Ut av komfortsonen

Jeg hater å ta buss. Ikke fordi jeg er en slik ufyselig blogger som tror jeg er for god for offentlig transport, men fordi jeg har opplevd så mye rart, og så mye ikke-grei oppførsel, på buss at jeg alltid lurer på hva det neste skal bli. Fra voksne menn som sitter i setet ved siden av meg og klår seg mellom bena mens de forsøker å beføle meg, til bankkort som slutter å fungere slik at jeg ikke får betalt og småbarnsmødre som lar ungen skrike og bleia stinke i fire ikke-så-herlige timer uten å gjøre minste forsøk på å bedre situasjonen; bussturer er blitt en greie som, dessverre, er utenfor min komfortsone.

Noen ganger må man rett og slett bare tvinge seg selv. Som nå. På grunn av en feil har alle skattepengene mine havnet på en gammel bankkonto jeg ikke lengre har tilgang til, og jeg må møte opp personlig i banken for å få dem ut. Jeg elsker at banken er såpass strenge på sikkerheten, men samtidig irriterer det meg noe voldsomt. Tenk så mye enklere ting ville vært om jeg bare kunne sende en kopi av passet mitt! Men nei, pass er ikke gyldig legitimasjon her, så jeg får pakke bagen, sette meg på bussen og møte opp ansikt til ansikt.  På den positive siden: da får jeg tatt med bursdagsgaven til mamma nedover, og slipper å sende den i posten. Det sparer meg for de 200-ish kronene frakten koster (men tilgjengjeld må jeg ut med nærmere to tusen i reisekostnader. Haha!).

Fra og med 1.November skal det hersens busselskapet slutte å ta imot kontanter, så jeg satser på å være hjemme igjen før den tid. Gidder ikke å stå der med et bankkort som ikke fungerer, og risikere å ikke få være med bussen selv om lomma er full av skattecash. Blir for dumt, vettu.

Del

1 Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: