Dette har skjedd siden sist

God morgen.

Det er… Flere måneder siden siste oppdatering. Jeg hadde egentlig tenkt å legge ned hele bloggeriet uten å ta farvel med dere, etter ønske fra min samboer. Som dere kanskje husker var det lenge en plan at vi skulle finne tilbake til hverandre igjen i sommer. Dere husker muligens også at jeg skrev for en stund tilbake at det kanskje ikke ble noe av likevel, men vi hadde en god håndfull samtaler rundt dette, og jeg var under den oppfatning om at vi begge landet på at jo, vi skulle da i det minste forsøke, selv om det ikke nødvendigvis kom til å bli vellykket.

Det ble varmt i været og sommeren snek seg nærmere. Mai ble til juni, og min samboer begynte å ta opp kontakten med stadig flere venner. Jeg var glad til, selv om jeg syntes det var litt ukult at han ville treffe venninnene sine uten meg fordi han ble så stresset av å ha meg i nærheten. Men, man må akseptere ting. Så mens han traff venninner – som bare var venninner – var jeg ute på gåturer, på kjøretur med min egen venninne, eller på hotell.

Så kom en morgen i juni. Jeg hadde sovet på hotell, han hentet meg, og i bilen spurte jeg ham for tull, slik jeg så ofte gjorde: «Så, ble det no på deg a?». For første gang svarte han ja. Jeg stivnet. En av disse jentene som bare var ei venninne, var plutselig blitt litt mer. Han fortalte meg at han var interessert i henne. At han ikke angret på det som hadde skjedd.

Jeg? Jeg angret på hele min eksistens. På alle mine følelser.

Vi dro hjem, og senere samme kveld ble jeg sendt ut på gåtur. Han skulle ha henne på besøk.. Igjen. Jeg skal ikke påsto jeg gikk stille. Eller frivillig. Eller fornøyd. Jeg var rasende. Jeg hadde nettopp tilbrakt hele natten på hotell, og nå fikk jeg kun være hjemme et par timer før jeg måtte ut på gåtur fordi han skulle ha besøk av sin nye sexpartner? Jeg gikk, uvillig, og kom hjem til å finne ut at de hadde hatt seg i sengen min.

Jeg sendte henne en melding på facebook. Noe om at det var jævlig egoistisk å knulle fyren jeg hadde følelser for, i mitt eget hjem, i min egen seng. Hun svarte ikke, noe som bare gjorde meg enda mer forbannet.

Og så… Kom selvmordstankene. Det evige spørsmål om hvorfor slike ting alltid skjer meg. Hvorfor er det alltid jeg som blir dumpet? Hvorfor er det alltid slik at så fort noen andre dukker opp, mister jeg all verdi i øynene til personen jeg elsker? Jeg innså at det var nok nå. Jeg hadde gitt livet 30 år og åtte måneder. Det var ikke blitt bedre til nå. Det kom antagelig aldri til å bli det. Det var på tide å gi slipp nå, slutte å håpe på kjærligheten, slutte å håpe på bedre dager. Innse at så lenge jeg holdt meg selv i live, ville jeg bare fortsette å oppleve ting som rev i sjelen. Så jeg gikk til sengs, et siste forsøk på å «våkne opp og føle meg bedre i morgen». Jeg våknet opp neste morgen, og følte meg ikke bedre. Jeg skrev et siste innlegg på facebook.  En beklagelse for at jeg, som menneske, til tider tok valg som såret mennesker. En beklagelse til min samboer for at jeg ikke hadde vært noen god kjæreste, og en beklagelse til lillesøster for at jeg ikke lengre ønsket å leve.

Og slik endte jeg opp akuttinnlagt igjen. Nok en gang var jeg blitt lagt inn fordi livet var for hardt for meg. Fordi jeg ikke taklet det, og ikke lengre ville leve. Jeg hadde ingen livsgnist. I løpet av mitt syv dager lange opphold, spiste jeg nøytaktig èn ting: et halvt knekkebrød, første dag. På den tredje eller fjerde dagen slo alt seg av. Fra å føle alt for mye, følte jeg plutselig ingenting lengre. Fra å være så full av smerte, var jeg plutselig helt tom innvendig. Jeg nøt det, det å ikke føle. Det å ikke bry meg, verken om meg selv, om ham eller andre mennesker. Jeg sminket meg, sosialiserte litt, pratet med noen folk og fant ut at de var ganske trivelige, fant meg en fyr fra Hønefoss som jeg flørtet litt med… Livet var fint, forsto jeg, så lenge man ikke følte noe som helst. Espen fortalte meg over telefon at han hadde blitt sammen med jenta. Jeg gråt ikke. Jeg følte ikke noe smerte eller sorg. «Så fint!», svarte jeg bare. Smilte litt, til og med, selv om jeg ikke skal lyve på meg at jeg faktisk var oppriktig begeistret. Jeg var ikke det. Jeg var bare tom for følelser. No more fucks to give, som det heter seg på engelsk.

Da jeg kom hjem hadde jeg gått ned ti kilo. Den første følelsen som kom tilbake, var sinne. Jeg ble rasende en kveld min samboer tok med kjæresten hjem for å se film. Jeg ville ikke ha henne i huset mitt. Ville ikke at han skulle sitte og holde rundt en annen jente i min sofa. Han trodde jeg var sjalu. Jeg var ikke det. Jeg var bare fryktelig forbannet over mangelen på respekt. Jeg hadde, tross alt, nettopp vært innlagt fordi jeg ville dø på grunn av hele dette ny kjæreste-opplegget, og der satt han plutselig i sofaen min og holdt rundt henne? Jeg mener, VIRKELIG!? Jeg skrek et par mindre fine ord om at dersom de to fant veien til soverommet mitt kom jeg til å skyte dem begge to. Tomme trusler, selvsagt; jeg eier ikke våpen.

Det ble helg, og han skulle ha frøkna på overnatting. Jeg kunne være hjemme og bevitne hele faenskapet, eller jeg kunne ta meg en tur et sted – kanskje til han der «fyren min» i Hønefoss. Jeg valgte å ta meg en tur til Sørlandet for å treffe søsteren min, gubben hennes og niesen min.

Jeg hadde noen fine dager på Sørlandet, med mye skravling, god mat, og til og med en tur på stranda. Jeg er, som dere vet fra før av, et menneske som egentlig ikke går på stranden i frykt for at folk skal forveksle meg med en strandet hval, men denne gangen brydde jeg meg ikke. Å dra til sørlandet var veldig fint på mange måter, men det gjorde også at hele følelsesspekteret slo seg på igjen. Å komme hjem og se at sengetøyet ikke var byttet og at frøknas klær lå i sengen, var derfor ikke det jeg vil kategorisere som en «hyggelig overraskelse». Jeg mener, faen heller? Men jeg er da tross alt litt eldre enn fem år, så jeg byttet sengetøyet selv, og gjorde ikke noe store greier ut av det. Ble litt smålig irritert da han forklarte at jeg måtte vaske dyna, for den hadde Argentina (katta) pisset i. Jeg har alltid vært nøye på å lukke døra til soverommet nettopp for å unngå at kattene klorer på sengen eller pisser i sengetøyet. Jeg hev dyna i vaskemaskinen, bjeffet litt om idioti, og lot det passere.

Bilen til Espen gikk til helvete en kveld, så han har fått låne min til å hente jenta si. For et par dager siden kom den tilbake seende slik ut:


Jeg ble… Irritert. Ikke rasende, men irritert nok at jeg henvendte meg direkte til kjæresten hans og skulle ha nummeret til mennesket som hadde slått inn ruta. Hun hadde det ikke, så jeg fikk navnet hans og søkte det opp. Forsøkte å ringe, men telefonen var sperret. Fyren hadde slått inn ruta med jernrør og truffet Espen i hodet. Sistnevnte måtte derfor på legevakten for å sjekke et kutt ved tinningen. Mens han var der, fikk jeg og frøkna hans tid til å prate litt, og jeg fant ut at hun faktisk var ganske hyggelig. Dette hadde riktignok Espen sagt tidligere, da han hadde et ønske om at vi to skulle bli venninner, men jeg hadde ikke hatt lyst til å hilse på henne fordi.. Vel, fordi jeg er veldig teit, rett og slett.

Ut over dette, har det ikke skjedd stort. Jeg er på leting etter nytt bosted, naturligvis, da det å bo under samme tak med en ekskjæreste som har ny kjæreste ikke akkurat var det jeg hadde forestilt meg da vi flyttet sammen. Om jeg synes det er forbannet surt å gå fra å eie eget hus til å bli «kicka ut» og måtte leie? Yes, men sånn er livet.

Del på

11 Kommentarer

  1. A
    23. juni 2021 / 21:17

    Å, herlighet, jeg får så vondt av deg! De følelsene du har hatt, både sinne og tristhet er jo helt naturlig å kjenne på med de opplevelsene. Og så mye respektløshet mot deg, jeg blir helt paff!! Det er så ufortjent.

    Det var for øvrig fint å få en oppdatering fra deg, og det var godt å høre at du har hatt noe fint i det siste også, som den turen til Sørlandet. Håper det er bare fine stunder og gode mennesker rundt deg fremover, og at det ordner seg med bosituasjonen så fort som mulig. Ønsker deg alt godt <3

    PS! Du er nydelig og verdifull!

    • livingdoll
      Forfatter
      26. juni 2021 / 10:35

      Takk for det <3 Ja, får håpe jeg får noe eget fortest mulig, så jeg kan komme meg ut av dette sirkuset vi har gående nå! xD

  2. Alex
    24. juni 2021 / 10:34

    Sier meg bare enig med alt over her 🔝
    Og glad for å se deg tilbake, tross alt!

    • livingdoll
      Forfatter
      26. juni 2021 / 10:34

      Takk <3 Hyggelig å høre 😀

  3. Vic
    25. juni 2021 / 02:26

    HVA Faen!! Dette må du ikke finne deg i! Det er jo helt sykt! Du fortjener ti tusen ganger bedre enn dette!

    • livingdoll
      Forfatter
      26. juni 2021 / 10:34

      Takk <3

    • 7. juli 2021 / 19:17

      Helt enig med gode Vic her!: du fortjener SYKT mye bedre!

      Håper du får kommet deg ut og til eget sted ganske smart. Og at livet generelt blir mye snillere med deg fremover!

      Har selv nettopp flyttet fra noen som ikke har vært bare bra for meg i det siste. Håper og tror at du snart vil få gjort det samme 💜

  4. Maia
    26. juni 2021 / 17:07

    Har savnet bloggen din, fint og høre fra deg!
    Håper du får en fin sommer, og at ting snur for deg. Husk at du er verdifull!

    • livingdoll
      Forfatter
      26. juni 2021 / 18:01

      Takk for det <3

  5. 27. juni 2021 / 09:55

    Jeg får helt mageknip av å lese dette.. håper virkelig du finner deg et annet bosted fort, for det her må du bare komme deg bort fra! Nå er det nok dritt!

    Jeg har savnet deg her på bloggen <3 Tenker på deg.

  6. Ellis
    1. juli 2021 / 00:40

    Hva i alle dager? Hva slags menneske er det eksen din er egentlig? Du fortjener så utrolig mye bedre, og den dritten der kunne kunnet hvem som helst. Kaste deg ut av eget hjem, hvem faen tror han at han er egentlig? Jeg er sjokkert! Og hun dama også, som er komfortabel med hele situasjonen.. 100% søppel, begge to. Du utrolig sterk, helt vanvittig! Stay strong 💖 ønsker deg alt godt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: