Livingdoll

/ 2 Kommentarer

Det har vært en fin sommer. Gradestokken har stort sett vist nærmere tredve grader. Vi har grillet, vi har badet, og vært sammen med familie og venner. Nå går det mot høst, og regnet høljer ned annenhver dag. Bassenget er tømt for sesongen, og sofaputene satt inn.

I dag våknet jeg til bjeffing. Ronja, hunden vår, var voldsomt giret på å ut. Kort tid etterpå hørte jeg det smelle i en bildør utenfor. «Jøss», tenkte jeg der jeg lå, «er’n hjemme allerede?». Jeg ble liggende der og vente på at han skulle komme gående opp trappa. Så ringte det på. «For faen, Espen», tenkte jeg, «bruk nå nøkkelen! Du vet hvor gal Ronja blir når det ringer på døra». Jeg reiste meg opp, dro på meg ei skjorte, og åpnet vinduet.

Der sto en mann i politiuniform.

Umiddelbart forsto jeg hva det dreide seg om. I går ettermiddag fant vi nemlig en hasjplante i hagen. Ettersom vi er lovlydige folk, ringte vi selvsagt politiet, som ga oss beskjed om at de skulle komme og se på den senere – altså i dag.

Så med håret på halv åtte, morgenånde som ikke lignet grisen, og tørre øyne, hev jeg på meg ei bukse og kom meg ut for å prate med politiet og vise dem den mistenkelige planten. De tok på den, luktet på den, og fant ut at det var nok best å ta den med seg for nærmere undersøkelse, selv om de ikke var hundre prosent sikre på at det faktisk var en hasjplante.

I likhet med oss syntes nemlig også politiet det var rart at denne planten bare hadde vokst opp her ut av det blå. Noen må jo ha plantet den. At den dessuten hadde klart å bli såpass stor uten noe form for stell når disse plantene egentlig ikke skal klare å overleve i norsk klima i det hele tatt, var jo – for å bruke politiets ord – imponerende.

Jeg oppga personalia, lot politiet ta bilder av planten, tok noen bilder selv, så hev de den i baksetet på bilen og kjørte avgårde. Jeg tuslet inn, og oppdaget at Ronja hadde pisset ned hele kjøkkengulvet mens jeg var ute. Livet, ass.

 

HAR DERE OPPLEVD NOE LIGNENDE?

/ 2 Kommentarer

Vet dere hvilken dag det er i dag? Vel, åpenbart er det lørdag, men det er ikke det jeg mener. I dag, 17.August, er det de sorte kattenes nasjonaldag. Eller national black cat appreciation day, som er det offisielle navnet. Sorte katter går dessverre gjennom en god del kjipe ting de resterende 364 dagene i året, så at de har fått sin helt egne nasjonaldag hvor de bare skal hylles og settes pris på, synes jeg er kjempestas og vel fortjent! Nedenfor ser dere meg og min egen lille svarting for noen år tilbake. Tenk at den lille krabaten med den enorme personligheten faktisk er blitt åtte år?

La oss feire de sorte kattenes dag ved å oppsummere noen artige – og kanskje ikke fullt så artige – kattefakta:

01.♥ Det var farlig å eie sorte katter i middelalderen. Sorte katter ble forbundet med djevelen, ondskap og hekseri, og man trodde også at hekser kunne omskape seg til sorte katter. Dette førte ikke bare til massedrap på sorte katter, men også det å eie en sort katt kunne i mange tilfeller være nok til at man ble dømt til døden.

02.♥ Selv om de færreste tror på gammel overtro i dag, blir sorte katter fremdeles drept og torturert i såpass stor grad at mange organisasjoner, spesielt i USA, nekter å adoptere ut katter på Halloween (31.oktober) i frykt for kattens ve og vel.

03.♥ I Japansk overtro bringer sorte katter lykke. Det sies at en singel kvinne som skaffer seg en sort katt, vil tiltrekke seg flere menns interesse.

04.♥ Den genetiske mutasjonen som gir katten sort pels, gjør også katten immun mot mange sykdommer, inkludert FIV (katteverdens versjon av HIV)

05.♥ Sorte katter som ligger mye i solen kan endre farge etterhvert som de blir eldre. Solens stråler bryter nemlig ned de sorte fargepigmentene i kattens pels, og gjør at en rødbrunaktig farge kommer til syne.

06.♥ Sorte katter blir oftere avlivet enn katter av andre farger. Dette skyldes at sorte katter er vanskelige å adoptere bort. Ikke på grunn av gammel overtro, men fordi sorte katter er vanskeligere å ta bilder av og folk dermed ikke vil ha dem.  (Jævla instagramgenerasjon…)

.

/ Kommentarer

Hei og hå fra eieren av verdens største lår. Jeg tenkte det var greit å påpeke det selv, så slipper andre å gjøre det. 🙂

De siste dagene har det bare vært regn og elendighet, men i dag skinner solen, så snart skal grillen fyres opp, klærne kastes, og bassenget inntas dersom temperaturen i vannet tillater det. Om noen lurer på bildet ovenfor, så kan jeg bare si det med en gang: det lyver! Joggebuksen min er ikke lilla, den er rosa. Så vet vi det.

Her om dagen la jeg merke til at gamleleiligheten min ligger ute til leie. Husleien er hevet et par hakk og leiligheten har på magisk vis (høhø) fått 10 kvadratmeter ekstra siden sist (jeg mistenker skryt da den ikke ser ut til å være utbygget), men det er absolutt samme, og jeg kan ikke la være å tenke: stakkars folk som roter seg borti det opplegget der. Jeg skal ikke gå i detaljer, men jeg er glad det ikke er meg, eller oss, som må styre med det lengre.

Nå nærmer august seg slutten, og det er snart på tide å dra nedover for å treffe familien igjen. Jeg har omsider bestemt meg for at i løpet av denne måneden _SKAL_ det skje.

/ 6 Kommentarer


Jeg advarte dere på forhånd om at jeg kom til å bli kjip i humøret denne måneden, og nå har jeg altså konkludert med at det er like greit å kaste hele bloggen til helsikke. Jeg vet jo av erfaring at jeg kommer til å angre meg senere, så denne gangen lar jeg være å gi etter for negative tanker, driter i å skrive noe langt farvel til dere, og lar heller bloggen stå. Vi vet jo alle at jeg kommer til å logge inn her i morgen og skrive et nytt innlegg uansett, liksom.

Bh’en er ny. Følte det var på tide å poste nye innkjøp igjen. Om det er interessant for dere, vet jeg jo ikke, men det er i alle fall gøy for meg å dele. Dere finner den her.

Beklager til deg mamma, som helt sikkert setter morgenkaffe’n i halsen når du ser dette bildet. Du kan trøste deg med at jeg ikke viser noe mer enn man ser på stranda en helt vanlig sommerdag uansett 🙂 .

//affiliate

/ 3 Kommentarer


Hei og velkommen til en ny kategori på bloggen. Jeg har et mål om å bli mer personlig her inne, og da passer det seg å dele noen tabulagte meninger. Dem har jeg, som de fleste av dere kanskje vet, ganske mange av.

I dag tenkte jeg vi kunne snakke litt om dette med kjønn. De aller fleste har kanskje fått med seg at det de siste årene har blitt stadig mer populært å dikte opp sitt eget helt unike kjønn og nekte seg blå på at man er verken mann eller kvinne?

Jeg må ærlig si at i mine ører låter dette som et ganske krampeaktig forsøk på å skille seg ut. Misforstå meg ikke; det er ingenting galt i å skille seg ut. Du må for all del kle deg i det du selv vil, høre på den musikken du liker, se det du synes er interessant på tv, og ha dine egne meninger. Det er virkelig null problem i det hele tatt! Det samme gjelder transseksuelle; jeg har ingenting imot mennesker som føler seg mer kvinnlig enn mannlig og som opererer penis om til vagina, eller omvendt. Når man imidlertid begynner å dikte opp helt nye kjønn som ikke finnes og nekter seg blå på at man har mannlig eller kvinnlig kropp, føler jeg det går litt over streken.

Faktum er at man enten er født med en penis (mannlig kjønnsorgan), eller så er man det ikke. Er man ikke født med penis, er man født med vagina (kvinnlig kjønnsorgan). Det finnes ingen mennesker som er født med USB-port, nøkkelhull eller andre kjønnsnøytrale saker der nede, så det kan vi bare legge fra oss med èn gang. At disse menneskene også blir blodig fornærmet om du kommer i skade for å kalle dem ‘han’ eller ‘henne’, og krever å omtales i flertallsform (de/dem), gjør det vanskelig å ta dem seriøst.

Vanligvis bryr jeg meg ikke om folk ønsker å kalle seg verken det ene eller det andre, men når denne nye trenden snur opp ned på hele samfunnet, har det gått for langt. Ordet ‘hen’ har fått sin plass i hverdagen vår, alt skal plutselig gjøres kjønnsnøytralt, stadig flere foreldre gir barna sine kjønnsnøytrale navn og nekter å fortelle andre om det er en gutt eller jente, og flere land er i ferd med å innføre ‘det tredje kjønn’. Selv våre egne, høyst reelle, kjønn har fått en makeover fra helvete; det heter ikke lengre mann eller kvinne, men cis-mann og cis-kvinne (eventuelt transmale-to-female eller transfemale-to-male dersom man er transseksuell).

Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg er en bitter person som ikke kan respektere andre menneskers valg. Jeg skriver det for å peke på hvor farlig denne utviklingen faktisk er. Farlig fordi det er visse forskjeller mellom den feminine og den maskuline kroppen som ikke bør ignoreres. Spesielt for sykehuspersonale er det viktig å vite om du er biologisk mann eller biologisk kvinne før de opererer på deg. At man nå i enkelte land kan krysse av for å være ‘det tredje kjønn’ eller nekte å oppgi biologisk kjønn (fordi det er så fryktelig krenkende), er bokstavelig talt å sette eget liv i fare.

Igjen må jeg minne om at jeg ikke er motstander av transseksuelle.  Om du er mann født i feil kropp, eller kvinne født i feil kropp, er det helt ok for meg. Men når man påstår seg å være noe helt nytt og unikt som ingen andre har hørt om før, og nekter for å være født i en mannlig eller kvinnelig kropp – da er det noe galt et sted. Da snakker vi om en identitetskrise så langt ut på viddene at den bør betegnes som en mental lidelse.

Jeg ønsker ingen mennesker noe vondt og er overhodet ikke ute etter å «ta» noen med dette innlegget, men jeg ønsker heller ikke et samfunn der vi legger puter under armene på de mentalt forstyrrede og spiller med, istedenfor å faktisk gi dem den terapien/medisineringen de trenger.

Er dere enig/uenig?

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: