Derfor vil jeg ikke ha barn

Det har alltid fascinert meg hvordan samfunnet nærmest krever at mennesker som har valgt å ikke få barn, skal være veldig anti-barn.
Jeg er en av dem som med hundre prosent sikkerhet kan si at jeg aldri kommer til å få barn. Ikke fordi jeg hater barn, for det gjør jeg ikke. Heller ikke fordi jeg mener barn er djevelens verk, for det mener jeg absolutt ikke. Årsaken til at jeg har valgt å ikke få barn er rett og slett så enkel som: jeg har aldri ønsket meg barn.

Jeg lekte aldri med dukker som liten, jeg var aldri en av dem som syntes babyer var «sååå søte», og jeg var aldri en av dem som hadde lyst til å sitte barnevakt eller holde noens unge. De få gangene jeg har holdt en baby har jeg aldri tenkt at dette er livets mirakel. Mine tanker har gått mer i retning av «please ikke gulp på meg».

Jeg er ikke en av dem som stopper opp og begynner å plapre på babyspråk med fremmede småbarn. Jeg er en av dem som glaner på telefonen min og ber til høyere makter om at miniatyrmennesket ikke starter en konsert som river i ørene.

De gangene jeg har tenkt på fremtiden min og hvilke drømmer jeg har for den, har drømmene aldri inkludert ni måneders bowlingkulemage med dårlig blærekontroll. Aldri har jeg tenkt at det kunne være artig å presse noe i melonstørrelse ut av underlivet. Aldri har jeg ligget våken om natten og savnet lyden av barneskrik eller tenkt at jeg virkelig skulle ønske jeg måtte opp og bytte en full bleie.

Av alle de store valgene man kan ta i livet, er barn den eneste man ikke kan angre på.
Man kan gjøre det slutt med en partner og man kan skille seg fra en ektefelle. Man kan selge et hus og man kan slutte i en jobb. Man kan fjerne en tatovering med laser og man kan gro ut hår. Men man kan ikke dytte ungen tilbake dit den kom fra etter et års tid og si man ikke har lyst på barn likevel.

Så man bør være veldig, veldig sikker på at det å få barn virkelig er noe man har veldig, veldig lyst til. Og jeg? Jeg har aldri følt det minste snev av ønske om å få barn.

Folk sier man endrer seg når man finner noen man elsker, når man blir eldre, eller når man sitter der med en positiv test i hånden. Jeg har vært i lange forhold, og jeg har hatt positiv test i hånden, men jeg har aldri ønsket meg barn. Å se «gravid» på testen har aldri vært drømmen; det har vært marerittet, og det er det fremdeles, selv i en alder av snart 31.

Del på

5 Kommentarer

  1. Alex
    7. september 2021 / 12:16

    Kjenner meg igjen i alt( bortsett fra å ha hatt en positiv test, da) Har likevel gitt det noen forsøk etter jeg ble gift , men nå kan jeg ikke få + vil forsåvidt ikke ha, så… win/win 😅

    • livingdoll
      Forfatter
      7. september 2021 / 12:21

      Kan ikke få jeg heller, så da er vi i samme båt 🙂

  2. Sol
    7. september 2021 / 13:07

    Same, synes det er fint at folk snakker om det så man slipper å føle seg unormal

    • livingdoll
      Forfatter
      7. september 2021 / 15:13

      <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: