Man ser mye rart når man er naboen til….

Vet dere hva som hendte her om dagen? Neppe. Dermed er det kanskje like greit at jeg forteller det.

Det startet med at jeg hadde tenkt å ta risvann i håret. Risvann skal nemlig være veldig bra for håret, og jeg har gjort dette tidligere med stor suksess. Så jeg hoppet i dusjen, vasket håret med sjampo som vanlig, og gikk deretter ut på kjøkkenet for å hente risvannet. Normalt sett pleier jeg å ha det i samme dagen, men akkurat denne gangen hadde det fått stå en stund før jeg bestemte meg for å ta det i bruk.

Hvor lenge er «en stund»? Jeg vet helt ærlig ikke, men lengre enn det burde stått, i alle fall. Det fikk jeg fort erfare, rett og slett fordi det luktet noe helt forferdelig. Tenk deg kombinasjonen av gammel kattemøkk og råtne egg, så begynner du å få en grei forståelse av hva det luktet.

Jeg forsto fort at dette ikke var riktig, og helte stinkevannet rett i vasken – men, typisk nok, ikke før jeg hadde fått litt av det i hårtuppene. Jeg trosset stanken og hoppet tilbake i dusjen, hvor jeg vasket håret med sjampo i håp om å få bort lukten. Hva tror dere skjedde? Jo, lukten spredde seg til hele håret isteden. Fra hårbunn til hårtupper stinket det nå død og fordervelse.

Espen: det der blir du nødt til å klippe.
Meg: Håret er den ENE delen på et kvinnfolk du ikke klipper, skal jeg si deg!

Jeg har mistet håret tidligere, og tanken på å klippe det nå som det endelig begynner å bli litt lengde på det igjen, var rett og slett uaktuell. Så med panikken stigende rasket jeg med meg zalo og forlot huset. Jeg satte kurs mot vannslangen, skrudde på krana og spylte huet med slikt et trykk at håret flagret. «Nå!», tenkte jeg, «skal jeg faen få bort lukta!». Jo, man skal se mye rart når man er nabo med meg. Akkurat denne dagen fikk de, om de tilfeldigvis så ut vinduet på rett tidspunkt, se meg stå på trappa som en forbanna redneck, kline håret fullt av zalo og høytrykkspyle meg selv rett i fleisen.

Kald og jævlig trasket jeg inn igjen, bare for å oppdage at heller ikke dette hadde tatt knekken på lukta. I et aller siste, desperat forsøk, klinte jeg håret fullt av tøymykner. Dèt ga resultater. Istedenfor råtne egg og solstekte lik, luktet håret nå deilig eple.

Og vet dere? Jammen ble det ikke både mykt og glansfullt når det tørket, også. 🙂

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: