Hva er et godt forbilde?

De siste dagene har jeg vært dårlig, både emosjonelt og fysisk. Ryggen har vært (og er fremdeles) vond, og tankene har kretset rundt livet, døden og alt derimellom. Hva vil jeg egentlig ha ut av livet mitt, og hvordan oppnår jeg det? Hva skjer med kattene mine om jeg plutselig faller død om? Vil jeg noen gang få råd til å reise ut i verdensrommet (det fant jeg nemlig nylig ut at man kan, om man har noen millioner å avse sånn på løpende hånd)? Betyr penger noe? Betyr livet noe? Betyr noe, noe? Betyr jeg noe?


#snapchatfilter #dritdårligkvalitet #NoMakeup #megaslask

En annen ting jeg har tenkt på, er dette med forbilder. Jeg henger ikke så godt med i kjendisdramaer og slikt – orker rett og slett ikke – men at en viss Bergensbrunette mente det var innmari voksent gjort å stå på en scene under utdeling av en viss pris, og banne mens hun kjeftet enkeltpersoner huden full og generelt bare oppførte seg motbydelig, har jeg fått med meg. Jeg tenker ikke nevne navn, men regner med de aller fleste forstår hvem det er snakk om likevel. Personlig mener jeg at har man blitt kjent gjennom Paradise Hotel – et tv-program hvis mål er å normalisere det å drikke seg full midt på dagen, ha sex på tv og ligge med alt som kan krype og gå -bør man kanskje la være å stå på en scene og bjeffe om at andre folk er dårlige forbilder.

Skal vi først diskutere dette med å være gode og dårlige forbilder, føler jeg helt ærlig at mange mennesker – tidligere nevnte Bergenser inkludert – har et merkelig syn på hva dette faktisk innebærer. Av det jeg har forstått er et godt forbilde, sett gjennom deres øyne, et menneske som 1) aldri gjør noe galt, eller 2) gjør feil, men skyver dem under teppet og nekter for dem.

Mange av dagens såkalte forbilder har, for eksempel, tatt plastisk kirurgi. Har man tatt plastisk kirurgi havner man automatisk på «dårlig forbilde»-listen. Av uante årsaker er plastisk kirurgi fyfy, og aller helst skal man ikke engang tenke tanken på å gjøre brystene større, nesa mindre, eller fikse hva enn man måtte ha av komplekser. Man skal rett og slett bare være fornøyd med det man er født med, eller ‘lære seg å leve med’ det – uansett hvor mange timer hos psykolog det eventuelt måtte ta, eller hvilke krokben det setter for en i hverdagen. Kanskje vil man, for eksempel, ikke fotograferes i profil. Et godt forbilde skal altså bare akseptere at dette er noe de er ukomfortable med, og aldri tenke tanken på å fikse ‘problemet’.

Har man først gått på smellen og fikset sine utseenderelaterte komplekser med en operasjon eller to, kan man komme seg bort fra «dårlig forbilde»-listen ved å lyve om det. Si at nei, nei, man har absolutt ikke lagt seg under kniven. Påstå at man bare ‘vokste til’ etterhvert som man ble eldre, at det er sminketriks, resultater av trening, kosthold, eller hva enn man kan komme på, og på den måte skape et veldig urealistisk bilde av virkeligheten for sine følgere. Helt ærlig, hvor mange av oss hadde ikke lyst til å hive oss på treningssenteret da vi hørte at Sophie Elise hadde trent seg til større rumpe? Helt til vi fant ut av «treningen» ble gjort i narkose i Istanbul. Hadde hun aldri gått ut med at rumpa var operert, ville mang en tenåring blitt veldig skuffet over at Kardashian-rumpa uteble uansett hvor hardt de trente.

Jeg kommer aldri til å forstå hele denne ‘godt forbilde’-greia. For meg er et godt forbilde noen som er menneskelig. Noen som har både gode, og dårlige, perioder i livet, og som ikke legger skjul på det. Noen som er ærlige om hva de plages med, og hva de eventuelt har gjort for å fikse det. Noen man kan stole på. Å lure folk til å tro at noen rett og slett bare er født med et plettfritt utseende, aldri har dårlige dager, aldri tviler på seg selv og aldri opplever kjipe ting, er en farlig ting å gjøre. Hvor mislykket føler man seg ikke da, når man selv sitter der med flat ræv, tjue kviser i trynet, traumer og depresjon, og lures til å tro at dette ikke er normalt? Personlig tenker jeg det er bedre for psyken å vite at de plettfrie forbildene våre er født akkurat like menneskelige som du og jeg, og at de også har hatt sine komplekser, kjipe opplevelser og dårlige dager.

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: