Kjøp mine design og støtt kreftforskning

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og hvert år rammes omtrent 3500 norske kvinner av brystkreft. I år var en av dem min tante, som nå kjemper mot brystkreften for andre gang.

Man anslår at mellom 5-10% av alle brystkrefttilfeller skyldes arvelige genfeil på BRCA1 og BRCA2-genene. Man står også i fare for å utvikle brystkreft dersom man fikk sin første menstruasjon i tidlig alder, kommer sent i overgangsalderen, ikke har født barn før 25årsalder, føder sitt første barn etter fylte 35, har brukt østrogentilskudd over lengre tid, går på p-piller og/eller har høy vevstetthet i brystene.

Etter at jeg mistet min mor til lungekreft (hvit sløyfe) tidligere i år, og etter at jeg i september fikk høre at tante nå kjemper mot brystkreften for andre gang, har kreft blitt noe så nært og personlig for meg at jeg ikke lengre kan høre ordet uten å tenke på dem jeg har mistet eller står i fare for å miste.

Derfor vil jeg i år for hvert produkt jeg selger fra nettbutikken min, støtte kreftforskningen med 10 kr. Om du ikke ønsker å kjøpe produktene mine kan du selv støtte kreftforskningen her.




ChicMe WW

innkjøp og deja vù?

Jeg vet hva dere tenker; «kjøpte ikke du en prikk lik blazer for bare et par dager siden?».

Ikke helt. Dette er den samme blazeren, men i en annen rosanyanse. Den forrige, som dere kan se her, er pastellrosa. Denne er mer neonaktig. Jeg likte begge godt, gadd ikke velge, og kjøpte like gjerne begge. Enkelt og greit.


Hvilken liker dere best; denne, eller den pastellrosa? 🙂

Som å vinne i lotto

Aldringsprosessen hos oss kvinner starter det året vi fyller tjuefem. Da dør det flere celler i kroppen vår enn det fornyes, og ting som kollagen og elastin avtar. Dette igjen gir resultater i form av rynker rundt øyne og munn, i pannen og mellom øyenbrynene. Volum i lepper, kinn og under øynene avtar, huden blir tørrere, og holder dårligere på fuktigheten. Dette lærte jeg som syttenåring, og har siden den gang hatt det i bakhodet. Å fylle tjuefem var skummelt. Å fylle tredve var et mareritt.

Fra tid til annen sirkulerer det rundt i skallen på meg at jeg burde komme i gang med fillers, mens jeg enda kan forebygge det verste. Tanken er der, men jeg kommer liksom aldri i gang. Dels fordi det er manglende tilbud på drop in fillerbehandlinger her oppe i dalen, og dels fordi jeg har en nåleskrekk som gjør at jeg heller vil sage av meg ansiktet enn å stikke en sprøyte i det.

Hvorfor nevner jeg dette? Fordi det i dag skjedde noe som fikk meg til å senke skuldrene litt, og føle meg … Litt som om jeg skulle ha vunnet i lotto. Nå mener jeg ikke i den forstand at jeg hoppet og spratt rundt, ropte «YEEESSSSSS!!!!» og ringte hele telefonboken. Dèt ville jeg faktisk aldri gjort.

Nei, når jeg sier jeg følte meg som å ha vunnet i lotto, mener jeg i den forstand at dagen min ble merkbart bedre og jeg fikk en følelse av at jeg har gått rundt og bekymret meg unødig.

Så hva skjedde? Jo, jeg var en tur på butikken, hadde alkohol i kurven, kom til kassen … Og ble bedt om å vise legitimasjon. Jeg vet at det høres ut som en bitteliten, totalt ubetydelig ting for alle under 23, men for en tredveåring å bli bedt om å vise legitimasjon for å kjøpe noe med attenårsgrense… Det er en følelse som ikke kan beskrives, men som gjør underverker for selvtilliten.

Dette skal jeg leve på i minst fem år fremover 😉.  

Kall meg bare doktor Jessica

Det er èn ting alle single mennesker har til felles; så fort deres eget forhold går i grøfta, blir de eksperter på andres. Og hva slags menneske ville jeg vært om jeg ikke selv utnevnte meg til hobbyparterapaut og satte i gang tidenes spalte her på bloggen? Et smart et. Men også; et kjedelig et, som ikke ser muligheter. Jeg ser muligheter, og tenker som så at en utenforstående (meg) som ikke kjenner de to involverte i en konflikt (deg og din partner) kan gi bedre og mer fornuftige råd enn noen som er emosjonelt involvert (deg/din partner/dine eller vedkommendes venner, familie, kollegaer etc).

Faktisk vil jeg være så frekk at jeg gir følgende råd: spør meg, ikke venninna di. Spør meg, fordi jeg ikke kjenner deg, og derfor ikke ubevisst favoriserer den ene parten. Vennene, familien din og kollegaene dine gjør nemlig det. De favoriserer enten deg, om de liker deg godt, eller partneren din, om de ikke liker deg i det hele tatt. Mange av dem har kanskje også skjulte hensikter med rådene sine; det kan hende de ikke liker partneren din og ønsker at dere skal gjøre det slutt, eller det kan være at de ikke liker deg som person, skjuler det godt, men gir deg råd som fører til at du tar emosjonell skade, for eksempel ved at du får beskjed om at du overreagerer i situasjoner hvor du faktisk ikke gjør det.

Jeg er en fremmed person som ikke påvirkes av deg og ditt forhold overhodet. Jeg kjenner ikke deg, jeg kjenner ikke partneren din, og jeg tjener ingenting på hvorvidt dere holder sammen livet ut eller gjør det slutt innen de neste tjuefire timene. Når jeg gir deg råd, er det fordi jeg ønsker å hjelpe.

Så har du et problem med kjæresten? Med en kollega på jobben? Med foreldrene dine? Med en eks? Med ungene, med økonomien, med håret? Skriv det i en epost til livingdoll.blogg@hotmail.com så skal jeg forsøke å hjelpe.

Innlegget ditt postes på bloggen, men du forblir anonym. Husk å oppgi kjønn og alder, av den enkle grunn at rådene jeg gir til ei jente på 13 vil være svært annerledes enn rådene jeg gir til en voksen kvinne på 35.

OBS: jeg svarer IKKE på spørsmål om slanking, kosthold eller narkotika. 

følelser, tanker og innkjøp

I går fjernet jeg alle blogginnleggene på bloggen min, og i dag hentet jeg dem opp igjen av papirkurven. I går var jeg bestemt på å legge ned alt, kutte helt ut sosial medier, og fullstendig slutte å eksistere på Internett. I dag tenker jeg annerledes. Jeg blir værende. I alle fall en stund til.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: