17 hadde bakbeina sviktet. Han hoppet/dro seg fremover, men hadde utover dette ingen tegn til ytre skader. Ingen tegn verken til slåsskamp eller mishandling, og han virker heller ikke å ha vondt. Apetitt? Stor. Hjerterytme? Normal. Humør? Klengete og kosesjuk. Vanlig oppførsel, altså, bortsett fra den tidligere nevnte svikten i beina, og at blærekontrollen har gått ad undas. Det samme har forresten vaskemaskinen min, men den historien tar vi senere. 

En stk tolvåring som ikke lengre er like ung og sprek, dessverre. Forhåpentligvis skal det bare noe medisin eller endring av kosthold til for å få ham på beina igjen, men jeg er redd han kanskje må i narkose, noe som er veldig skummelt med tanke på hvor dårlig han tåler det. Da han skulle kastreres i 2013, for eksempel, lå han klinisk død (det vil si at hjertet ikke lengre slo) i syv minutter før veterinæren fikk liv i ham igjen, så blir det snakk om operasjon er sjansene hans veldig dårlige, kanskje spesielt med tanke på at han nå også er en gammel mann (12 katteår = 64 menneskeår). Misforstå ikke; er det ingen vei utenom operasjon så skal vi da i alle fall gi det et forsøk, men jeg håper, som sagt, dette er noe som kan fikses med medisiner. 

Veterinær har det ikke vært mulig å få tak på, så mens vi venter på at de skal åpne i morgen tidlig, har jeg forsøkt å gjøre situasjonen noe enklere for pusegutten ved å gi ham egen dokasse, samt seng og mat/drikkeskåler i samme rom, slik at avstanden mellom de forskjellige tingene ikke skal være unødvendig stor. Varmen er på, og skulle han han et lite uhell på gulvet, blir det fanget opp av et håndkle. Og selvfølgelig; jeg sover i naborommet, med døren åpen, så jeg hører om det er noe.
Neff er innom og hilser på for å sjekke hvordan det går. 

Jentes modnes ikke fortere enn gutter


Jeg har hørt det utallige ganger før; jenter modnes fortere enn gutter. Lærere, psykologer, foreldre - ja, til og med jenter og gutter selv, sier det. Personlig tror jeg ikke det er så enkelt. Som jente selv, føler jeg at jeg har sett nok av andre jenters oppførsel til å konstatere at et stort antall, rent mentalt, befinner seg i elleve-tolvårsalderen til de er godt oppe i voksen alder. Noen til og med hele livet. 

Jeg tror mye handler om hvordan vi blir oppdratt. I mange tilfeller er foreldre noe strengere med jenter enn de er med gutter. Dette blir svært tydelig allerede i barnehagestadiet.

Dersom en gutt springer etter ei jente, erter henne, drar henne i håret, dytter på henne og generelt tøffer seg ved å være ufin, er det sjelden han blir irettesatt eller får noe form for konsekvenser for oppførselen sin. Isteden forteller man gjerne jenta at denne oppførselen er et slags kompliment; at gutten oppfører seg slik fordi han liker henne litt ekstra godt, at han er litt forelsket, og vil ha oppmerksomheten hennes. Om ei jente derimot oppfører seg tilsvarende; om hun dytter på noen, drar eller lugger noen i håret, er tøff i kjeften eller på andre måter er ufin, får hun gjerne høre at hun er slem; at hun er en mobber; at sånn oppfører man seg ikke; "hvordan ville du følt det hvis det var deg?". 

Mens guttens oppførsel blir unnskyldt og ufarliggjort, "gutter er gutter", blir jenta irettesatt på en måte som får henne til å skamme seg over egen oppførsel. Hun tvinges til å sette seg i motpartens situasjon og tenke over hvordan motparten føler seg. Dette igjen fører til at jenta selv føler seg dårlig, og dermed unngår å gjenta oppførselen.

På samme måte; gutter har gjerne mer voldsomme leker enn jenter. De springer gjerne rundt og "skyter" hverandre med lekepistoler, fekter med sverd laget av pinner, de leker cowboy og indianer, pirater, soldater, og jegere. De har et høyt støynivå med pang-pang, BOM!, KRÆSJ, og roping til hverandre. Jenter, på sin side, får sjelden bruke samme støynivå. Vi belæres om såkalt "innestemme" og "utestemme" og det forventes at vi leker mer rolige, stille leker; at vi sitter og perler, tegner, maler, leker med dukker, hopper paradis eller strikk. 
Det er også vesentlige forskjeller i hvordan vi takler konflikter. Mens gutter gjerne får lov å kjefte litt på hverandre med høyt stemmeleie, blir jenter ofte irettesatt også her: vi får beskjed om å bruke innestemmen, og får tilsnakk hvis vi bruker "stygge" ord (dust, dumming, drittsekk o.l.). Gutter får gjerne lov å dytte litt på hverandre og være litt fysiske, så lenge det ikke utvikler seg til ordentlige slåsskamper. Jenteslåsskamper derimot, blir gjerne stoppet fra første dytt. 

En annen viktig forskjell er i hvilken grad barna gis sympati når de viser svakhet. Det er gjerne mer sosialt akseptert at jenter gråter enn at gutter gjør det. Jenter får gjerne trøstende klemmer, mens gutter heller blir minnet på at "store gutter gråter ikke" eller tilsvarende. Gutten blir sett på som en svekling, en taper, en pyse om han viser følelser, mens jenter gjerne får omtanke og kjærlighet. 

Resultatene vi til slutt sitter igjen med er følgende: 

Gutter unngår å vise svakhet (gråte, erkjenne at de er skuffet/såret o.l.) fordi de har lært at denne oppførselen gjør at folk mister respekten for dem (ser på dem som sveklinger). For å dekke over egen usikkerhet, skuffelse eller svakhet bruker de en utagerende adferd hvor de "gjør seg store" ved å bruke store ord, høyt stemmeleie og fysiske handlinger så som dytting, slåssing, slåing i veggen, sparking i stolen og tilsvarende. I samfunnets øyne er dette umodne trekk, men i stor grad handler det nok mest om at de aldri, eller svært sjelden, har blitt irettesatt for denne oppførselen, og dermed tror den er ok. Først når de er voksne (20+) begynner andre å fortelle dem at sånn kan man ikke oppføre seg, at det er barnslig og at de er gamle nok til å vite bedre. 

Jenter, derimot, blir irettesatt for fysisk utagerende oppførsel allerede fra et tidlig stadie. De lærer at sånn oppfører man seg ikke, at det ikke er ok. Dermed slutter de med den ganske tidlig. De lærer at de "har ikke lov" å åpenlyst vise misnøye eller sinne mot en annen person. At de, i motsetning til gutter, ikke har lov å slåss eller konfrontere direkte med store ord og høyt stemmeleie. Dermed blir misnøyen, sinnet eller sjalusien de føler for en person til en slags "hemmelighet" de deler med vennene sine isteden. Dette viser seg i form av hvisketisking, baksnakking, sosial utestengelse og småstikk.

Småstikk er det samme som å vise en person at han/hun er uønsket, men uten å gjøre det på en direkte måte. For eksempel: Anna, Caroline og Cecilie er et trekløver. Anna og Caroline har kranglet, og Cecilie har tatt Carolines side. De to har sammen fryst Anna ut. Når Caroline og Cecilie kommer på skolen mandag morgen, sitter Anna alene i gangen. Et småstikk mot Anna kan da være at Caroline sender henne et stygt blikk, for så å si høyt til Cecilie: "Æsj, kom, Cecilie, så går vi. Det lukter søppel i gangen". 

Jenter vil også mye oftere velge å fjerne seg fra en direkte konfrontasjon. Mens gutta gjerne kan stå og skrike motparten opp i ansiktet, hytte med nevene og være frekk i kjeften når de blir sinte, vil jenter gjerne forsøke å fjerne seg fra denne situasjonen. De vil snu ryggen til, trampe avgårde og gjerne slamre igjen døra, for å vise at de er sinte og ønsker å være alene. Direkte konfrontasjon er ikke noe de er vant til å ha med venninner/andre jenter fra barndommen av, og derfor føles det både utrygt og "rett i ansiktet" når de møter det, kanskje for aller første gang, i et kjæresteforhold. Andre jenter vil kanskje få panikk når en kjæreste hevet stemmen mot dem, fordi deres eneste erfaringer med direkte konfrontasjon kommer fra å vokse opp i hjem med en voldelig far eller voldelige brødre. 

Utad vil det virke som at jenter er mer modne enn gutter; de gyver sjelden løs på hverandre i samme grad som gutter gjør, de har et jevnt over lavere stemmeleie, og de fjerner seg gjerne fra en situasjon når den eskalerer istedenfor å "bruse med fjærene". I realiteten er ikke jenter mer modne, de bare utagerer på en annen måte. Fordi de har blitt oppdratt annerledes. 

Bloggens fortid og fremtid

 
I det siste har jeg tenkt en del på hva jeg vil med bloggen fremover. Det er ikke til å komme fra at 33-åringen som skriver den i dag, på mange måter er en helt annen person enn niåringen som trykket "publiser" på sitt aller første blogginnlegg i 1999.

Som barn opprettet jeg en dagbok på nettet fordi jeg trengte utenforståendes perspektiv på hvorvidt mine følelser, tanker og handlinger var riktige, gitt situasjonen jeg befant meg i. Ikke bare det; jeg trengte også å fysisk dokumentere hva jeg opplevde, få det ut, slik at det fantes vitner som kunne bekrefte at jo, jeg skrev faktisk "i dagboken" på den og den datoen at det og det skjedde, enda de voksne i etterkant ville blånekte på hva de hadde utsatt meg for. Smart trekk - hadde det nå ikke vært for at jeg slettet alt sammen senere fordi jeg syntes det var kleint å ha liggende.

Dagbok-bloggingen har fulgt meg til dags dato. Den fulgte meg fra barneskolen til ungdomsskolen, til videregående og på veien videre. Inn og ut av kjæresteforhold, samboerskap, vennskap ... Men på et tidspunkt sluttet jeg å dokumentere like ærlig som tidligere. De verste sidene av mine tidligere kjæresteforhold, for eksempel, nådde aldri bloggen, enda mye av det jeg ble utsatt for, var "et hakk videre" fra den mishandlingen som fikk meg til å opprette blogg i første omgang. 

Bloggen har også vært et sted å få utløp for kreativitet. Et sted å publisere dikt, noveller, bilder og tilsvarende. Dette sluttet jeg imidlertid med i slutten av tenårene, da jeg så meg lei av at folk kopierte, stjal og utga mitt verk for å være sitt eget. 

Men hvor går veien videre, rent bloggmessig? Jeg har tenkt litt, og kommet frem til at jeg vil fortsette å bruke bloggen som en slags dagbok. Jeg vil fortsette å dokumentere hendelser, og å la mine lesere få bli bedre kjent med meg. Men, det vil også bli et langt større fokus på å dele tips, råd, tanker og meninger, enn tidligere. Da spesielt innenfor kategoriene relasjoner, livsstil og overfladisk. 

Hårtips fra en blogger

//Inneholder affiliatelenker

Hallaballa! Jeg sov med håret i flette i natt, og grunnen til at jeg så sjelden gjør det, ser dere nedenfor. Volum er stas det, altså, men håret mitt blir så stort og fluffy at det nærmest ser ut som en parykk. 50% av meg er jo bare denne svære, rosa ullsåta, liksom. Men vet dere? Da skal vi jammen prate om hår i hele innlegget. Folkens, la meg by dere på ...

 MINE BESTE HÅRTIPS: 

- Vask håret kun når det er nødvendig. Det vil si, når håret enten er veldig fett eller når det er skittent. Å vaske håret hver eneste dag sliter faktisk noe enormt på det fordi sjampo fjerner all fuktighet i håret/hodebunnen, noe som gjør at håret både brekker og skades lettere. 

- Husk balsam. Balsam tilfører fuktighet i håret og lukker skjellagrene som åpnes når du vasker håret med sjampo. Faktisk; du kan i mange tilfeller droppe å bruke sjampo i det hele tatt. Håret blir nemlig rent kun ved å bruke balsam også, og bruker du en ordentlig balsam blir du heller ikke fet i hodebunnen. 

- Bruk hårkur 1-2 ganger per uke. Hårkurer reparerer skadet hår, tilfører fuktighet og gjør håret mer motstandsdyktig. Spesielt nå om vinteren er det viktig å kure håret jevnlig. Rekkefølgen er slik: sjampo -> skyll ut -> håndkletørk håret -> påfør hårkur, la sitte i 3-5 minutter -> skyll ut -> balsam -> skyll ut. Denne fra joico er gull dersom håret ditt bokstavelig talt er som høy. Den reddet meg i 2015 da håret drysset som et juletre så fort jeg så litt stygt på det. Litt stiv i prisen, men verd det. Andre, billigere, hårkurer jeg priser himmelhøyt er blant annet denne, denne, denne, denne og denne.

- Bytt til sengetøy av enten silke eller sateng, og gjør det samme med hårstrikkene dine. Silke og sateng gnisser nemlig ikke like mye på håret som bomull, polyester o.l. gjør, og skader dermed ikke hårstråene like mye.

- Ikke bruk hårstrikk med metall på. Metall er noe av det verste du kan ha i håret. Bruker du det for ofte på samme sted risikerer du faktisk at hårstråene ryker tvert av. Har du noen gang opplevd at håret føles tynnere akkurat der hvor du pleier å ha hårstrikken? Det er ikke innbilning, og du har sikkert også lagt merke til at noen av hårstråene dine er lengre enn de andre. Som nevnt i forrige punkt; hårstrikk i enten silke eller sateng er mye snillere mot håret. Du får en firepakning i sateng til en veldig snill pris her

- Sov med flette om natten. Det hindrer håret i å floke seg mens du sover.  

- Unngå unødvendig bruk av varmeprodukter. Varmeprodukter som hårføner, rette - eller krølltang sliter noe voldsomt på håret. En gang i ny og ne går selvfølgelig greit, men er du blant dem som retter håret hver dag, er det bedre å heller ta en keratinbehandling. 

- Bruk alltid en varmebeskyttende spray når du bruker varmeprodukter. En god spray, som for eksempel denne, kan redusere slitasjen fra hørføner eller krøll/rettetang betraktelig. 
Blogger Template Created by pipdig