En ting jeg har lagt merke til, er at det er lett å glemme tiden når man er innlagt. Fordi man lever i et miljø som er skjermet fra den normale hverdagens kjas og mas, smelter dagene fort sammen og det blir vanskelig å holde styr på både hvilken dag det er og hvor lenge man har vært der. Dette er min tredje dag, men det kunne like gjerne vært den femte eller kanskje syvende. Kalenderen sier det er fredag, men det kunne like gjerne vært onsdag eller lørdag. Skjønner dere hva jeg mener?

Slik så dagens frokost ut. 1 stk knekkebrød, 1 pakke smør og et glass appelsinjuice.

Dere må for all del ikke tro at maten her er kjip, for det er den ikke. Man velger i stor grad selv hva man vil ha, og får faktisk et helt ark med alternativer der kan kan krysse av for hva man vil ha, både til frokost, lunsj og kveldsmat. Grunnen til at jeg spiser knekkebrød uten pålegg osv, er rett og slett fordi jeg foretrekker det slik.

Etter frokosten gikk jeg meg en kjapp tur, før det var samtale med legen klokken 11:30. Denne gangen pratet vi om hvor viktig det er å ha gode rutiner, og hvordan disse påvirker humøret. Hvor viktig det er å spise sunne og regelmessige måltider, selv om man kanskje ikke spiser så veldig mye, og forsøke å ikke småsnacke på sukkerholdige produkter som sjokolade og brus innimellom. Kroppen/hjernen vår utskiller nemlig forskjellige stoffer til forskjellige tider på døgnet. Nivået av serotonin – stoffet som skaper glade/positive følelser og får oss til å føle oss rolige og trygge – er høyest om morgenen, og minker gradvis utover dagen. Serotonin går hånd i hånd med dagslys, og stenger man seg inne eller snur døgnet synker serotoninnivået. For lite serotonin i hjernen gir pessimistisk (negativ) tankegang og depresjon, og kan lede til selvmordstanker, bekymring og angst. Derfor er det viktig at man kommer seg tidlig opp om morgenen, så man får med seg dagen.

Det er ikke så mange fellesaktiviteter her for tiden grunnet Coronaviruset, men en felles gåtur ble det i alle fall. Da benyttet jeg anledningen til å knipse noen bilder av disse kyrene jeg nevnte for dere i går. Skotsk høylandsfe heter rasen. Er de ikke stilige?

Jeg forsøkte også å få til bedre bilder av hestene jeg viste dere i går, men kan nok ikke påstå det ble særlig mye bedre. Å ha solen i bakgrunnen gjør det utrolig vanskelig å ta bilder.

Etter gåturen bestemte magen seg for å gjøre opprør, så mesteparten av tiden etter dette har blitt tilbrakt i sengen. Ugh. Her på huset er det leggetid klokken 23, så resten av kvelden blir nok også tilbrakt her inne på rommet, regner jeg med.

ChicMe WW

Jeg var trøtt da alarmen ringte klokken 08:00, og fremdeles i halvsøvne da de banket på døren en halvtime senere for å si at det var frokost. Vurderte et kort øyeblikk å droppe den, men det endte med at jeg tok tok meg i det og gikk ut likevel. Jeg hadde valgt meg knekkebrød til frokost i dag.

Etter frokost var det tid for samtale med en av de ansatte. Sammen satt vi opp en mestringsplan for hvordan jeg best kan takle situasjoner som normalt ville utløst sjalusi. Vi pratet en del om viktigheten av å kunne formidle følelsene sine på riktig måte, ved å bruke jeg-form («jeg føler», «jeg synes») fremfor du-form («du må(ikke)», «du kan (ikke)» og tilsvarende) og på den måten unngå at partneren føler seg verbalt angrepet. Vi pratet også litt om hvordan jeg kan få disse vonde følelsene og tankene litt på avstand, for eksempel ved å gå meg en tur med hunden, trene, rett og slett legge fokuset mitt på noe annet, og å være kritisk til mine egne tanker. Vurdere om de tankene og følelsene jeg får når jeg blir sjalu faktisk er reelle, om jeg har noe grunnlag for å tro det verste osv. Jeg føler jeg har lært mye nyttig i dag som jeg kan ta med meg videre der hjemme.

Torsdager er handledager her på institusjonen, så etter lunsj tok vi turen til Vik.

Dette hadde jeg faktisk sett veldig frem til, i og med at jeg hadde glemt både tannkrem og q-tips hjemme. Rart hvor mye man savner slike ting når de ikke er der. Jeg sørget også for å få kjøpt meg en ansiktsrens mens jeg først var innom butikken.

Senere på kvelden, etter kveldsmat klokken 18:30, gikk jeg meg en tur. Jeg hadde sett noen flotte hester og en spesiell type okse da vi kjørte forbi tidligere på dagen, og hadde lyst til å ta bilder av dem. Oksene viste seg å være for langt unna til å bli tatt bilde av, men her ser dere i alle fall hestene. Litt mørkt bilde, men det får bare gå. Forhåpentligvis får jeg tatt noen bedre bilder i morgen.

Helt til slutt byr jeg på en liten selfie fra nevnte gåtur.

Som dere ser trenger håret en vask, så kveldens planer er en tur i dusjen, en tannpuss og så leggetid.

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk for alle fine kommentarer, både her på bloggen og via facebook. Dere er gull! ❤️

Dagen startet allerede 08:30. Da var det frokost. Vanligvis har de buffè stående fremme, men på grunn av Corona-viruset har de gjort det slik at man heller forteller hva man vil ha, og så lager de det nede på kjøkkenet og tar det med opp til deg. Jeg valgte cornflakes og eplejuice. Som dere kan se, er alt veldig hygienisk, med plast over både glasset og melken. Det var også lokk over selve cornflakes’en, men det tok jeg av før bildet ble tatt.

Etterpå var det tilbake på rommet. Jeg benyttet tiden til å henge opp noen klær i klesskapet.

Ikke lenge etterpå fikk jeg noen papirer å fylle ut. Dette er en type papirer de gir til alle som legges inn, og som omfatter alt fra psykiske problemer (angst, depresjon etc) til eventuell rus/narkotikaavhengighet.

Etter dette fulgte en samtale med lege. Her snakket vi litt om årsaken til at jeg var lagt inn, hva som eventuelt kunne ha utløst/trigget problemene mine, hvor lenge jeg skal være her, og om hvilken hjelp som kan tilbys meg når jeg skal hjem igjen. Det ble bestemt at jeg i første omgang er her frem til mandag, og så ser vi an om det er behov for lengre opphold etter det. På akuttmottaket, hvor jeg er, kan man maksimalt være i fjorten dager før man eventuelt legges inn et annet sted for lengre opphold.

Etter samtale med legen var det tilbake på rommet og vente på nye papirer. Denne gangen en graf som baserer seg på svarene jeg ga på spørsmålsarkene. Grafen viste hvor høyt jeg scorer på de forskjellige problemstillingene. Jeg er litt usikker på om jeg ønsker å legge den ut på bloggen, men i korte trekk viser den at jeg scorer langt over gjennomsnittet på både sårbarhet, depresjon, angst (både fobisk og vanlig), mistenksomhet og adskillelse. Sårbarhet, depresjon og angst er vel egentlig selvforklarende. Mistenksomhet betyr at jeg har problemer med å stole på andre mennesker, og adskillelse betyr at jeg har en sterk frykt for å bli forlatt.

På grunn av vondt i magen droppet jeg middagen klokken 16, og benyttet heller tiden til å sove litt. Jeg stilte imidlertid til kveldsmat, og valgte meg to knekkebrød med smør på, og et glass appelsinjuice.

Etter kveldsmat spilte jeg litt kort med en av de andre som er innlagt, samt en av de ansatte. Det er ganske få innlagte her nå på grunn av Coronaviruset, men jeg har i alle fall sett to.

Klokken 23 skal det være stille, og ettersom klokken nå er 23:24, tenker jeg det er på tide å ta kvelden. Vi blogges i morgen! 🙂

God morgen!
De fleste av dere vet nok at jeg har hatt det mye vondt og vanskelig i lengre tid. Samboeren satte omsider ned foten og sa at NÅ var det nok; nå måtte jeg skaffe meg hjelp. Så jeg bestilte meg en legetime, og fikk time allerede neste morgen.

Det var i går.

Jeg møtte på legekontoret 08:30. På forhånd hadde jeg innstilt meg på at dette ville bli vanskelig. Man hører jo så ofte om hvor dårlig det norske helsesystemet er, og om pasienter som ikke blir tatt seriøst. Dèt opplevde heldigvis ikke jeg. Jeg ble tatt seriøst fra første sekund, og henvist videre til psykolog med møte bare noen timer senere. Derfra skulle det vurderes om det var behov for akutt innleggelse.

Det mente psykologen det var. Jeg fikk dra hjem, pakke litt, ta en dusj – og så kjørte Morten meg til innleggelsesstedet. På veien tok vi turen innom svigermor for å levere Ronja (hunden). Hun skal nemlig passe på henne mens jeg er innlagt. Hun hadde også laget en goodiebag til meg som jeg kan kose meg med under oppholdet. Det setter jeg pris på ❤️.

Jeg sov mesteparten av bilturen, og etter et kort møte med personalet, litt informasjon om hva som ventet meg og en liten omvisning, sovnet jeg på rommet jeg var blitt tildelt.

Rommet mitt ser slik ut:

Sengen er steinhard, men det går. Putene er gode.


Egen vask på soverommet skal man ikke klage på.

Til nå har alle jeg har møtt vært utrolig hyggelige og forståelsesfulle, så jeg har absolutt troen på at dette oppholdet kan bli fint og at jeg får den hjelpen jeg trenger.

På grunn av Coronaviruset er de fleste av aktivitetene de vanligvis har her blitt avlyst, noe som i bunn og grunn betyr at det blir mye tid på rommet – som igjen betyr at jeg har tid til å blogge hele prosessen. Eller i alle fall deler av den.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: