Du kan ha kjøpt kattepels uten å vite det

Mens vi nordmenn skiller tydelig mellom hvilke dyr som er kjæledyr, hvilke som er til mat og hvilke som skal pryde jakker og luer, eksisterer ikke disse skillene i Asia. I Kina, for eksempel, er det ikke uvanlig at folk får frastjålet katten eller hunden sin, bare for å finne den igjen på menyen til sin lokale restaurant en stund senere – eller i klesbutikken, hengende på en vest. 

Kina har ingen lover for dyrevelferd. Derfor er normal praksis å mishandle dyrene både før – og under slakten. Ikke bare er det lovlig, det er også anbefalt; I følge gammel kinesisk overtro smaker nemlig kjøttet best dersom dyret har lidd en smertefull død. Derfor blir dyrene gjerne slått, sparket og torturert på de verst tenkelige måter før de kokes eller stekes levende. Ved de mer fancy restaurantene i Kina har man gjerne katter og hunder stående i bur utenfor restauranten slik at gjestene selv kan velge hvilken de vil få servert i løpet av kvelden.

Og det stopper ikke der. Om du trodde den kinesiske kjøttindustrien var fæl, er pelsfarmene er hakket verre. Dyrene blir presset sammen i små bur hvor de i mange tilfeller ikke har mulighet til å bevege seg i det hele tatt. Slik står de flere dager i strekk, uten skydd fra stekende sol eller høljende regn. Gammel overtro skal ha det til at pelsen holder seg fin lengre dersom den kuttes av dyret mens det ennå er ved bevissthet, så før de får huden fjernet, blir kattene kastet på gulvet og slått med metallstenger. Dette er for å brekke benene i kroppen deres, slik at de ikke har mulighet til å forsvare seg. Noen blir hengt eller kvalt med metallsnor.

Dyrene er ved full bevissthet når huden skjæres av. Er de fremdeles i stand til å kjempe for livet, blir halsen eller hodet trampet på. Etter at huden er fjernet, blir de kastet på gulvet, hvor de ligger og gisper etter luft til de blør ut. Dette tar normalt sett 5-10 minutter.

Kina er verdens største eksportør av pels og skinnprodukter. Nettopp fordi landet ikke har noen lov om dyrevelferd er det å drive pelsfarm en svært lønnsom business for kineserne. Ved å holde produksjonskostnadene lavere enn det de fleste andre land med strengere lover er i stand til,  og selge produktene internasjonalt, tjener de også optimalt.

Ettersom salg av katte – og hundeskinn er forbudt i de fleste andre land, så som Norge, Sverige, USA m.fl, blir produktene ofte feilmerket for å skjule hva slags dyr de faktisk kommer fra.  «Asian jackal», «asiatic racoonwolf», «asian wolf», «corsak», «corsak fox», «dogaskin», «finnracoon», «sobaki», «gae wolf», «gubi», «murmanski», «nakhon», «pemmern wolf», «kou pi» og «special skin» er noen av navnene asiatene bruker på hunde – og kattepels. Mange merker dem også som «lamb skin», «fox fur» etc selv om produktene verken er lam eller rev.

Hunde – og katteskinn/pels brukes gjerne i skinnhansker (både med og uten pels), skinnsko, belter, vesker, på hette, jakker, vester, som dusk på luer, og – ja, til og med på leketøy til katter og hunder.

Det er også verd å ha i bakhodet at mange land kjøper billig skinn og pels fra Kina, så selv om et produkt er merket med «made in Canada», USA, Australia etc, kan selve skinnet/pelsen komme fra Kina og være noe helt annet enn det merkelappen tilsier.

Del på

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: