Ser huden din ut som på bildet nedenfor? I så fall: «gratulerer», du har fet hud – eller i beste fall kombinert hudtype. Store porer på kinnene, mørke prikker på nesen, og en fet glans i ansiktet som får deg til å se ut som du har løpt maraton selv om du egentlig bare har gått fra toalettet til speilet, er noen av tingene som er typisk for mennesker med fet hud. Andre ting man gjerne opplever med denne hudtypen, er at foundation ofte sklir rett av eller blir flekkete og stygg etter svært kort tid, og at primer eller setting spray sjelden har noen nevneverdig god effekt.

Kort og greit: hudtypen din suger. Jeg vet, fordi jeg har denne hudtypen selv. Opp igjennom årenes løp har jeg brukt mye tid og penger på å finne ut hva som funker og hva som ikke funker for huden min, og tenkte derfor dele noen tips med dere.

01 ♥ ANTIPERSPIRANT ISTEDENFOR PRIMER
Det finnes to typer deodorant: deodorant, som inneholder parfyme for å dekke over/skjule vond lukt, og antiperspirant som holder det aktuelle området (som oftest armhulen) tørt og hindrer olje og svette fra å skape vond lukt. Folk flest vet ikke forskjellen. Nå gjør heldigvis du det. En annen ting folk flest ikke vet, er at antiperspirant er supert å bruke i ansiktet dersom man har fet hud. Den holder nemlig oljen unna, og dermed sitter sminken din bedre og lengre. Man bør kanskje ikke kline et armhuleprodukt i ansiktet daglig, men en sjelden gang i ny og ne når det virkelig gjelder, er det et supert triks å ha. Selv bruker jeg Cosmica’s rosa, uparfymerte ‘cream’ antiperspirant som selges hos de fleste apotek til ca 60-70 kr.

02 ♥ PUDDERFOUNDATION ISTEDENFOR FOUNDATION
Som nevnt innledningsvis; å finne en foundation som faktisk ser bra ut på fet hud i lengre enn to sekunder, er et sant mareritt. En av de ytterst få som faktisk gjør det, er Too Faced sin ‘born this way’-foundation. Den selges ikke i butikk her i Norge, og må bestilles fra utlandet, noe som betyr at de ca 350-ish kronene foundationen koster fort blir enda dyrere, da det kommer både frakt og momskostnader. Et betydelig billigere alternativ, er å gå for pudderfoundation. Pudderfoundation er supert for oss med fet hud, ettersom pudderet suger opp oljen i huden. Selv bruker jeg MakeupMekka’s ‘hello pretty’ powder foundation.

03 ♥ ANSIKTSRENS
Vi som har fet hud har ekstra lett for å få kviser og hudormer fordi huden vår produserer mer talg enn andre hudtyper. Talg er hudens eget smørningsmiddel, og det er dette som gir den oljete, glinsende looken på huden vår. Talg tetter igjen porene i huden, gjør det vanskeligere for huden å puste, noe som fører til at vi får kviser, hudormer, blackheads og forstørrede porer. Derfor er det ekstra viktig å rense huden jevnlig. Like viktig er det å huske på at ikke alle hudpleieprodukter fungerer for alle hudtyper. Selv bruker jeg Garnier Pure Active 3 in 1 ansiktsrens, som man får kjøpt på de fleste dagligvarebutikker. Det er en slags hvit leire som også inneholder små korn som peeler huden og dermed fjerner dritt som har samlet seg opp i løpet av natten. Den fungerer helt supert, både når det kommer til å fjerne ‘oljeglansen’ i ansiktet uten å tørke ut huden, og å gjøre porene mindre synlig.

04 ♥ IKKE PRØV Å ENDRE HUDTYPEN DIN
Du har kanskje vært inne på tanken at ting ville vært enklere dersom du hadde en annen – tørrere – hudtype? Og kanskje har du også fått for deg at det er en god idè å forsøke å dehydrere huden? I så fall er du ikke alene. Jeg har vært der, jeg også. Resultatet? Ikke noe å skryte av. En tørr og dehydrert hud er en hud som fort mister spenst og elastisitet, noe som igjen gir linjer og rynker, spesielt rundt munnen og øynene. Tørrhetslinjer kaller man dem, fordi de er forårsaket nettopp på grunn av mangel på fuktighet i huden. Den gode nyheten er at de (fleste av dem) fort vil forsvinne igjen når huden gjenopptar sin normale fuktighetsbalanse.

05 ♥ DU TRENGER LIKEVEL FUKTIGHETSKREM
Man skulle kanskje tro at en hudtype som produserer ‘for mye’ fuktighet ikke trenger å bli tilført enda mer fuktighet i form av serum eller kremer, men der tar man feil. Serum og fuktighetskremer inneholder mange ingredienser som selv den feteste hudtypen har god nytte av. Det man derimot bør ha i bakhodet er å unngå tykke, oljebaserte kremer og serum. Velg lette, vannbaserte varianter spesielt tilpasset fet hud.

ChicMe WW

God kveld i stuen. På lørdag dro jeg og Betina med oss hunden Milla og litt drikke bort til Ylifossen her på Ål.

Som jeg har fortalt dere tidligere (her) er dette min nye favorittplass, og vi håpet derfor at det var god temperatur i vannet så vi kunne bade litt.

Det var det dessverre ikke, så det ble bare Milla som var sporty nok til å stå i vannet i mer enn et par sekunder.

Hun syntes nok det var litt kaldt, hun også.

Se så pen Betina er! På bildet ovenfor har vi nettopp blitt enige om at det hadde vært gøy med en fest, og prøver å sjekke på google når polet stenger.

Det viste seg at polet var stengt, men ølsalget rakk vi. Så var det bade å hive på seg kjolen og dra hjem til Betina. Her har hun hjulpet meg på med falske øyevipper. Jeg er helt håpløs på slike ting selv, nemlig.

Vi ble en god håndfull folk hjemme hos Betina, før vi fant ut at det hadde vært artig å stikke ut. Som tenkt, så gjort. Pæddings (til høyre) hadde spanderbuksene på. Sist gang vi fant på noe sprell sammen var for fire år siden, så det var gøy at han endelig ble med ut litt.

Det ble en del drikke. Det dere IKKE ser på dette bildet, er de to brettene med drikke som gikk rett i gulvet tidligere på kvelden. Hehe.

Det var, til min veldig store overraskelse, masse folk ute på fylla. Det ser kanskje ut som dette bildet er tatt sånn midt på ettermiddagen, men her hadde Pers (utestedet) nettopp stengt, og klokken nærmet seg 04:00.

For en stund tilbake ble jeg kontaktet av ei jente i midten av 20-årene. Hun hadde nå begynt å se de første aldringstegnene i ansiktet som følge av ufornuftig solariebruk i tenårene, og lurte på om jeg hadde noen tips til hvordan man bremset videre aldringstegn. Jeg svarte, som sant var, at jeg egentlig ikke hadde det. Jeg vet veldig mye om hvordan man forebygger aldringstegn, men veldig lite om hva man gjør når de først har begynt å vises. Derfor bestemte jeg meg for å undersøke litt, og her er det jeg har å komme med.





Dere  A N E R  seriøst ikke hvor varmt det har vært de siste dagene. I dag morges viste gradestokken hele 41 grader. Førtièn! Ikke at jeg klager, altså. Jeg satt tross alt og surmulet i hele vinter fordi det var kaldt, så nå som varmen endelig har kommet til Norge, skal jeg hvertfall ikke sutre over den.

Uansett: sjekk dette idylliske stedet! Det ligger bare et steinkast (riktignok et ganske langt steinkast..) hjemmefra!

Her skal det bli tilbrakt mange lange dager når det blir litt varmere i vannet. Det kan jeg love dere. For er det noe jeg virkelig har savnet her oppe i Hallingdal, så er det faktisk en ordentlig badeplass. Jeg er jo, som dere vet, oppvokst på sørlandet, med alt det som hører sørlandet til: varm sand under bena, saltvann, sjøstjerner, krabber og så videre, og selv om jeg aldri trodde jeg skulle si det, så har jeg faktisk hatt litt hjemlengsel. Eller, hjemlengsel til stranda, i alle fall. Til måkeskrik, saltvann og varm sand under bena. Strand hotell på Fevik, for dere som vil google barndommen min. Mamma og stefar tok alltid med seg meg og lillesøster dit da vi var små.

Uansett, da jeg så denne fine plassen, kjente jeg at hjemlengselen ble litt mindre. Det er ikke strand hotell, men det er en nydelig plass likevel. Her kan det bli mange fine sommerminner.

Dette bildet er tatt på søndag, da svigermor, Espen og hunden Ronja testet badetemperaturen. Det var litt for kaldt til å legge på svøm ennå, men jeg har absolutt troa på at det blir badevær i år. Skal se det dukker opp bilder av meg på flytemadrass etterhvert. 😉

 

La meg ta dere med tre dager tilbake i tid: Det er tirsdag 2.juni. Det begynner å bli kveld. Terassedøren står åpen, kjæresten sitter på gamingrommet sitt, og selv gjør jeg meg klar til å legge meg for kvelden. Plutselig hører jeg Minsten (den ene katten vår) mjaue høylytt gjentatte ganger fra stuen. Jeg tenker at han nok bare vil ha oppmerksomhet. Han vil ofte det. Han er en typisk mammadalt; dersom han ikke sover, driter eller spiser – så vil han ha oppmerksomhet.  Dèt er selvfølgelig veldig koselig, men ikke når man er så trøtt at man nærmest ser i kryss. Etter fire-fem minutter med uavbrutt mjauing bestemmer jeg meg for at ok, nå får det være nok. Nå kan han ta seg en tur ut.

Jeg går ut i stuen, klar til å løfte ham opp og bære ham ut, men stopper. Rett foran ham ligger det noe lite og brungrått. Det er en liten musunge. Minsten ser på meg med store øyne. Mjauer igjen. Jeg bøyer meg ned og løfter den bittelille musa opp. Den lever, men er så redd at den ikke tørr å bevege på seg. Pulsen dens går kjemperaskt. Jeg holder dette bittelille livet i håndflaten, og bestemmer meg for at jeg skal gjøre det jeg kan for å få den på bedringens vei.

Jeg har ikke noe bur, men finner en stor lykt. Den får gjøre nytten så lenge. Jeg legger litt ukokt ris i bunnen av lykten, som strø. «Hvordan tar man egentlig vare på en slik liten kar?», undrer jeg for meg selv. Som alltid er google min venn og informerer meg om at slike små skapninger skal ha to ting: 1) varme, gjerne i form av en varmepute, og 2) morsmelkerstatning. Her kan både morsmelkerstatning for katter, hunder og mennesker brukes. «Supert», tenker jeg og går igang med mitt lille prosjekt.

Jeg finner frem saks og en gammel onepiece som glidelåsen har gått på. Fra den klipper jeg et passelig stort tøystykke, fyller det med ukokt ris, og syr igjen så fort fingrene mine klarer. Slenger den to minutter i mikroen på 700 watt. Fiks ferdig varmepute à la Jessica. Jeg hiver også inn en solid dose kattehår i «buret», slik at musa kan gjemme seg om den føler behov for det.

«Kan du kjøre meg på butikken?», spør jeg Espen. Forklarer at lillegutt – som muligens er jente, hvem vet? – trenger morsmelkerstatning. Han kjører meg på butikken, jeg kjøper morsmelkestatning på flaske og en pose med forskjellige nøtter, sånn i tilfelle han – musa, altså, ikke Espen – faktisk er stor nok til å spise fast føde.

Musart – get it? Musart istedenfor Mozart – overlever sitt første døgn, og kvikner fort til. Han utforsker buret sitt, jeg filmer en liten videosnutt som jeg poster på instagram, og utover kvelden overrasker han meg også med å drikke vann rett fra skålen sin, knaske nøtter og jafse i seg eplebiten jeg gir ham. Jeg forstår fort at Musart egentlig praktisk talt er voksen, og faktisk kan klare seg greit på egenhånd.

Torsdag fjerde juni bestemmer Espen og jeg oss for at det er på tide han slippes fri. Han hører, tross alt, hjemme i naturen. Og realiteten er at selv om jeg gjerne vil beholde ham for alltid, er det ikke sunt for ham å fortsette å bo i en lykt. Så vi tar med oss lykta med Musart i på kjøretur. Bort fra katter og hus, over brua og frem til skogen bærer det.

Og så lar vi ham gå. Vi ser på mens han tar sine første skritt tilbake til friheten, piler avgårde og graver seg ned i litt lyng. Jeg håper han får det fint der i skogen.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: