Jeg er en slik person som ikke burde eie dyr. Jeg burde, etter norsk lov, nektes. Ikke fordi jeg er slem mot dem, for det er jeg ikke, men fordi jeg blir så alt for glad i dem. Og når de blir borte? Da faller hele verden sammen.

Tidligere i dag fikk jeg en melding fra ei som hadde vært i kontakt med en mann som mener det er jenta mi han kjørte på for et par dager siden. To ganger traff bilen henne, og så løp hun sin vei. Jeg hev på meg sko og jakke, og sprang ut døra, til der hvor ulykken skal ha funnet sted. Jeg gravde. Med bare hender gjøv jeg løs på snøfonn etter snøfonn i jakten på en kald og stiv kropp. Jeg fant den ikke. Fikk bare beskjed av de ansatte på butikken rett ved siden av at det hadde vært en katt der, men ingen som lignet på den jeg viste dem bilde av.

Så jeg gikk videre. Lette i snøfonn etter snøfonn. Så oppi strøkasser, søppelkasser, containere… Selv det forlatte huset gikk jeg til, og tittet inn gjennom et av de knuste vinduene. «Sophie», ropte jeg. Lyttet. Hørte ingenting. Gravde med hender og føtter i snøen. Fant henne ikke.

Men det er rart, er det ikke? Sophie, som alltid har vært så forsiktig når det gjelder biler, skal plutselig ha blitt truffet? Og løpt sin vei, istedenfor å løpe hjem, enda vi bor bare noen skritt unna det påståtte ulykkesstedet? Det henger liksom ikke på greip.

Jeg har vært i kontakt med dyretolker. Mange dyretolker. Flere av dem mener hun er død. Noen tror hun lever. Jeg for min del, vet ikke hva jeg skal tro. Har egentlig mest lyst til å legge meg ned i en snøfonn og dø selv. Slippe å føle. Tenke. Savne. Bekymre meg. Slippe de hersens tårene.

Dette burde være en fin tid. Helt fra jeg var lita jente har jeg drømt om to ting, og nå nylig gikk èn av dem i oppfyllelse. Jeg burde smile, være glad – nei, lykkelig. Men det er jeg ikke. Jeg er fullstendig ødelagt, og det som skulle være så fint, er noe jeg helst unngår å snakke om. Sorgen over å ha mistet Sophie overdøver alt. All glede. All lykke. Jeg føler bare tomhet. Smerte. Usikkerhet, frykt og kvalme. Og irritasjon. En voldsom irritasjon over at jeg ikke klarer finne henne.

Jeg har pratet med veterinærene i området, men de har ikke fått henne inn. Spredd bilder og info i alle tenkelige grupper på facebook, og lagt ut annonse på dyrebar. Forsøkt å legge inn annonse på Finn, men den ble avvist.

Jeg er desperat og vil gjøre hva enn som kreves for å få henne hjem. Koste hva det koste vil – bokstavelig talt. For jo, jeg er villig til å betale for å få katta mi tilbake. Prisen driter jeg i. Jeg tar gjerne opp lån, om det er det som må til, så lenge noen kan finne henne for meg.

ChicMe WW

Jeg så Sophie i dag. Hun satt rett på andre siden av veien. Helt stille. Urørlig. Da jeg kom nærmere, så jeg at det ikke var henne likevel. Det var en skitten isklump. Jeg så henne i går også…Trodde jeg. Det viste seg å være et metallrør.

De siste dagene har jeg sett henne uendelig mange ganger – og ingen ganger i det hele tatt. Når bekymringen tar overhånd og hjernen går i stressmodus, kan selv det minste lille objekt ligne et ansikt, et hode, en hale, eller en kropp.

Natt til i dag var jeg ute og hang opp lapper. Bilder av Sophie pryder nå et uvisst antall offentlige søppeldunker, lyktestolper og butikkvinduer. Hele dagen har jeg håpet at det skulle komme gode nyheter. At det skulle tikke inn en SMS om at noen hadde sett henne. Men telefonen forble stille.

Espen tror at hun er død. At hadde hun vært i live, ville hun kommet hjem for lengst. Det er tross alt vinter, med lav temperatur og store mengder med snø. Selv vet jeg ikke hva jeg skal tro. Jeg vakler mellom å tenke at hun antagelig er død, og at hun helt sikkert bare har blitt lukket inne i en garasje en plass, og kommer til å komme løpende hjem så fort hun får muligheten.

Ganske snart, kanskje til og med tidligere enn forventet, vil jeg bli nødt til å ta et veldig vanskelig valg…

Er du en moderne kvinne har du antagelig en tørrsjampo stående i hyllen på badet. Er du ofte på farten, har du kanskje en liggende i vesken, også. Produktet har på kort tid blitt et av de mest populære på markedet, og tusenvis av kvinner verden over hyller produktet som får håret til å se nyvasket ut med et par kjappe spray fra en flaske.

Derfor er tørrsjampo djevelens verk:
Det de færreste tenker over, og bør være kritiske til, er hvordan produktet fungerer. En tørrsjampo fungerer ved å suge til seg ikke bare oljene som får håret til å se fett ut, men all fuktighet både i hodebunnen og i hårstråene i seg selv. Den tørker rett og slett ut håret og hodebunnen. Hodebunnen reagerer da med å produsere mer fuktighet i et forsøk på å gjenopprette den naturlige fuktighetsbalansen, noe som fører til at håret ditt fortere blir fett, og du igjen må vaske det oftere. Andre konsekvenser kan være flass og kløe i hodebunnen som følge av for tørr hodebunn.

Håret i seg selv blir også skadet. Fuktigheten i håret ditt er det som gjør håret mykt og sterkt, og som gjør at det tåler daglige påkjenninger fra hårbørsting, varmeprodukter (rette/krølltang, hårføner etc) og farging/bleking. Fjernes fuktigheten i håret, brekker hårstråene lettere, og i verste fall kan det ryke rett av under bleking eller retting/krølling.

Derfor bør du fortsette å kjøpe det likevel:
Tørrsjampo kan brukes til langt mer enn bare å gi håret en nyvasket look. Her er noen gode grunner til å alltid ha en flaske i vesken når du er på farten.

01.♥ For å fjerne blankhet i ansiktet 
Har du en tørrsjampo uten parfyme og andre allergifremkallende ingredienser kan du med fordel bruke den til å gi sminken din en matt finish dersom du oppdager at du har blitt ‘blank i trynet’ utover kvelden.

02.♥ For å unngå svette armhuler
Har du ikke deodorant tilgjengelig, kan du spraye litt tørrsjampo i armhulene for å unngå svette armhuler. Du kan også spraye den på andre svette områder.

03.♥ For å fjerne vond lukt i sko
Stinkende sko kan reddes med et par spray fra tørrsjampoen.

04.♥ For å gi bedre hold til hårlus (bobby pins)
Alle jenter har fra tid til annen bruk for det vi før i tiden kalte ‘lus’. De små hår hårpinnene vi setter i håret for å holde det på plass. Det moderne navnet på disse er bobby pins, og den store ulempen er at de har en tendes til å skli ut. Spray dem med tørrsjampo før du setter dem i håret, så holder de bedre.

05.♥ For å gi mer volum til øyenbrynene
Ble du rammet av den o’ store «stankelbein bryn»-trenden fra nittitallet eller har du bare dårlig hårvekst på brynene fra naturens side? Spray brynbørsten med tørrsjampo for å gi dem litt mer volum.

06.♥ For å fjerne oljesøl
Har du sølt olje, kan et par spray med tørrsjampo hjelpe deg. Sprayen absorberer oljen, og etter tjue minutter kan du støvsuge den opp.

07.♥ Gi hendene bedre grep
Et par spray med tørrsjampo i håndflatene hjelper deg ikke bare å unngå klein, svett håndhilsning. Den gir deg også bedre grep. Kjekt å kunne om du spiller håndball, skal på klatretur, eller driver med annen sport der et godt grep er greit å ha.

 

Likte du dette innlegget må du gjerne dele det med venner og kjente som kan ha nytte av det. Har du flere forslag til hva tørrsjampo kan brukes til, er kommentarfeltet alltid åpent 🙂

Vinteren har kommet til Gol. Et tjukt, hvitt teppe av frosne krystaller har lagt seg på bakken, på hustakene og over trærne. Jeg føler jeg lever i et julekort når jeg er utendørs.

Livet smiler. Endelig ser ting ut til å gå vår vei. Tidligere i dag kom svigermor innom med kurven full av godsaker, for å feire at vi… Nei, den hemmeligheten vil jeg faktisk holde for meg selv en liten stund til. Dere skal få vite det snart 🙂

Midt oppi alt det positive og fine, har noe fælt skjedd. Husker dere Sophie, den nydelige, langhårede katten jeg spontant adopterte for sånn omtrentlig tre år siden? Hun har forsvunnet. For hvert snøfnugg som treffer bakken, kjenner jeg at frykten min vokser seg enda litt sterkere. Jeg tuller ikke med dere når jeg sier at jeg går og titter oppi søppeldunker, i frykt for at en ondskapsfull person skal ha kastet henne oppi. At jeg leter i snøhaugene etter en kald kropp. At jeg har gått hele byggefeltet på langs og tvers flere ganger i et forsøk på å finne henne. Dukker hun ikke opp snart, vet jeg ikke hva jeg gjør. Bildet ovenfor er fra i fjor vinter, men jeg tenkte det var greit å poste det likevel, så vet dere hvordan hun ser ut, og kan gi beskjed om dere ser henne.

Da jeg startet kategorien «Jessicas tabulagte meninger» i august tidligere i år, fikk jeg spørsmål om hva jeg synes om menn som bruker sminke, vesker, kler seg i stramme klær og tilsvarende. Jeg har ventet i det lengste med å svare på dette spørsmålet, fordi jeg forstår at her er det fort gjort at man tråkker noen på tærne.

Først og fremst føler jeg det er viktig at man skiller mellom transseksuelle (de som er født i en mannekropp men identifiserer seg som kvinner) og menn som faktisk identifiserer seg som menn. Tross alt, om en person identifiserer seg som det feminine kjønn, er det slettes ikke rart at de er.. Ja, nettopp: feminine.

Om en person derimot identifiserer seg som mann, men likevel er unektelig feminin av seg, forstår jeg at folk synes det er rart. Helt ærlig; jeg synes det er noe rart ved det, jeg også. Dette til tross for at jeg i min ungdomstid ofte falt for såkalte brunkremsgutter med bling i øret og rosa pikèskjorte fra Lacoste.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er en forskjell mellom datidens brunkremsgutter og de guttene som bruker sminke den dag i dag. I dag sminker de seg ordentlig, om de først gjør det. Tiden da det holdt å legge et tynt lag med brunkrem over et solariumsbrunt ansikt er over. Nå er det full makeup som gjelder. Bryn skal formes, highlighter skal legges, øyenskygge skal blendes, og falske vipper må til. Det er leppestift og eyeliner, og vågale farger – og alle ser de ut som de har gått på makeupkurs hos Kim Kardashian.

Kanskje er det der det hele skurrer for min del: menn skal ikke se ut som Kim Kardashian.

Jeg støtter alle menneskers rett til å kle seg og sminke seg som de selv ønsker, uavhengig av kjønn, men jeg kan ikke nekte for at jeg synes det blir litt rart. Det blir litt kluss i topplokket hos meg når en mann som identifiserer seg som mann, har gjort en ordentlig innsats for å se ut som en kvinne i ansiktet. Rettere sagt; det vi er oppvokst til å se på som kvinnelig.

Sminke er, i bunn og grunn, bare sminke. Akkurat som at klær i bunn og grunn bare er klær. De kan brukes av hvem som helst. Problemet er ikke guttene som bruker sminke. Problemet er at vi er vokst opp til å se på det som en jente-ting.

Men inntil min primitive hjerne klarer å gi slipp på dette tullet med at sminke er en jentegreie, synes jeg det er «litt rart» med menn i full makeup.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: