2 måneder senere leter vi fortsatt etter henne

I går var jeg nede i Gol, ved gamle leiligheten i nedre del av sentrum, og lette etter Sophie. Det har nå gått to måneder siden hun forsvant i starten av november 2019. To måneder i bitende kulde, og et landskap dekket med snø og is. To måneder har hun vært der ute, et eller annet sted. Kanskje uten et sted å sove om natten. Kanskje uten mat. Kanskje iskald, og kanskje redd. Eller kanskje ikke. Kanskje har noen tatt henne inn, gitt henne mat og varme. Kanskje har hun en ny familie et sted, som ikke ønsker å gi henne tilbake til oss.

For de må jo ha visst at vi leter. Alle lappene som er hengt opp på lyktestolper, ved postkassestativ, ved matbutikken… Og alle lappene som er puttet ned i hver enkelt postkasse. Alle innleggene mine i lokale grupper på facebook. Jeg har vanskelig for å tro at det finnes noen som ikke har sett, eller hørt, at noen leter etter henne. Jeg har vanskelig for å tro at det finnes noen som ikke vet at hun er savnet, og at vi så gjerne betaler for å få henne hjem.

Jeg håper at noen har tatt henne inn. At noen har blitt så glad i henne at de ikke vil gi henne tilbake. At de ikke vil slippe henne ut, fordi de er redde for at hun skal dra hjem igjen. Jeg håper hun har et varmt sted å sove, og god mat å spise. Jeg håper at grunnen til at vi ikke finner henne, er fordi hun har et nytt hjem med folk som gir en god, lang faen i at det sitter noen og bekymrer seg over hennes ve og vel. For hva er alternativet? At hun har gått ute i kulden hele tiden, iskald, alene, sulten..

Jeg lurer på om vi noen gang kommer til å finne henne. Om hun noen gang kommer til å komme hjem igjen. Nå har det gått såpass lang tid, at kanskje har hun glemt oss. Jeg vet ikke.

Stygg, sminkeløs selfie, men byr på den.

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: