Jeg var trøtt da alarmen ringte klokken 08:00, og fremdeles i halvsøvne da de banket på døren en halvtime senere for å si at det var frokost. Vurderte et kort øyeblikk å droppe den, men det endte med at jeg tok tok meg i det og gikk ut likevel. Jeg hadde valgt meg knekkebrød til frokost i dag.

Etter frokost var det tid for samtale med en av de ansatte. Sammen satt vi opp en mestringsplan for hvordan jeg best kan takle situasjoner som normalt ville utløst sjalusi. Vi pratet en del om viktigheten av å kunne formidle følelsene sine på riktig måte, ved å bruke jeg-form («jeg føler», «jeg synes») fremfor du-form («du må(ikke)», «du kan (ikke)» og tilsvarende) og på den måten unngå at partneren føler seg verbalt angrepet. Vi pratet også litt om hvordan jeg kan få disse vonde følelsene og tankene litt på avstand, for eksempel ved å gå meg en tur med hunden, trene, rett og slett legge fokuset mitt på noe annet, og å være kritisk til mine egne tanker. Vurdere om de tankene og følelsene jeg får når jeg blir sjalu faktisk er reelle, om jeg har noe grunnlag for å tro det verste osv. Jeg føler jeg har lært mye nyttig i dag som jeg kan ta med meg videre der hjemme.

Torsdager er handledager her på institusjonen, så etter lunsj tok vi turen til Vik.

Dette hadde jeg faktisk sett veldig frem til, i og med at jeg hadde glemt både tannkrem og q-tips hjemme. Rart hvor mye man savner slike ting når de ikke er der. Jeg sørget også for å få kjøpt meg en ansiktsrens mens jeg først var innom butikken.

Senere på kvelden, etter kveldsmat klokken 18:30, gikk jeg meg en tur. Jeg hadde sett noen flotte hester og en spesiell type okse da vi kjørte forbi tidligere på dagen, og hadde lyst til å ta bilder av dem. Oksene viste seg å være for langt unna til å bli tatt bilde av, men her ser dere i alle fall hestene. Litt mørkt bilde, men det får bare gå. Forhåpentligvis får jeg tatt noen bedre bilder i morgen.

Helt til slutt byr jeg på en liten selfie fra nevnte gåtur.

Som dere ser trenger håret en vask, så kveldens planer er en tur i dusjen, en tannpuss og så leggetid.

ChicMe WW

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk for alle fine kommentarer, både her på bloggen og via facebook. Dere er gull! ❤️

Dagen startet allerede 08:30. Da var det frokost. Vanligvis har de buffè stående fremme, men på grunn av Corona-viruset har de gjort det slik at man heller forteller hva man vil ha, og så lager de det nede på kjøkkenet og tar det med opp til deg. Jeg valgte cornflakes og eplejuice. Som dere kan se, er alt veldig hygienisk, med plast over både glasset og melken. Det var også lokk over selve cornflakes’en, men det tok jeg av før bildet ble tatt.

Etterpå var det tilbake på rommet. Jeg benyttet tiden til å henge opp noen klær i klesskapet.

Ikke lenge etterpå fikk jeg noen papirer å fylle ut. Dette er en type papirer de gir til alle som legges inn, og som omfatter alt fra psykiske problemer (angst, depresjon etc) til eventuell rus/narkotikaavhengighet.

Etter dette fulgte en samtale med lege. Her snakket vi litt om årsaken til at jeg var lagt inn, hva som eventuelt kunne ha utløst/trigget problemene mine, hvor lenge jeg skal være her, og om hvilken hjelp som kan tilbys meg når jeg skal hjem igjen. Det ble bestemt at jeg i første omgang er her frem til mandag, og så ser vi an om det er behov for lengre opphold etter det. På akuttmottaket, hvor jeg er, kan man maksimalt være i fjorten dager før man eventuelt legges inn et annet sted for lengre opphold.

Etter samtale med legen var det tilbake på rommet og vente på nye papirer. Denne gangen en graf som baserer seg på svarene jeg ga på spørsmålsarkene. Grafen viste hvor høyt jeg scorer på de forskjellige problemstillingene. Jeg er litt usikker på om jeg ønsker å legge den ut på bloggen, men i korte trekk viser den at jeg scorer langt over gjennomsnittet på både sårbarhet, depresjon, angst (både fobisk og vanlig), mistenksomhet og adskillelse. Sårbarhet, depresjon og angst er vel egentlig selvforklarende. Mistenksomhet betyr at jeg har problemer med å stole på andre mennesker, og adskillelse betyr at jeg har en sterk frykt for å bli forlatt.

På grunn av vondt i magen droppet jeg middagen klokken 16, og benyttet heller tiden til å sove litt. Jeg stilte imidlertid til kveldsmat, og valgte meg to knekkebrød med smør på, og et glass appelsinjuice.

Etter kveldsmat spilte jeg litt kort med en av de andre som er innlagt, samt en av de ansatte. Det er ganske få innlagte her nå på grunn av Coronaviruset, men jeg har i alle fall sett to.

Klokken 23 skal det være stille, og ettersom klokken nå er 23:24, tenker jeg det er på tide å ta kvelden. Vi blogges i morgen! 🙂

God morgen!
De fleste av dere vet nok at jeg har hatt det mye vondt og vanskelig i lengre tid. Samboeren satte omsider ned foten og sa at NÅ var det nok; nå måtte jeg skaffe meg hjelp. Så jeg bestilte meg en legetime, og fikk time allerede neste morgen.

Det var i går.

Jeg møtte på legekontoret 08:30. På forhånd hadde jeg innstilt meg på at dette ville bli vanskelig. Man hører jo så ofte om hvor dårlig det norske helsesystemet er, og om pasienter som ikke blir tatt seriøst. Dèt opplevde heldigvis ikke jeg. Jeg ble tatt seriøst fra første sekund, og henvist videre til psykolog med møte bare noen timer senere. Derfra skulle det vurderes om det var behov for akutt innleggelse.

Det mente psykologen det var. Jeg fikk dra hjem, pakke litt, ta en dusj – og så kjørte Morten meg til innleggelsesstedet. På veien tok vi turen innom svigermor for å levere Ronja (hunden). Hun skal nemlig passe på henne mens jeg er innlagt. Hun hadde også laget en goodiebag til meg som jeg kan kose meg med under oppholdet. Det setter jeg pris på ❤️.

Jeg sov mesteparten av bilturen, og etter et kort møte med personalet, litt informasjon om hva som ventet meg og en liten omvisning, sovnet jeg på rommet jeg var blitt tildelt.

Rommet mitt ser slik ut:

Sengen er steinhard, men det går. Putene er gode.


Egen vask på soverommet skal man ikke klage på.

Til nå har alle jeg har møtt vært utrolig hyggelige og forståelsesfulle, så jeg har absolutt troen på at dette oppholdet kan bli fint og at jeg får den hjelpen jeg trenger.

På grunn av Coronaviruset er de fleste av aktivitetene de vanligvis har her blitt avlyst, noe som i bunn og grunn betyr at det blir mye tid på rommet – som igjen betyr at jeg har tid til å blogge hele prosessen. Eller i alle fall deler av den.

Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Jeg har aldri hatt så dårlig selvtillit som nå. Vel, kanskje da jeg gikk på skolen for godt over ti år siden, men etter fylte 20? Nope.

I disse dager føler jeg meg rett og slett helt … Verdiløs. Mislykket. Jeg henger meg opp i småting ved eget utseende, som egentlig ikke burde bety noe som helst, men som nå plutselig betyr alt for mye. Som i at jeg ikke liker formen på øynene mine, eller nesen, eller leppene, eller magen, høyden, porene i huden – jeg kan fortsette i det uendelige.

Ikke er det bare utseendet som plager meg, heller; det er alt. Hele min person. De siste årene har det virkelig gått opp for meg hvor bedritent menneske jeg er. Hvor lat jeg er, hvor egoistisk jeg er, hvor dum i hodet jeg er… Jeg kan ingenting, klarer ingenting. Det er ikke slik at jeg er slik fordi jeg vil. For jeg vil ikke. Jeg vil være en bra person, men uansett hvor hardt jeg prøver, ender jeg kun opp med samme resultat. Det er som om jeg forventes å leve opp til noe helt basic, og likevel feiler.

Jeg sover mye om dagen. Ikke alltid fordi jeg er trøtt. Noen ganger fordi jeg ikke orker å fungere. Ikke orker å tenke, ikke orker å føle. Ikke orker å være tilstede i min egen eksistens. Det blir for mye, og jeg må bare pause det. Sette det på vent. Jeg vet at livet er kort, og at jeg kaster det bort ved å ligge der og sove – og dèt gjør alt mye verre.

For jeg vil leve. I alle fall i teorien. Soloppgang, solnedgang, lukten av saltvann, og solen som glitrer på havoverflaten. Is på brygga, og blå himmel. Svømmeturer. Ferier. Reiser. Latter og glede. Vennskap, familie, kjærlighet – endeløs, grenseløs kjærlighet. Lykke. Minner. Nieser og nevøer som blir eldre for hver gang jeg treffer dem. Jeg vil ikke gi slipp. Jeg er grådig, og vil ha alt det fine. Flotte, vakre livet.

Men det er vanskelig, for livet er så mye mer enn bare «i teorien». Livet er gråt og sorg og smerte. Det er usikkerhet. Frykt. Følelsen av å ikke strekke til, ikke duge. Følelsen av å mislykkes. Ikke klare. Følelsen av å eldes. Forventninger man ikke lever opp til. Å holde fast ved det lille man har av ungdommelighet, i en verden som skriker «se til helvete å bli voksen». Følelsen av å ikke passe inn. Følelsen av å være en feiltagelse. Soverom med gardiner foran vinduet, for å stenge verden ute. Ikke orke livet. Realiteten rett i fleisen. Virkeligheten i vrangstrupen. Tårer som renner uten en eneste lyd. Å miste seg selv, ikke lengre vite hvem man egentlig er langt der inne. Å tenke at det beste ville være å ikke våkne den ene dagen, og være takknemlig for at man gjør det den neste. Viten om at man er en byrde på dem man er glad i, og den dårlige samvittigheten over å fortsette å ha dem i livet sitt, fordi man er en egoist.

Redselen for at ingen egentlig bryr seg en døyt uansett.

Visste dere at det hvert eneste år i Norge kastes eller ødelegges minst tre hundre og åttifem tusen tonn med mat?

Det er lett å tenke at det er dagligvarebutikkene, kantiner, hotell og tilsvarende som har skylden, og det stemmer jo delvis ettersom disse til sammen kaster/ødelegger 151 000 tonn, men den aller største skylden har faktisk du og jeg. Vi privatpersoner kaster nemlig 224 000 tonn mat til sammen – hvert eneste år!

Tenk noe så sykt – og ikke minst unødvendig!

Derfor vil jeg komme med et lite tips til dere. Holdbart.no er en nettside som selger mat som dagligvarebutikkene normalt sett ville kastet. Dette kan være på grunn av kort holdbarhet, nytt pakkedesign, at varen er sesongvare (det vil si at dagligvarene kun selger den på èn bestemt tid av året, for eksempel påske – eller julegodteri), eller lignende årsaker.

Ved å handle på holdbart.no får du varene til 20-90% rabatt, samtidig som du redder mat fra å bli kastet. Du gjør noe godt for miljøet ved å motvirke matsvinn, som faktisk står for 8% av globale klimagassutslipp. I 2018 reddet holdbart.no hele 3455 tonn med mat fra å bli kastet, så din (og min) innsats nytter absolutt!

Et ekstra pluss, nå i disse corona-tider, er jo at man slipper å fysisk gå rundt i butikken og plukke varer sammen med andre mennesker. Du simpelthen bare bestiller på internett, og henter ut pakken din på postkontoret. Enkelt og greit, og med minimal menneskekontakt!

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: