Du vet du lever et uhyre spennende liv når det du velger å blogge om, er at en nettbutikk har sendt deg en bukse i feil størrelse. Høhø…

Vel, uansett. Jeg elsker de tynne, myke joggebuksene til Hollister, og har allerede et par av dem. Da jeg liker å ha dem litt romslige (for det skal jo joggebukser være), bestiller jeg dem vanligvis i størrelse large. Da jeg så denne i blått, og oppdaget at det kun var èn igjen, men i størrelse XL, tenkte jeg «shit samma, hvor stor forskjell kan det egentlig være mellom L og XL uansett?» og klikket på bestill-knappen. Dere vet; jeg gjør sånn. Bestiller ting uten å egentlig bry meg om størrelsen.

Buksen kom i posten, jeg tok av unødvendige lapper, og dro den opp over lårene. Den satt som et skudd, og jeg tenkte: «enten er jeg større enn jeg trodde, eller så er det noe som ikke stemmer».

Heldigvis var det noe som ikke stemte. En kjapp titt på merkelappen inni buksen viste meg nemlig at de hadde sendt meg buksen i feil størrelse.

Istedenfor en ekstra stor (XL) hadde jeg fått en ekstra liten (XS). Normalt sett når bukser sitter som et skudd (hvilket i min verden betyr ettersittende, ikke pintrang) må jeg opp i størrelse medium, så at jeg oppnådde samme effekt i størrelse Xs var … En gledelig overraskelse.

Dere får unnskylde at buksen ser litt brukt ut på bildene. Jeg har nemlig tatt meg noen spaserturer i den før jeg kom på at den skulle havne på bloggen. My bad.

Dere finner den forresten her. Den er riktignok utsolgt akkurat nå, men følg med, så kommer den kanskje tilbake.

Gjett hvem som har kjøpt seg nye sko? Hint: det er meg. Jeg har vært på jakt etter noen fine, lette sko en liten stund nå, og da jeg snublet over disse, var jeg ikke sen med å trykke på bestill-knappen.

Ellers er det ikke mye nytt å melde, for å være ærlig. Solen steker på skyfri himmel i dag, og det er jeg veldig fornøyd med. Mindre fornøyd med at hele landet har samlet seg i bygda. Mest fordi mye folk = lange køer på butikken.

Mens vi snakker om butikken, så holdt jeg på å få hjertestans der inne i går. Var nemlig brennsikker på at jeg så en fyr jeg har på facebook der inne. Vanligvis ville ikke det egentlig vært noe problem, men når du dasser rundt i størrelse 45 vintersko (som altså er for store til meg, som vanligvis bruker strl 38), med håret i en dott på hodet, null sminke og samboerens veldig løse hettejakke fordi du «bare skal en kjapp tur innom» og ikke forventer å egentlig treffe noen, da skal jeg love deg at du kjenner skammen brenne i kinnene når du (tror du) ser noen du ikke har møtt før, og som du bare VET kommer til å dømme deg ut i fra det de ser akkurat der og da, og det kommer til å eke rykter rundt på sosiale medier i minst et halvår om at «ja, hu er fin på bilder, men faen så støgg i virkeligheten».

Måtte selvfølgelig sende en melding til vedkommende etterpå og høre om det faktisk var han som hadde vært der inne, men det var det ikke. Om han da ikke bare nektet fordi det faktisk var han og han ikke vil vedkjenne seg å være i nærheten i tilfelle støgga sjæl skulle begynne å mase om å finne på noe sammen. Høhø..

Uff, godt man er ferdig med alt sånt tull, egentlig.