Et møte med døden

I går fikk vi et møte med døden. En liten fuglunge hadde kommet seg opp i tredje etasje. Hvordan den kom dit, vet vi enda ikke. Vi hørte ikke dens skrekkslagne pip før Argentina (en av kattene våre) allerede hadde angrepet den. Jeg fikk jaget henne bort, men det var for sent. Den lille fuglen døde i hendene mine på vei ned trappen. Det var ingenting vi kunne gjøre.

Det er alltid vondt å få et møte med døden på denne måten. Når de er så unge at de ikke engang har fått sjansen til å leve. Denne lille fuglen skal aldri få kjenne luft under vingene. Den skal aldri fly. Det gjør meg vondt.

Jeg har aldri forstått hvordan folk flest klarer det; å kaste et dyr i søppeldunken og gå videre som om det ikke er noen big deal. Å være så forbannet likegyldig til et liv. Å ikke bry seg. Å ikke ta innover seg det faktum at de har holdt en hel verden i hendene sine. Et lite univers av følelser.

Jeg tror ikke på Gud, på Allah, eller på noen form for religion, men jeg tror på energi. Jeg tror på liv. På likeverd og balanse. Jeg tror ikke det er noen forskjell mellom den energien som får våre hjerter til å slå, og den energien som får blomster til å blomstre. Jeg tror ikke den energien vi bruker når vi tenker, er viktigere eller av større kvalitet enn den energien som kreves for å få en liten fugl til å pipe. All energi har det samme opphavet. Vi er alle fra det samme universet, boende på den samme planeten. Bygget opp av de samme byggeklossene. Vi puster alle den samme luften, og drikker det samme vannet. Den energien som gir oss liv, er kun til låns, for en periode. Det må vi aldri glemme.

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: