Når hjertet knuses i tusen biter

hjemløse katter

Dette er hva jeg ser hver eneste gang jeg logger inn på facebook: historier som får tårene til å renne og bilder som knuser hjertet mitt i tusen biter. Det er mange av dem, disse historiene. Mange bilder av små, uskyldige sjeler. Noen unge, noen gamle. Noen syke, noen friske. Med det eneste til felles at de alle mangler et hjem. Noen er født ute, andre har blitt dumpet. Noen har blitt reddet fra avlivning fra folk som ville ta den enkle utveien og ikke gadd mer, fordi katten var redd, eller agressiv, eller gammel, eller drektig – eller rett og slett fordi det ikke passet seg å ha katt når man skulle på ferie, eller få barn, eller flytte.

Det er min egen skyld at jeg ser disse innleggene. Jeg har selv klikket ‘liker’ på alle disse sidene, for å følge hva de legger ut. Jeg velger selv å lese historiene og se på bildene, istedenfor å bare scrolle forbi, avfølge eller blokkere.

Det enkleste ville være å gi blaffen. Avfølge, blokkere, ikke lese, ikke se. Lukke øyne og ører, og si at sånt som dette skjer ikke i Norge. Sånt som dette skjer ikke i et av verdens rikeste land. Tenke at det ikke er mitt problem. Trekke på skuldrene og si til meg selv at: «jaja, sånn er livet». For det er jo det alle andre gjør: ignorerer.

Noen velger til og med å fortelle seg selv løgner for å ha en ‘gyldig grunn’ til å ikke bry seg. Løgner som «man kan ikke redde alle» eller «det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til uansett». Så da er det like greit å bare gi blaffen? Ikke engang prøve å hjelpe noen ytterst få, fordi man ikke får hjulpet alle?

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Aner ikke hva jeg forsøker å oppnå ved å skrive disse ordene. Kanskje vil jeg bare skrive av meg. Sette ord på fortvilelsen og smerten jeg føler når jeg ser disse innleggene.

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har ligget i sengen og grått ned i puten. Ekte tårer. Fortvilelsen over disse små livene og den skjebnen de møter dersom ingen kommer til unnsetning. Dersom ingen åpner hjemmene sine for dem. Utallige ganger har jeg spurt meg selv hvordan dette går an i et land som er så rikt som vårt. I et land hvor vi har alle midler tilgjengelig for å gi gode liv til både folk og dyr.

Hadde jeg hatt en krone for alle gangene jeg har spurt meg selv hvordan folk klarer å leve i en verden som denne, eller tenkt at «nå klarer jeg ikke mer» og sånn halvseriøst vurdert å henge meg i taklampa i ren fustrasjon, ville jeg vært en veldig rik person. Kanskje til og med den rikeste.

Nei, jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, annet enn å få et svar på spørsmålet som alltid kverner rundt i tankene mine:

Hvordan klarer folk leve med dette uten å føle at «jeg må gjøre noe»?

Del

1 Comment

  1. 21. august 2019 / 12:10

    Having a better Alexa for your website will increase sales and visibility

    Our service is intended to improve the Global Alexa traffic rank of a website. It usually takes seven days to see the primary change and one month to achieve your desired three-month average Alexa Rank. The three-month average Alexa traffic rank is the one that Alexa.com shows on the Alexa’s toolbar.

    For more information visit our website
    https://monkeydigital.co/product/alexa-rank-service/

    thanks and regards
    Mike
    monkeydigital.co@gmail.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: