Innleggelse, dag 5

Så har vi kommet hit. Søndag. Ukens siste dag, og min aller siste natt innlagt her på institusjonen. Gradvis kommer de usikre følelsene snikende. Kommer jeg til å klare dette – det å reise hjem? Vil det gå bra? Eller kommer jeg til å fucke opp alt og ødelegge mitt eget liv, som så mange ganger før? Så mange spørsmål i hodet, så mye å gruble på…

Det var skinkestek til middag i dag.

Etter middag gikk jeg meg en gåtur sammen med en av de ansatte da jeg møtte denne lille pusen som så gjerne ville ha kos. Jeg ble fortalt at han pleier å luske rundt her, og de er ikke helt sikre på hvem som faktisk eier den.

Etter å ha kost litt med katten fant jeg ut at han har en del sår på kroppen. Det mangler litt pels bak på det ene benet, han har en stor knute i nakken som han ikke ville la meg ta på, og i øret hadde det satt seg en flått. Jeg spurte rett ut om de var sikre på at han faktisk hadde et hjem i det hele tatt, og det var de. Så jeg fjernet flåtten, ga ham masse kos, og … Vel, håpet på det beste. Hva annet kan man gjøre, liksom?

Resten av kvelden har i stor grad gått til å spille kort. Sjokoladekake ble det også servert.

Etter dette blogginnlegget skal jeg ta fatt på pakkingen, og deretter bruke resten av kvelden til å vurdere om jeg faktisk er klar til å reise hjem eller ikke. Jeg har en samtale med legen i morgen før jeg reiser, så det er enda ikke for sent å spørre om det er mulig å få bli her litt lengre, men samtidig vil jeg ikke oppta plassen til andre som trenger den mer enn meg. Dessuten tror jeg neppe jeg kommer til å bli noe særlig mer klar uansett hvor lenge jeg eventuelt er her. Det er nok bare nerver.

Del

2 Kommentarer

  1. Ellis
    6. april 2020 / 18:05

    Jeg skrev en laaang kommentar under innlegget om sjalusi, men den forsvant visst🤔 prøver igjen! Syns det er utrolig spennende at du får hjelp med sjalusi, jeg sliter og har alltid slitt utrolig mye med sykelig sjalusi selv men sitter så sykt langt inne og skulle involvere folk utenfra – er liksom en helt egen skam tilhørende til det å være sykelig sjalu, og jeg føler sjeldent at noen forstår hvor utrolig vondt det er å være den som faktisk sitter med følelsen – selvom det så klart er vondt for partner som aldri har gjort noe som helst galt (i alle fall i mitt tilfelle).. er så spent på om du syns det hjelper på sikt🤞🏻Jeg har lest bloggen din i mange år, og husker godt når det ble slutt med xen din, og vil bare si at jeg ikke syns det er unaturlig at det du opplevde med han har skapt ringvirkninger hos deg.. Syns du er så tøff som deler dette, og jeg heier masse på deg ♥️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: