mine 22 grunner til å gå ned i vekt

Et av mine nyttårsforsetter dette året er å gå ned i vekt. De av dere som kjenner meg privat vet at jeg har slitt med vekten i flere år, og aldri klart å bli komfortabel med «litt ekstra» på kroppen. De siste årene har jeg gått fra å være «litt rund» til å bli direkte bælfeit, med en vekt som nå viser 84 kg. Dette er alt for mye for min høyde på stusselige 163 cm, og gir meg en BMI (body mass index / kroppsmasseindeks) på 31,6. Jeg vet at snakk om kropp og vekt kan være triggende for mange, men håper likevel at mine faste lesere vil følge meg videre. 

Dette bildet rappet jeg fra nettet.
 

JEG VIL GÅ NED I VEKT …

01 ♥ …Slik at folk slutter å fortelle meg hvor feit jeg er.

02 ♥ …Slik at folk slutter å spørre «vet du hvor mange kalorier det er i det der?» o.l. når jeg spiser noe usunt

03 ♥ …Slik at jeg slipper å presse alt fettet inn i et pintrangt korsett når jeg skal gå med kjole

04 ♥ …Slik at folk slutter å kalle meg lat.

05 ♥ …Slik jeg kan gå i badetøy når jeg skal bade, istedenfor t-skjorter.

06 ♥ …Slik at jeg kan poste helfigursbilder på bloggen.

07 ♥ …Slik at jeg slipper å skamme meg over kroppen min.

08 ♥ …Slik at jeg slipper å føle meg som «hu feite» ved siden av normalvektige venninner.

09 ♥ …Slik at jeg kan bruke sexy undertøy uten å føle meg som en hval på utstilling.

10 ♥ …Slik at jeg kan bruke sexy undertøy og SE … Om ikke sexy, så i alle fall bra ut.

11 ♥ …Slik at jeg slipper å lure på hva andre tenker når de ser meg.

12 ♥ …Fordi «satan så tynn du er!» alltid kjennes bedre ut enn «satan så tjukk du er!».

13 ♥ …Fordi det alltid kjennes bedre ut når buksene er litt for store enn litt for små.

14 ♥ …Fordi innovermager er finere enn hengemager.

15 ♥ …Slik at kroppen orker mer og ikke blir sliten så fort.

16 ♥ …Fordi mellomrom mellom lårene kjennes bedre ut enn lår som gnisser mot hverandre. Spesielt i tredve varmegrader.

17 ♥ …Fordi jeg vil at folk skal snakke om hvor tynn jeg er blitt bak ryggen på meg.

18 ♥ …Fordi folk generelt behandler deg bedre dersom du er tynn (been there, experienced that).

19 ♥ …Fordi jeg vil ha en kropp jeg selv liker å se på.

20 ♥ …Fordi jeg vil kunne gå i topper uten at det skal være «ekkelt» om deler av magen synes.

21 ♥ …Fordi jeg vil kunne spise uten dårlig samvittighet.

22 ♥ …For å slippe å blir fortalt at jeg kunne sett bedre ut «om bare». Om bare jeg gjorde en innsats, om bare jeg gikk ned i vekt, om bare jeg trente etc.

Ikke lei meg for at jeg ikke har «en vanlig jobb»

En av de tingene som virkelig har plaget meg mye i voksen alder, er spørsmålet «hva jobber du med?». Spørsmålet dukker gjerne opp når man møter nye mennesker, og for de aller fleste er det en fin anledning til å fortelle om det som opptar mesteparten av dagene deres.

For de av oss som derimot ikke kan skilte med titler som «førskolelærer», «kassadame på kiwi» eller «elektriker», blir det fort et spørsmål man helst ikke vil svare på. Så hva gjør man egentlig? Skylder på at man må på toalettet og tar første taxi hjem? Skryter på seg en stilling i et firma som aldri har hørt om deg? Eller drar den gode, gamle «jeg kan fortelle deg det, men da må jeg drepe deg etterpå»? Sistnevnte passer seg muligens etter et par drinker på fjortisfest, men bør unngås i klin edru sammenkomster.

Èn ting er i alle fall sikkert; forteller du folk at du ikke har noen vanlig 9-4-jobb, må du også være forberedt på alt fra nedlatende blikk, til stygge kommentarer, til at folk rett og slett bare setter nesa i været og går. Jeg har opplevd alle disse tre, og skal jeg være ærlig, foretrekker jeg at folk setter nesa i været og går. Det mest irriterende er når du blir tvunget til å forsvare deg selv. Når de ser på deg som om du er dritt under skoen, og sier ting som «å, du er en sånn en», eller «hva gjør du her hvis du ikke skal bidra?». Med «her» menes ikke festen. Med «her» menes kommunen. Er man riktig så heldig kan man bli fortalt at «sånne folk» ikke er velkommen. Det har jeg blitt fortalt. Jeg har også blitt fortalt at «sånne» er en byrde som staten ikke burde holde liv i.

Fra tid til annen har det dukket opp spørsmål om jeg ikke skammer meg over å bare sitte på ræva og ta imot penger som andre har jobbet for. Om jeg ikke skammer meg over at jeg ikke gjør noe for landet vårt. Svaret er nei. Nei, jeg skammer meg ikke.

Fakta er nemlig at jeg ikke har noen grunn til å skamme meg, da jeg faktisk ikke har valgt denne situasjonen selv. Fra jeg gikk inn i mitt første seriøse samboerskap som nittenåring og frem til jeg var tjueseks jobbet jeg aktivt med å få meg en jobb. Jeg trålte gjennom nav og finn.no daglig på jakt etter ledige stillinger som kunne passe meg. Og så søkte jeg. Skriftlig. Og ringte. Gang på gang, bare for å minne dem på at «hei, her er jeg, og jeg vil ha denne jobben». Jeg var fysisk innom enhver potensiell arbeidsplass med CV og søknad, selv om de ikke hadde utlyst noe, hver eneste måned. Jeg søkte på alt. Alt fra matbutikk til bensinstasjon til klesbutikker til bakeri, til dyrebutikk, til hotell, til … Vel, you name it. Svarene jeg fikk var stort sett de samme: jeg manglet relevant erfaring, de trengte ikke folk akkurat nå, stillingen var nettopp blitt besatt, de skulle ta kontakt dersom de trengte noen. De som lovet å ta kontakt, tok aldri kontakt, og mange av de som påsto at stillingen var blitt besatt, fortsatte å utlyse i flere uker etterpå. Det var aldri slik at jeg satt meg på rumpa og bestemte at «nei, jeg har ikke lyst til å jobbe». Det var mer slik at stedene jeg søkte på bestemte seg for at «nei, deg vil vi ikke gi en sjanse».  Burde jeg skamme meg for at jeg gjorde så godt jeg kunne? Det neste steget ville vært å forsøke å fysisk true noen til å gi meg jobb, og jeg har en mistanke om at dèt neppe hadde vært særlig lurt.

Jeg gikk på ethvert kurs nav satte meg på, til de til slutt ga meg beskjed om at nå var det ikke vits lengre. Nå hadde jeg vært på de samme kursene så mange ganger og kunne stoffet så godt at jeg ikke hadde nytte av å gå gjennom dem for n’te gang. Burde jeg skamme meg? Krevd å få gå på de samme kursene flere ganger, kanskje?

Nav mente det var på tide å undersøke det psykiske. De hadde lagt merke til at jeg ofte måtte gå fra tiltakene før dagen var ferdig, og at jeg ofte sendte melding om at jeg ble forsinket. Alt sammen skyldtes kvalme og vondt i magen. De ville vite om det lå noe psykisk bak det. Dermed gikk turen til psykiater. Nå skulle vi finne ut hva som feilte meg, og om det var nok til å gjøre meg uføre. Burde jeg skamme meg? Nektet, og krevd å få bli værende i daværende situasjon? 

Etter flere møter med psykiater var konklusjonen klar: jeg led av sosialfobi (ofte kalt sosial angst. Kort forklart: intenst ubehag/frykt i sosiale settinger til en grad hvor det hemmer en fra å fungere normalt) og kompleks post traumatisk stresslidelse (CPTSD). Kompleks PTSD er vanlig PTSD (psykisk lidelse som utløses av en eller flere traumatiske hendelser, og kjennetegnes ved at man har flashbacks av de(n) aktuelle hendelsen(e), gjentagende mareritt, at man blir fort irritabel/sint, er konstant anspent i kroppen, har en tendens til å isolere seg, har lav selvfølelse, unngår personer eller steder som minner om hendelsen(e), er mye kvalm, svimmel, har ofte hodepine, søvnvansker og nedsatt konsentrasjon) , men med noen tilleggssymptomer, så som: en konstant følelse av tomhet/håpløshet, og av å være ødelagt/verdiløs, samt jevnlige tanker om selvmord, vansker med å kontrollere følelser, vansker med å stole på folk, og problemer med å opprettholde vennskap/forhold.  Burde jeg skamme meg? Kunne jeg gjort noe selv for å unngå å ende opp med disse diagnosene?  Jeg tror ikke det.

Jeg kan huske at jeg slet med det sosiale helt fra barneskolen av. Jeg kan huske hvordan jeg «frøs» i settinger hvor jeg måtte prestere. Jeg kan huske at jeg ikke klarte å konsentrere meg om å skrive på arket mens læreren gikk rundt i rommet. Det var virkelig det verste jeg visste. Frykten for at det forbanna mennesket skulle henge over skulderen min og glane på det jeg skrev/svarte, og gjøre seg opp tanker om hvordan jeg holdt blyanten, og hvordan jeg skrev, og at jeg brukte venstre hånd istedenfor høyre. Gang på gang la jeg ned blyanten da læreren nærmet seg, og gang på gang hang vedkommende over skulderen min fordi jeg «ikke gjorde noe». Gang på gang ble jeg irritert og ba vedkommende gå videre, og gang på gang ble jeg stemplet som et problembarn. Et problembarn fordi jeg ikke leste høyt i klassen. Et problembarn fordi jeg ikke var aktiv i gymmen. Et problembarn fordi jeg ikke pratet engelsk høyt foran andre. Et problembarn fordi jeg ikke sang da vi skulle synge, og ikke spiste da vi skulle spise. Et problembarn fordi jeg skulket timer, et problembarn fordi jeg «alltid» hadde vondt i magen og gikk hjem. Et problembarn fordi jeg ikke tok opp bøkene, eller fordi jeg «glemte» dem hjemme. Og dum. Dum fordi jeg svarte «vet ikke» på spørsmål, selv om jeg egentlig kunne svaret. Dum fordi jeg «glemte» gymtøyet hele tiden, og «glemte» sangtekster, og «glemte» å komme inn igjen til timene. Dum fordi jeg gikk uten jakke i minusgrader, i håp om å bli syk, så jeg kunne slippe å gå på skolen neste dag. Jeg vet ikke om det er mulig å bli født med sosial angst, men er jeg ikke født med den, så snek den seg inn i huet på meg grusomt tidlig, i alle fall.

Er jeg lei meg fordi jeg ikke har noen vanlig jobb? Ikke egentlig. Jeg er lei meg for at jeg ikke bidrar. Jeg er lei meg for jeg er en slik person som mange ser ned på, og tenker stygt om. Jeg er lei meg for at jeg ikke har noe som beviser at «hey, jeg betyr faktisk noe!». Men skal jeg være helt ærlig, kan jeg ikke si at jeg er lei meg for at jeg ikke legger meg om kveldene med vondt i magen fordi jeg gruer meg til neste morgen hvor jeg må stå opp tidlig etter minimalt med søvn og tvinge meg selv til å ignorere kvalmen, svimmelheten og smerten i magen mens jeg konverserer med kunder og annet – unnskyld utrykket – møkk som får huet mitt til å blanke fullstendig ut, hjertet til å gå klin kokos og fordøyelsessystemet til å skrike: «ok, folkens, nå tar vi en tur i berg-og-dalbanen!».

Så hva sier jeg egentlig når folk spør hva jeg jobber med? «mæ sjæl». Kødda. Jeg har enda ikke noe godt svar på akkurat dèt.

Månedens rabattkoder

Januarsalget er i gang, og favorittene som ikke ble utsolgt før det nye året ble ringet inn, er nå satt kraftig ned i pris. Jeg presenterer; rabattkodene dere kommer til å elske!

 KLÆR & KOSMETIKK:
– Rabattkoden FAVORITT20 gir 20% på ordinære priser hos blivakker!
– Rabattkoden HURRAFORMEG gir 100 kr i rabatt ved kjøp over 499 hos blivakker!
– Få 20% på alle plaggene på Nelly’s toppliste ved å klikke her!
– Rabattkoden XMASSALE gir 20% rabatt hos StayHard!
– Få opptil 60% avslag hos StayHard ved å klikke her!
– Få opptil 60% avslag hos Zalando ved å klikke her!
– Koden ASOSNEWJOY gir nye Asos-kunder 20% avslag på varer over 322 kr
– Få opptil 80% på dameklær hos Asos ved å klikke her!
– Få opptil 80% på herreklær hos Asos ved å klikke her!
– Rabattkoden EXTRA15 gir 15% ekstra rabatt på allerede nedsatte produkter hos NA-KD.
– Bruk koden SHOP20 for 20% rabatt hos NA-KD.
– Få opptil 70% hos Na-KD ved å klikke her.
– Få opptil 50% på alle Marc Jacobs-produkter hos Nelly ved å klikke her!
– Få opptil 50% rabatt på Holzweiler-produkter hos Zalando ved å klikke her!

 

INTERIØR & HJEM:
– Få opptil 60% rabatt hos Jotex ved å klikke her!
– Rabattkoden 440556 gir 15% rabatt ved kjøp over 1000 kr hos Homeroom.
– Få 20-60% rabatt hos Homeroom ved å klikke her.
– Få 20% på belysning og gardiner hos Ellos ved å klikke her.
– Få opptil 50% på en rekke forskjellige produkter hos Ellos ved å klikke her.

REISE:
– Rabattkoden 1787228123461370 gir 100 kr i rabatt på flyreise over 1000 kr hos Bravofly.

ANNET:
– Få opptil 90% rabatt hos cdon ved å klikke her!
– Rabattkoden msx-spda16pg gir 16% rabatt når du handler briller hos Mr.Spex
– Rabattkoden NEWYEAR12 gir 12% på alt du handler hos Mr.Spex
– Bruk koden NEWYEAR16 for å få 16% hos mr.Spex på ordre over 1500kr.
– Koden NEWYEAR22 gir 22% hos mr.Spex når du handler over 2500kr.

En stor liten endring!

Dere! I morgen ringer vi inn et helt nytt år!

Jeg ser så utrolig frem til vinke farvel til  2020 og alt det vonde som skjedde dette året, og starte med et helt nytt år, sprekkfult av nye muligheter! Det skal bli så GODT å legge to-tusen-og-corona bak seg!

Et helt nytt år må selvfølgelig feires med en helt ny header på bloggen.

Slik så den gamle headeren ut:

… Og slik ser den nye ut:

Hva synes dere? Jeg har mekket den selv, så jeg blir skikkelig krenket om dere ikke liker den.

Kødda. Jeg mekket den forrige selv også, så det har ingenting å si.

Derfor er jeg skeptisk til koronavaksinen

God kveld!
Når jeg skriver dette blogginnlegget nærmer klokken seg 01:00, og jeg går ut i fra at de aller fleste av dere sover. Det burde jeg egentlig gjort selv også, men først vil jeg skrive noen ord om den mye omtalte koronavaksinen, og hvorfor jeg er svært skeptisk til den. 

Jeg må først få sagt – og jeg kan virkelig ikke få sagt det nok! – at jeg ikke er noen gal konspirasjonsteoretiker. Jeg synes i utgangspunktet det er positivt at det kommer en vaksine på markedet. Det som bekymrer meg er når jeg ser hvordan de forsøker å lure oss.

Klippet nedenfor er et godt eksempel. Her ser vi 67 år gamle Svein Andersen få koronavaksinen. «DIREKTE» står det oppe i høyre hjørne. Dette tilsier at sendingen er direktesendt og ikke filmet inn/tuklet med på forhånd. Dette er klippet som ble vist på TV. Holder man imidlertid øynene godt festet på sprøyta, ser man et tydelig hopp fra da sprøyten settes til den er ute igjen. Man ser faktisk aldri nålen trekkes ut fra huden. «Hva har vel dèt å si?», tenker du kanskje. Det skal du få svar på lengre ned i dette innlegget, men først og fremst bør vi kanskje spørre oss selv: hvorfor vil NRK ha oss til å tro at dette er en direktesending, når det ikke er det?

Enda merkeligere blir det; da NRK fikk tilbakemeldinger på dette «hoppet» i direktesendingen, valgte de å fjerne hele klippet. Kort tid etter var det tilbake på nett, men da var statsminister Erna Solberg klippet inn, akkurat der hvor hoppet i den «originale» sendingen fant sted.  Åpenbart i et forsøk på å få en mer naturlig overgang på det hele, så færre legger merke til det tidligere nevnte ‘hoppet’.

Norge er heller ikke det første landet som setter koronavaksiner hvor sprøytespissen «på mystisk vis» ikke er å se. Godbiten nedenfor har vi fra Storbritannia.

Hva har det å si om vi ikke ser sprøytespissen når sprøyten trekkes ut, undrer du kanskje? Klippet nedenfor forklarer det hele. Dette er ikke ekte sprøyter, men lekesprøyter. Personene som angivelig har fått vaksinen på direkten, har faktisk ikke fått noen vaksine i det hele tatt!

Slikt blir man selvfølgelig skeptisk av. Hvorfor forsøker media å lure oss med falske sprøyter og sendinger? Enda mer interessant er spørsmålet: hvorfor forsøker de å «lokke oss» til å ta en vaksine som ikke er prøvd ut, ved å gi tydelige fordeler til dem som lar seg vaksinere?


«Folkehelseinstituttet vil sørge for at alle vaksinerte kan sjekke sin vaksinasjonsstatus på helsenorge.no og skrive ut vaksinasjonsbevis. Dette forutsetter at vaksinatøren har registrert vaksinasjonen i SYSVAK, skriver FHI i sin rapport. (…) Det har også vært luftet fra flere at blant annet flyselskaper vil kreve at passasjerer er vaksinert for å kunne fly», står det blant annet i artikkelen jeg har tatt skjermbilde av ovenfor. Artikkelen kan leses her.

Når man ser på de mulige bivirkningene av vaksinen, forstår man fort hvorfor de bare later som om de tar vaksinen på TV. Du som lar deg vaksinere på ordentlig kan nemlig oppleve en eller flere av følgende:

– lammelser i ansiktet
– slapphet
– smerter ved injeksjonsstedet
– hodesmerter
– muskelsmerter
– leddsmerter
– feber
– kvalme
– kuldefølelse
– Guillain-barrés syndrom (tilstand som kan gi nerveskade, muskelsvakhet og lammelser)
-akutt disseminert encefalomyelitt (betennelse og skade på myelinskjeder i hjernen og ryggmargen)
– transvers myelitt (lammelse i ryggmargen)
– Encefalitt (virusinfeksjon i hjernevevet)
– anfall
– slag
– narkolepsi (ekstrem søvninghet på dagtid)
– Katapleksi (kraftløshet i musklene)
– anafylaktisk sjokk
– akutt hjerteinfarkt
– Myokarditt (betennelse i hjertemuskelen, kan gi hjertesvikt)
– perikarditt (hjerteposebetennelse)
– død
– Primær immun trombocytopeni (lavt antall blodplater)
– autoimmun sykdom

Dette er bare noen av bivirkningene man kan få av vaksinen, melder FDA. En komplett liste kan lastes ned som PDF-fil her. Listen over bivirkninger finner man på side 17. De øverste bivirkningene kan man også finne her.

Man skal også være klar over at begrepet «autoimmun sykdom» er ikke èn sykdom, men et samlebegrep på en rekke sykdommer/tilstander som oppstår som følge av at kroppen begynner å produsere antistoffer som angriper kroppens egne friske celler og vev. Eksempler på autoimmune sykdommer er blant annet tidligere nevnte Guillain-barrés syndrom (kan gi nerveskade, muskelsvakhet og lammelser), og:

– Addison sykdom ( Ødelegger binyrenesbarkvev, noe som resulterer i nedsatt produksjon av binyrebarkhormoner, bl.a. kortisol)
– alopecia areata (forårsaker hårtap)
– autoimmun hemolytisk anemi (økt og for tidlig nedbrytning av røde blodceller)
– crohns sykdom (kronisk betennelse i mage-tarmkanalen)
– autoimmun hepatitt (kronisk leverbetennelse)
– graves sykdom (høyt stoffskifte)
– vitiligo (hudsykdom som gir pigmenttap i deler av huden. Michael Jackson hadde denne)
– diabetes type 1
– iridocyklitt (regnbuehinnebetennelse, ødelegger synet)
– dermatomyositt (bindevevssykdom, angriper muskler og hud)
– glomerulonefritt (kronisk nyresykdom, leder til nyresvikt)
– granulomatøs polyangiitt (betennelse som angriper de små blodårene på lunger, hals, nyrer, bihuler etc)
– juvenil idiopatisk artritt (gir leddgikt hos barn)
+ flere.


Vitiligo er en mulig bivirkning av koronavaksinen, og kjennetegnes ved flekkvis tap av pigment i huden. Vitiligo kan også angripe deler av håret og øynene. «Samma det, jeg er jo hvit fra før av», tenker kanskje noen av dere. Her er det viktig å forstå at «tap av pigment» ikke er det samme som å være lys i huden. Er man født med lys hud, har man likevel muligheten til å få farge om sommeren gjennom soling. Har man tap av pigment kan man ikke få farge, vil bli raskere solbrent, og har en større sjanse enn gjennomsnittet for å utvikle hudkreft som følge av soleksponering.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: