Hei og velkommen til en ny kategori på bloggen. Jeg har et mål om å bli mer personlig her inne, og da passer det seg å dele noen tabulagte meninger. Dem har jeg, som de fleste av dere kanskje vet, ganske mange av.

I dag tenkte jeg vi kunne snakke litt om dette med kjønn. De aller fleste har kanskje fått med seg at det de siste årene har blitt stadig mer populært å dikte opp sitt eget helt unike kjønn og nekte seg blå på at man er verken mann eller kvinne?

Jeg må ærlig si at i mine ører låter dette som et ganske krampeaktig forsøk på å skille seg ut. Misforstå meg ikke; det er ingenting galt i å skille seg ut. Du må for all del kle deg i det du selv vil, høre på den musikken du liker, se det du synes er interessant på tv, og ha dine egne meninger. Det er virkelig null problem i det hele tatt! Det samme gjelder transseksuelle; jeg har ingenting imot mennesker som føler seg mer kvinnlig enn mannlig og som opererer penis om til vagina, eller omvendt. Når man imidlertid begynner å dikte opp helt nye kjønn som ikke finnes og nekter seg blå på at man har mannlig eller kvinnlig kropp, føler jeg det går litt over streken.

Faktum er at man enten er født med en penis (mannlig kjønnsorgan), eller så er man det ikke. Er man ikke født med penis, er man født med vagina (kvinnlig kjønnsorgan). Det finnes ingen mennesker som er født med USB-port, nøkkelhull eller andre kjønnsnøytrale saker der nede, så det kan vi bare legge fra oss med èn gang. At disse menneskene også blir blodig fornærmet om du kommer i skade for å kalle dem ‘han’ eller ‘henne’, og krever å omtales i flertallsform (de/dem), gjør det vanskelig å ta dem seriøst.

Vanligvis bryr jeg meg ikke om folk ønsker å kalle seg verken det ene eller det andre, men når denne nye trenden snur opp ned på hele samfunnet, har det gått for langt. Ordet ‘hen’ har fått sin plass i hverdagen vår, alt skal plutselig gjøres kjønnsnøytralt, stadig flere foreldre gir barna sine kjønnsnøytrale navn og nekter å fortelle andre om det er en gutt eller jente, og flere land er i ferd med å innføre ‘det tredje kjønn’. Selv våre egne, høyst reelle, kjønn har fått en makeover fra helvete; det heter ikke lengre mann eller kvinne, men cis-mann og cis-kvinne (eventuelt transmale-to-female eller transfemale-to-male dersom man er transseksuell).

Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg er en bitter person som ikke kan respektere andre menneskers valg. Jeg skriver det for å peke på hvor farlig denne utviklingen faktisk er. Farlig fordi det er visse forskjeller mellom den feminine og den maskuline kroppen som ikke bør ignoreres. Spesielt for sykehuspersonale er det viktig å vite om du er biologisk mann eller biologisk kvinne før de opererer på deg. At man nå i enkelte land kan krysse av for å være ‘det tredje kjønn’ eller nekte å oppgi biologisk kjønn (fordi det er så fryktelig krenkende), er bokstavelig talt å sette eget liv i fare.

Igjen må jeg minne om at jeg ikke er motstander av transseksuelle.  Om du er mann født i feil kropp, eller kvinne født i feil kropp, er det helt ok for meg. Men når man påstår seg å være noe helt nytt og unikt som ingen andre har hørt om før, og nekter for å være født i en mannlig eller kvinnelig kropp – da er det noe galt et sted. Da snakker vi om en identitetskrise så langt ut på viddene at den bør betegnes som en mental lidelse.

Jeg ønsker ingen mennesker noe vondt og er overhodet ikke ute etter å «ta» noen med dette innlegget, men jeg ønsker heller ikke et samfunn der vi legger puter under armene på de mentalt forstyrrede og spiller med, istedenfor å faktisk gi dem den terapien/medisineringen de trenger.

Er dere enig/uenig?

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: