Bilder fra 30årsdagen

Brått var det der: tallet 30. Om vi spoler elleve år tilbake i tid, kan jeg minnes en ettermiddag jeg og Tine satt og pratet om dèt. Om hvordan livet skulle bli når vi var tredve. Jeg syntes det var gammelt, den gang. Tanken på å skulle gidde å leve til jeg var tredve var fjern for meg. Jeg mener, var jeg ikke lykkelig gift innen 25 skulle jeg jo finne frem tauet. Men tiden gikk. Jeg ble eldre. Livet ble bedre. Jeg fant en grunn til å gidde. Og brått satt jeg der med tallet 30 lysende mot meg. Og jeg tenkte: «jøss, hvem skulle trodd?».

Jeg inviterte gamle venner og kjente for å feire. Tine og søsteren hennes, for eksempel, hadde jeg ikke sett på elleve år. Men det er det som er fint med venner; selv etter en evighet finnes de der.

Jeg ålte meg inn i en kjole som var akkurat to nummer for liten med hjelp av hold in-undertøy. «Hvorfor ikke bare kjøpe en kjole som faktisk passet?», tenker du kanskje. Svaret er enkelt: jeg ville ha denne, og det var kun èn størrelse igjen. Legger jeg godviljen til, kan jeg skvise meg inn i nesten hvilken størrelse som helst.

Tine: er den litt sarkastisk, den teksten der?
meg: trikset er å kun lese de røde bokstavene.

Det ble en hyggelig kveld med mange fine folk, god mat, artige samtaler og gøyale drinker. Slik en bursdag skal være.

I bakgrunnen lød «highway to hell». Jeg syntes liksom det passet seg.

Hjemmemikset drink à la yours truly.

Lilly: Tretti er det nye tjue, er det ikke det da?
meg: meh, mer «tretti er det nye ni hundre» føles det som.

Så, jeg er 30. Hvor veien går herfra, aner jeg ikke. Tiden vil vise. Kanskje kommer et lignende innlegg om ti år. Kanskje ikke. Kanskje har jeg innen fylte 40 oppnådd alt jeg ville – eller absolutt ingenting av det.

Del på

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: