Spørsmål fra lesere

Det hender at det tikker inn noen spørsmål fra dere lesere enten i kommentarfeltet, via instagram, facebook eller andre sosiale medier. Jeg har som regel bare svart på dem der de dukker opp, og visste ikke at dere ønsket spørsmålrunder her på bloggen før en leser etterlyste det. I dette innlegget har jeg derfor samlet sammen noen spørsmål jeg har fått den siste tiden.

Hvordan har du det?
– Jo, takk som spør. Jeg har det mye bedre nå enn jeg hadde det for en måneds tid siden, men det er selvfølgelig mye som må ordnes opp i før jeg kan si meg helt fornøyd.

 Gjør du Share4Share?
– Nei.

Har du tenkt å skaffe større bryster?
– Nei, jeg er egentlig ganske fornøyd med størrelsen på brystene mine, og ser ingen grunn til å endre på dem per dags dato.

Lyst til å møtes i Vikersund sentrum en helg eller no?
– Å treffe fremmede menn fra nett har jeg ganske dårlige erfaringer med, så jeg må dessverre takke nei der.

På tide å finne deg en ordentlig mann? Eller ei jente?
– Jeg har aldri helt forstått denne kulturen med at så fort man er singel, må man ut og jakte etter en ny. Som om det å være singel er det verste man kan være her i livet. Jeg mener at forhold er noe man bør vente med til man er genuint forelsket og interessert i et menneske, ikke noe man skal ut og jakte etter bare for å slippe å legge seg alene om kvelden. Jeg har ingen ønsker om å være i et forhold med noen som har valgt meg bare fordi de ville ha «noen», og jeg tilfeldigvis var den «noen» som var tilgjengelig der og da. Jeg har heller ikke noe ønske om å få hjertet mitt knust igjen så fort ei annen jente viser vedkommende interesse. Forholdene mine har en tendens til å ende på akkurat den måten, så for min egen del, tror jeg det er best jeg løper andre veien om jeg en dag blir forelsket igjen. Jeg vil heller være singel resten av livet, enn å gang på gang gi mitt beste til en person, og se ham velge noen andre.

Noe du lurer på? Sleng det inn i kommentarfeltet så svarer jeg på det i eget innlegg neste uke! 🙂

Ukens: ting som har fascinert meg

Brått var det blitt tjuefjerde august. Sommerdagene lever på lånt tid. Været er ustabilt; 22 grader og sol den ene, og 16 grader med vind og regn den neste. Man vet liksom aldri hva man får i skiftet fra sommer til høst, og dèt fascinerer meg litt. Her kommer en liste over andre ting som har fascinert meg den siste uken.

 

♡ Det første stamcelle-kjøttet er i produksjon.
Jeg har et elsk/hat-forhold til moderne teknologi. Akkurat nå er det på elsk-siden. NOAH meldte nemlig for en stund tilbake at det første laboratorie-kjøttet er i produksjon. Det israelske selskapet «Future Meat Technologies» har som mål å produsere 500kg svin, lam og kylling-kjøtt hver eneste dag. Forskjellen på dette kjøttet og det kjøttet vi har spist i årevis, er at dette kjøttet er grodd frem i et laboratorie, og laget av stamceller høstet fra levende dyr. Cellene mates med de samme næringsstoffene som finnes i maten til det levende dyret, og får dermed energi til å vokse og formere seg. Dette betyr kort og greit: ekte kjøtt, uten slakt og mishandel. I tillegg slipper produksjonen av laboratoriekjøttet ut 80% mindre CO2 enn en vanlig kjøttproduksjon, og vannforbruket er 96% lavere.

♡ Prisene hos veterinæren på Ål.
For noen dager siden ble eldstepusen min, Minsten, utsatt for en ulykke og måtte til veterinæren. Dette kommer det mer om i et senere innlegg. Som de fleste allerede vet har veterinærpriser en tendens til å ligge på samme nivå som tannlegepriser. Man fysisk gruer seg. Derfor var det en positiv overraskelse da kostnaden for lillegutts undersøkelse kom på under 2000 kr.

♡ Klesstørrelsen min
Jeg ble positivt overrasket da jeg her om dagen passet ei bukse i barneavdelingen på cubus. Årsaken til at jeg prøvde den var fordi den var knæsj rosa og kostet 45 kroner. Det sto 13-14 år inni, og dèt er ikke dårlig når man er en overvektig 30-åring, skal jeg si dere.

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fascinert DERE den siste tiden?

5 produkter som vil gjøre livet ditt bedre

I samarbeid med LYKO har jeg muligheten til å dele ut 100 kroner i rabatt til alle dere lesere som handler over 300 kr på nettsiden deres og enten bruker denne lenken, eller oppgir navnet Jessica Walderhaug ved checkout.

Derfor tenkte jeg det kunne være gøy å lage et innlegg med fem produkter jeg selv sverger til, og som jeg mener vil gjøre livene deres bedre – forutsatt at dere er opptatt av de samme tingene/har de samme overfladiske problemene som meg. Produktene finner du enkelt på nettsiden deres ved å skrive produktnavnet/merket i søkefeltet deres.


Jeg elsker NAIR sin «tough hair cream». Den er, etter det som står på pakken å dømme, ment for bena og kroppen, men for min del fungerer den dårlig der. Jeg har ved et par anledninger, og uten hell, forsøkt å bruke den i armhulen og på leggene, noe som ikke akkurat ga noe positivt resultat. På de mer private områdene fungerer den derimot kjempebra, og er per dags dato den eneste hårfjerningskremen jeg har prøvd som faktisk har fjernet håret på bikinilinjen «og der omkring» fullstendig og gjort området silkemykt. Farvel høvel, farvel voksing, farvel hårstumper!


Jeg har vært fast bruker av den hvite i over ti år, og bestemte meg nylig for å prøve den sorte. Ingen spesiell grunn, egentlig, jeg bare følte for en forandring og tenkte at ettersom de er i samme serie, ville ikke forandringen være alt for drastisk. Den hvite har alltid hjulpet meg med å holde min oljete hud under kontroll, gjøre porene mindre synlige og rense huden slik at jeg unngår kviser. Den sorte gjør akkurat det samme, men er spesielt utviklet nettopp for å hindre forekomsten av blackheads (klikk her for å se bilde av hva en blackhead er). Begge produktene kan brukes av alle hudtyper, men er spesielt bra for deg med fet (oljete) hud.


Store flasker med shampo og balsam til en grei pris som faktisk er bra for håret OG lukter sinnsykt godt? Ja takk! Jeg elsker både de røde her som lukter friskt av jordbær, og den gul/oransje her som lukter nybrygget kaffe! SÅ gode! Og håret kjennes silkemykt!


Det ligger en viss galskap i det å bruke over hundre kroner på ett enkelt duftlys. Jeg mener, du kan få ganske bra duftlys til 19-50 kroner. MEN! Har dere luktet på duftlysene fra Voluspa? Helt ærlig, de er i en klasse for seg selv. Tenk deg en dyr parfyme, men på boks, og med veke – der har du voluspa!


Jeg har alltid elsket falske øyenvipper, men aldri helt klart å sette dem på. Som regel blir det noe voldsomt klin med lim og vipper og pølsefingre. Her om dagen forsøkte jeg meg på magnetisk vipper, og det gikk overraskende greit. Litt magnetisk eyeliner på øvre øyelokk, legge vippene oppå, og voilà! Så enkelt!

Gamle bilder og historiene bak dem

God kveld!♡
Jeg sitter på en gammel laptop, og her har jeg en del bilder fra 5-6 års tid tilbake. Noen av dem ble publisert på daværende blogg, andre fikk av forskjellige grunner aldri se dagens lys. Istedenfor å kaste dem tenkte jeg det kunne være gøy med et lite innlegg hvor jeg deler noen av disse bildene og historiene bak dem.


Dette bildet ble tatt på tjuefemårsdagen min, den tjuefjerde september 2015. Kvelden i forveien hadde daværende kjæreste kommet bort til meg ved midnatt, gått ned på kne og sagt: «jeg har tenkt på en ting, jenta mi. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe før i morgen, men sier det nå, så du har litt tid til å tenke på det, så du kan gi meg et svar i morgen». På daværende tidspunkt fikk jeg litt panikk, men beholdt masken. Han fortsatte: «det jeg vil spørre deg om, er vel egentlig… Vil du spise ute i morgen, eller skal vi bare ta en rolig dag her hjemme med noe på tv og kake?». Han la til: «og ja.. Du kjenner jo meg, jeg kommer jo aldri til å fri til deg eller noe sånt». Jeg satt der og følte meg litt dum, og følelsen vedvarte dagen etter, mens jeg satt der på restaurant på bursdagen min. Litt dum, men veldig lettet fordi jeg noen ukers tid i forveien hadde begynt å tvile på hvorvidt jeg ønsket å fortsette forholdet i det hele tatt.


24.Desember 2015. Jeg hadde funnet ut at jeg ønsket å kjempe for forholdet likevel, og ble helt knust da jeg i november fant ut at han i lengre tid hadde hatt et forhold til ei jente på World Of Warcraft. De hadde lagt planer om at hun skulle komme til Norge og at de to skulle flytte sammen, og dermed gjorde han det slutt med meg. Jeg var fullstendig knust, og i starten av desember flyttet han ut fra vår felles leilighet for å leve livets glade dager med det jeg kalte «importvaren». Dermed satt jeg igjen alene. Familien min inviterte meg hjem for å feire jul, men jeg orket ikke tanken på å leke glad og fornøyd sammen med en haug lykkelige par, når jeg selv nettopp hadde blitt dumpet for ei annen jente. Så den tjuefjerde desember hev jeg på meg en kjole, litt sminke, tok litt bilder …. Og ble sittende i sofaen resten av kvelden og se netflix alene mens jeg følte meg som det mest mislykkede, mest uelskede mennesket i hele verden.


Januar 2016. Jeg var langt nede etter bruddet, hadde lite kontakt med folk, og dagens høydepunkt var turene på butikken. Jeg klinte til med sikkert tjue lag med sminke, i et forsøk på å endre mitt eget utseendet, ettersom jeg hadde fått det for meg at eksen var utro fordi jeg var for stygg. På samme tidspunkt begynte jeg også å miste håret.


Februar 2016. Det ble valentines day, og jeg var fremdeles singel, fremdeles knust, og fremdeles fast bestemt på at jeg var stygg. Jeg måtte ha en forandring. Så jeg farget håret rosa, klinte til med røde linser, og begynte å poste mye utrigning på bloggen. Bare for å få høre at jeg var digg. Man trenger å høre slikt når man har blitt dumpet for et menneske som ser helt jævlig ut og har en helt jævlig personlighet, men som likevel, av uante grunner, er «drømmekvinnen» sammenlignet med en selv. Jeg endte med å ikke poste dette bildet, fordi den ene puppen så større ut enn den andre.


Mars 2016. Håret ble blått, og dere begynte å si ifra at nå måtte jeg roe meg ned, for nå så jeg faktisk helt grusom og fake ut. Jeg tviholdt på mine tjue lag med sminke, harde contour og overlinede lepper en stund til, og mente bestemt at det var dere som var slemme. Haha. Jeg nektet meg også blå på at jeg trikset med øynene mine i retusjeringsprogram, selv om det var veldig åpenbart.


Juni 2016. Håret var blondt igjen, jeg hadde begynt å henge med en gjeng partyboys, og livet så positivt ut. Jeg dro til legen på grunn av håret som hadde begynt å bli alvorlig tynt, og menstruasjonen som hadde vært fraværende siden bruddet. Legen forklarte meg at det var sorgreaksjonen min som var årsaken, og jeg forsto at NÅ må livet faktisk gå videre.


Juli 2016. Håret ble rosa igjen, og dette bildet ble profilbildet mitt på facebook OG tinder. Sistnevnte hadde jeg lastet ned i håp om å finne venner, og skrev tydelig i profilteksten at jeg ikke var interessert i sextreff. Det endte med at jeg slettet hele appen og aldri møtte et eneste menneske derfra, fordi de færreste gadd lese profilteksten, og åpnet samtalene med utsagn som «vil ta deg i toern» (ja, jeg fikk faktisk akkurat de ordene på melding).

September 2016. Jeg hadde nylig fylt 26 og forelsket meg i han som snart skulle bli min nye kjæreste – lykkelig uvitende om at fem år senere kom også dette forholdet til å gå ad undas.

Hva synes dere om dette innlegget?
Flere tilbakeblikk; yay or nay?

Ukens: Ting som får meg til å himle med øynene

August nærmer seg slutten. Det blir mørkt om natten igjen, og tidligere kveld. Vinden blåser kaldt igjen, og regndråpene er harde mot ansiktet. Nå folkens, er det høst.

På soverommet, rett ved vinduet, henger badedrakten min. Den gule, som jeg ikke fikk brukt i år. Kanskje neste år på denne tiden? Eller kanskje ikke. Hvem vet egentlig hvor jeg befinner meg om ett år fra nå? Ikke jeg, i alle fall.

Uansett, her er en tilfeldig liste over ting som har fått meg til å himle litt med øynene den siste tiden.

♡ Folk som annonserer at de skal rydde i vennelisten på facebook.
Dersom du tror du gjør vennene dine en såpass stor tjeneste ved å tillate dem å være en del av livet ditt på sosiale medier at du føler du må skrive et eget innlegg på facebooksiden din for å informere om at du kommer til å fjerne noen av dem, er det kanskje på tide at DE fjerner DEG? Jeg gjør i alle fall det, så fort jeg ser en slik status. Jeg klarer rett og slett ikke mennesker som tror de er det viktigste i andre menneskers liv.

♡ Folk som skriver som om de er kjæledyret sitt.
Du kan bruke jeg-form så mye du bare vil, men du får meg fortsatt ikke til å tro at det er katta di som skriver.

♡ Pokèmon
Jeg skal være ærlig; jeg digget tv-serien pokèmon i 2001, da jeg var elleve år gammel. Konseptet sluttet imidlertid å være kult omtrentlig ett år senere, og tross media og ildsjelers gjentatte krampeaktige forsøk på å holde liv i et dødt konsept, både er – og forblir – det dødt.

♡ H & Z der de ikke hører hjemme
Da jeg var 12-13 år gammel skrev jeg kleine ting som «koz» og «klemz». Jeg skrev til og med «jahh». Jeg la det heldigvis fort av meg, og begynte å skrive «kos», «klem» og «ja», som en oppegående person. Mange tviholder fremdeles på Z & H-konseptet den dag i dag, selv om de nå har blitt både 20, 30 og til og med 40 år gamle. Beklager å måtte si det, men jeg er faktisk så overfladisk at jeg mister ørlite respekt for noen om de gått ut av ungdomsskolen og fremdeles skriver «jahh azz» i fullt alvor. Ja, helt «serriøøøøst lizzom».

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fått DERE til å himle med øynene den siste tiden?

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: