Livet er fullt av ubesvarte spørsmål: Hvor mange stjerner er det på himmelen? Hvor mange fisker er det i havet? Og så videre.

Det spørsmålet jeg var mest interessert i å finne svar på da jeg natt til 27.mai oppdaget at jeg hadde fått mensen, var: hvor mange tamponger er det plass til i en 29 år gammel vagina?

Årsaken til at jeg lurte var fordi jeg hadde bestilt billett til 06:15-bussen nedover til sørlandet. Dere vet, den som går før butikkene er åpne, har toalett det ikke går an å låse (eller bevege seg på overhodet), og som varer i omtrentlig syv timer.

Alle som er født med kvinnelig underliv vet at man blør som en knivstukken kriger det første døgnet, og at den stakkars lille bomullsproppen man har kjørt opp i det aller helligste må byttes omtrent hvert 30.minutt for å unngå at både truser og bukser farges røde. Så man kan si at klokken 02:00 natt til reisedatoen ikke akkurat var det beste tidspunktet å få besøk av blodbaronen på. Den eneste løsningen jeg kunne tenke meg var å stappe så mange tamponger som mulig opp i fødekanalen og håpe at det gikk greit.

Ekkelt? En smule. Men ikke så ekkelt som å sitte på et bussete med gjennomvåte bukser og se ut som det nettopp har gått av en bombe i nedre mageregion. Livets brutale realitet er nemlig at noen ganger må man faktisk velge mellom to onder.

Så hvor mange tamponger er det pass til i en snart tredve år gammel vagina? Jeg vet ikke. Jeg tok til fornuften og bestemte meg for å ikke reise likevel. Beslutningen var en kombinasjon av overnevnte grunner, kramper fra innerste sirkel av helvete, og det faktum at lillesøsters bil har gått ad undas og hun ikke får brukt den før nye deler er på plass. Hele poenget med turen ned til sørlandet var nemlig at vi skulle rydde ut hjemme hos mamma. Derfor var det like greit å utsette det.

ChicMe WW

I dag på finn.no kunne man finne denne annonsen. For de av dere som ikke kommer til å klikke på linken, la meg kort gjengi hva annonsen handler om: øverst i annonsen finner man 9 forskjellige bilder av kaniner. Prisen er satt til 400 kroner, og i annonsen er det skrevet:

«Elever på Sortland VGS avdeling Kleiva selger kaninunger. Vi som elever på Kleiva har hatt avlsprosjekt på kaniner. Vi fikk kjøpt inn avlskaniner, og plukket ut hvem vi ville avle på. Nå har vi fått et kull på 6 jenter og 2 gutter, som er blandingsrase». Videre står det litt informasjon om når kaninene er født, hvilke rase foreldrene er etc, før annonsen avsluttes med: «Haster med å få solgt, ettersom at de blir slaktekaniner torsdag om de ikke er solgt».

Det er ikke ofte jeg blir sånn skikkelig banne-i-annethvert-ord-forbanna, men akkurat nå er jeg faktisk banne-i-annethvert-ord-forbanna. At en SKOLE kan leke med levende individer på denne måten og oppfordre elevene til å se på dyreliv som bruk og kast gjør meg rett og slett kvalm. Avle på kaniner for så å drepe dem etterpå, bare sånn.. For moroskyld?! Ikke for å være ufin, men jeg håper frøken Corona gir personen som godkjente dette opplegget et langvarig besøk.

Det som provoserer meg mest, er at personen som la ut annonsen på finn gjorde dette på eget initiativ i et forsøk på å redde kaninene. Skolens plan var altså hele veien at kaninene skulle ales opp kun for å drepes.

Er du i nærheten av like forbannet som meg, oppfordrer jeg deg til å kontakte Sortland VGS avdeling Kleiva og si klart ifra hva du synes om denne type læreplan. Både telefonnummer og e-postadresse finner du her.

//bildet øverst i innlegget er et illustrasjonsfoto, og ikke en av kaninene som står i fare for å dø.

Er du usikker på forskjellen på pudder og pudderfoundation? Lurer du på om dagkrem kan brukes om natten, eller nattkrem om dagen? Tenker du at dagkrem med farge er det samme som flytende foundation? Eller blir du kanskje forvirret når det gjelder å skille en BB-krem fra en CC eller DD-krem?  I så fall har du havnet på rett sted. Her lærer jeg deg hva de forskjellige produktene er, og hva de brukes til.

PUDDER
Et pudder brukes over flytende foundation for å matte ned ansiktet og hindre at man ser svett ut. Det fungerer ved å suge til seg fuktigheten som ofte legger seg på panne/hake.

PUDDERFOUNDATION
En pudderfoundation er rett og slett en foundation i pudderform. Den har middels eller høy dekkevne, og man trenger derfor ikke bruke flytende foundation under for å dekke over fargeforskjeller, store porer o.l., slik man må med vanlig pudder. Pudderfoundations passer godt til mennesker med fet eller kombinert hudtype som ofte sliter med at flytende foundations fort får dem til å se svette ut.

FARGET DAGKREM
Ut i fra navnet er det lett å tenke seg at en farget dagkrem er en vanlig dagkrem tilsatt farge. Dette er nok heller ikke så veldig langt fra sannheten. Forskjellen ligger i at en farget dagkrem er et sminkeprodukt som skal vaskes av om kvelden og som ikke trekker inn i huden på samme måte som en vanlig, fargeløs dagkrem gjør. For å forklare det veldig enkelt, kan man si at en farget dagkrem er en kombinasjon av fuktighetskrem og lettdekkende, flytende foundation.

DAGKREM
En vanlig dagkrem er rett og slett en fuktighetskrem tilpasset ansiktet. Ofte inneholder den solfaktor og lysreflekterende partikler som gir ansiktet en sunn og flott glød. Selv om en dagkrem inneholder mye mindre solfaktor enn en vanlig solkrem, inneholder den likevel nok til å kunne tette porene, og bør derfor ikke brukes om natten.

NATTKREM
Nattkrem er, som navnet tilsier, en fuktighetskrem tilpasset bruk om natten. Det er om natten huden reparerer seg etter daglige påkjenninger. Under denne prosessen øker også kroppstemperaturen, noe som kan gjøre huden tørr. En nattkrem inneholder derfor mer fuktighet enn en dagkrem. Svært ofte inneholder de også ingredienser som reagerer negativt på sollys, og man bør derfor gjøre det til en vane å vaske og rense huden om morgenen før man går ut.


BB-KREM
BB er en forkortelse for Blemish Balm, og er en krem som jevner ut hudtonen på samme måte som en lettdekkende foundation, pleier, gir glød, fukt og iblant også solbeskyttelse.

CC-KREM
CC står for Colour Correcting, og i likhet med BB-kremen jevner den ut fargeforskjeller i hudtonen, pleier, gir fukt og glød. I tillegg strammer den også opp huden.

DD-KREM
Daily Defense-kremer, ofte forkortet DD-kremer, gjør mye av det samme som BB og CC-kremer, men inneholder i tillegg en stor mengde med ingrendienser hvis fokus er både å ‘rette opp’ i de aldringstegnene som allerede finnes i huden din, og å forhindre nye.


SETTING SPRAY
Setting spray bruker du når du er ferdig med, eller aller helst mens du holder på, å sminke deg for å ‘sette’ sminken og hindre den i å flyte utover eller gå bort i løpet av dagen.

PRIMER
Primer legger du på huden før du begynner å sminke deg for å gi sminken et glatt, ‘feilfritt’ underlag å feste seg på. Dette gjør at sminken holder lengre, fargene kommer bedre frem, og sminken ser bedre ut.

Gratulerer med dagen alle sammen! 🙂 Årets 17.mai ble feiret stille og rolig hjemme i sofaen med film på tv’en og grillmat på bordet. Vi var begge ganske sløve i dag morges, så selv om vi sto opp i 10-tiden, endte vi med å sovne på sofaen og ikke komme i gang før klokken hadde passert 17. Hehe. Godt det er søndag. 

I går var jeg på fest hos Betina. Som dere vet var jeg litt usikker på om jeg skulle ta turen ettersom det var mammas bursdag og jeg følte det var litt respepktløst ovenfor hennes minne at jeg skulle tilbringe den første bursdagen etter hennes bortgang med å feste istedenfor å grine, men jeg er glad jeg valgte å dra. Vi fikk en veldig hyggelig kveld.

Ovenfor ser dere meg og Ludde, den ene hunden til Betina. Gårsdagens antrekk så slik ut:


Kjole her (affiliate), leggings her, skoene er utsolgt men lignende finnes her.

Betina til venstre og Camilla til høyre. Her spilte vi en drikkelek hvor oppgaven var at Camilla skulle lage en grimase og jeg skulle ta bilde av den … Eller drikke 4 slurker 🙂

Meninger; alle har dem. Noen politisk korrekte og aksepterte, andre mer fy-fy og tabulagte. Alle mener noe om noe, men ikke alle tør å stå for det de mener, eller å dele meningene sine med andre. Jeg er en person med svært mange meninger. Mange av dem er politisk korrekte, mens andre kan oppfattes provoserende, dumme eller i sterk kontrast til det majoriteten mener. Mange av mine blogglesere leser bloggen min nettopp på grunn av meningene mine. Så her kommer en hel del av dem, i kategorien «familie og barn».


De som ikke kan få barn naturlig (samleie) burde ikke få det.
Det brukes enorme summer på prøverørsbefruktning, surrogati (ulovlig i Norge, men lov i svært mange andre land) og tilsvarende metoder for å hjelpe de ufrivillig barnløse å få barn. Dette er, for meg, helt absurd med tanke på hvor overbefolket verden allerede er og det faktum at det allerede finnes utallige barn med behov for nye hjem. Jeg forstår absolutt ønsket om skape et nytt liv, ha noen til å bære ens gener videre og så videre, men det å få barn er faktisk ikke en menneskerett.

Det burde finnes en grense på hvor mange barn man får lov å ha pr familie.
Vi har alle et visst ansvar for å ta vare på planeten som, med fare for å gjenta meg selv, allerede er overbefolket. Vi kan ikke styre hvor mange barn fattige mennesker i land hvor prevensjon og abort nærmest er ikke-eksisterende popper ut, men at vi i et såpass rikt land som Norge, hvor abort er gratis og vi har et helt hav av prevensjonsmidler å velge mellom, skal drive å føde 8-12 unger er rett og slett pur egoisme. Som nevnt i forrige punkt forstår jeg ønsket om å skape nytt liv, ha noe med sitt eget DNA og så videre, men hvor mange ganger er dette egentlig forsvarlig (av hensyn til planeten) å gjøre? Hvorfor holder det ikke med si, 2-3 egenproduserte barn? Har man slikt et inderlig stort ønske om en gedigen ungeflokk, bør man kanskje vurdere adopsjon eller å stille som foster/avlastningshjem.

Det er bra at fostervannsprøver kan avdekke skader/avvik på fosteret og at man kan velge å abortere det bort.
Jeg sier ikke at man burde abortere bort fostre med skader eller avvik og hige etter «det perfekte, feilfrie barnet». Absolutt ikke. Men i situasjoner hvor fosteret har såpass alvorlige skader/avvik at det vil ha stort behov for hjelp også i voksen alder, er det flott at man som forelder kan finne ut dette før barnet er født, for så å avgjøre om man faktisk er i stand til å gi et slikt barn den hjelpen det har behov for. Ikke alle mennesker er i stand til (og heller ikke alle har lyst til) å ta seg av et barn som krever mye mer enn normalen. Man må faktisk ikke glemme at foreldre også bare er mennesker. Kanskje ønsker ikke «Frida» et barn med såpass store utfordringer at hun vil bli nødt å ta seg av barnet også etter at det er fylt 40, og kanskje er hun heller ikke fysisk eller psykisk i stand til det. Da er det fint at hun kan finne ut dette på forhånd via en fostervannsprøve, og heller abortere bort fosteret. Alternativet er, i svært mange tilfeller, at barnet blir offer for mangeårig lidelse (fysisk eller psykisk) på grunn av manglende tilrettelegging, forståelse eller omsorg.

Barnefar bør ha rett til juridisk abort.
En juridisk abort betyr at barnefar kan frasi seg barnet. Dette innebærer at han ikke deltar i barnets liv, ikke har noe kontakt med barnet, ikke betaler barnebidrag og heller ikke oppgis som far til barnet på fødselsattesten/legejournal. Spesielt i tilfeller hvor barnet er blitt til ved et one night stand eller tilsvarende situasjon – altså at mor og far aldri har hatt et seriøst kjæresteforhold – synes jeg det er feil at den gravide kvinnen med loven på sin side kan tvinge en mann til å betale barnebidrag for et barn han ikke ønsker å ha noe med å gjøre. Jo, visst kreves det to for å skape et barn, og ideelt sett bør også begge parter ha en stemme i hvorvidt barnet beholdes eller ei. Imidlertid tror jeg alle kan være enige om at ettersom barnet vokser i kvinnens kropp, er det også kvinnens stemme som veier tyngst vedrørende om barnet beholdes eller aborteres bort. Å tvinge en kvinne til abort mot hennes vilje er feil. Samtidig er det også feil å tvinge en mann til å bli far mot sin vilje. Han samtykket til samleie, ikke papparollen, og bør derfor ha rett til å frasi seg barnet innen 12 måneder etter fødsel.

  Adopsjonsbyråene bør ta adoptivforeldrenes utseende med i beregningen
Per dags dato har man ikke mulighet til å velge verken kjønn, nasjonalitet eller alder på barnet man ønsker å adoptere. Om du får ei lita jente fra Asia eller en liten gutt fra Somalia er helt opp til tilfeldigheter. På èn måte er dette veldig fint. Samtidig hadde det nok vært en fordel om adopsjonsbyråene forsøkte å matche adoptivbarn med adoptivforeldre på en slik måte at barnet lett glir inn som en naturlig del av familien uten at det blir opplagt at adoptivforeldrene ikke er de biologiske foreldrene. Mørkhudede barn til par hvor enten en eller begge adoptivforeldre er mørke i huden, asiatiske barn til par hvor enten en eller begge adoptivforeldre har asiatiske trekk, og så videre. Dette ville spart både adoptivforeldre og adoptivbarn for en hel del pinlige spørsmål fra omgivelsene, noe som kan være sårt og vanskelig spesielt for barnet. Dette ville også gjort at adoptivforeldrene kunne ventet til barnet var i voksen alder med å eventuelt fortelle at det var adoptert, noe som ville spart barnet for identitetskrise i ungdomstiden. Jeg vokste selv opp i fosterhjem, noe alle på skolen min visste om. Dette førte til mange ubehagelige spørsmål, mye fordom fra andre, og mange opplevelser jeg aller helst ville vært foruten.

  Adopsjonsbyråene burde senke kravene på hvem som egner seg som adoptivforeldre
Mange par kan være gode foreldre selv om de ikke er gift eller har tjener minimum så-så mye. Så lenge man har råd til mat på bordet, tak over hodet, klær på kroppen og en og annen fritidsaktivitet burde egentlig dette holde i massevis. 


//illustrasjonsfoto

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: