Ukens: Ting som får meg til å himle med øynene

August nærmer seg slutten. Det blir mørkt om natten igjen, og tidligere kveld. Vinden blåser kaldt igjen, og regndråpene er harde mot ansiktet. Nå folkens, er det høst.

På soverommet, rett ved vinduet, henger badedrakten min. Den gule, som jeg ikke fikk brukt i år. Kanskje neste år på denne tiden? Eller kanskje ikke. Hvem vet egentlig hvor jeg befinner meg om ett år fra nå? Ikke jeg, i alle fall.

Uansett, her er en tilfeldig liste over ting som har fått meg til å himle litt med øynene den siste tiden.

♡ Folk som annonserer at de skal rydde i vennelisten på facebook.
Dersom du tror du gjør vennene dine en såpass stor tjeneste ved å tillate dem å være en del av livet ditt på sosiale medier at du føler du må skrive et eget innlegg på facebooksiden din for å informere om at du kommer til å fjerne noen av dem, er det kanskje på tide at DE fjerner DEG? Jeg gjør i alle fall det, så fort jeg ser en slik status. Jeg klarer rett og slett ikke mennesker som tror de er det viktigste i andre menneskers liv.

♡ Folk som skriver som om de er kjæledyret sitt.
Du kan bruke jeg-form så mye du bare vil, men du får meg fortsatt ikke til å tro at det er katta di som skriver.

♡ Pokèmon
Jeg skal være ærlig; jeg digget tv-serien pokèmon i 2001, da jeg var elleve år gammel. Konseptet sluttet imidlertid å være kult omtrentlig ett år senere, og tross media og ildsjelers gjentatte krampeaktige forsøk på å holde liv i et dødt konsept, både er – og forblir – det dødt.

♡ H & Z der de ikke hører hjemme
Da jeg var 12-13 år gammel skrev jeg kleine ting som «koz» og «klemz». Jeg skrev til og med «jahh». Jeg la det heldigvis fort av meg, og begynte å skrive «kos», «klem» og «ja», som en oppegående person. Mange tviholder fremdeles på Z & H-konseptet den dag i dag, selv om de nå har blitt både 20, 30 og til og med 40 år gamle. Beklager å måtte si det, men jeg er faktisk så overfladisk at jeg mister ørlite respekt for noen om de gått ut av ungdomsskolen og fremdeles skriver «jahh azz» i fullt alvor. Ja, helt «serriøøøøst lizzom».

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fått DERE til å himle med øynene den siste tiden?

Og prisen for årets overtenker går til…

Her om dagen (les: for to dager siden) fikk jeg høre at en eks av meg har forlovet seg. Noen av dere husker ham kanskje? Vi var sammen fra vi var nitten til tjuefem (2009-2015), fornavnet begynner på D. De av dere som husker denne perioden i livet mitt, husker antagelig også godt hvor stor motstander han var av hele dette gifte seg- konseptet, at det var noe han «aldri skulle gjøre», og så videre, og så videre.

Nettopp derfor var det overraskende å høre at han har forlovet seg. Fordi han var så fullstendig hardbarket motstander av slike ting da han var sammen med meg.

Nå må dere ikke misforstå meg; jeg er kjempeglad for at D-boy har funnet ei han vil dele resten av livet med. Det er ingen bitterhet eller sure miner fra min side.

MEN!

Det får meg selvfølgelig til å tenke litt. Får meg til å lure litt. Hvorfor ville han ikke gifte seg med meg da vi var sammen, når han tydeligvis nå vil gifte seg med noen andre? Jeg mener, hva gjorde jeg galt?

Handler det hele rett og slett bare om at han har blitt eldre, mer voksen, og tenker annerledes rundt hele dette konseptet enn han gjorde da han var yngre? Er svaret så enkelt og greit?

Eller var det jeg som ikke var «verd det»? Og i så fall; Hvorfor? Fordi jeg ikke var pen nok? Ikke tynn nok? Ikke sexy nok? Det var jo hovedsakelig dette som var temaet i forholdet vårt, husker jeg. Jeg så ikke ut som damene i FHM, og det var litt ugreit. Dèt, og det faktum at jeg skrev blogg. Disse to tingene har vært en gjenganger i de fleste forholdene mine, faktisk, noe som også får meg til å lure på: er jeg SÅ jævlig stygg å se på? Og SÅ jævlig dårlig til å blogge?

Jeg mener, det er da folk som er mye tjukkere og mye mer uheldig med utseende sitt der ute (liker jeg å tro selv, i alle fall) som finner kjærligheten? Og det finnes folk som skriver blogg som finner kjærligheten. Så hva er feil med meg, som gjør at ingen kan elske meg?

Jeg burde ikke tenke over slike ting, men jeg gjør det likevel…

7 ting du ikke må si til meg

Jeg anser ikke meg selv for å være en spesielt lettkrenket person, men enkelte ord, setninger eller utrykk gjør meg oppgitt. Her kommer en liten liste, i helt tilfeldig rekkefølge.

♡ «Har du noen single venninner?»
Denne tolker jeg på følgende måte: «du er stygg/ikke bra nok for meg, men kanskje du kjenner noen som er det?». Jeg kan garantere deg at jeg ikke kommer til å sette meg ned og analysere hvilke av venninnene mine som ser bedre ut enn meg. Slike ting skaper sjalusi og mindreverdighetskomplekser, og det er ikke en situasjon jeg gidder sette meg i. Derimot viser jeg deg gjerne døra, en bannefinger og noen fargerike gloser.

♡ «Ingen normale mennesker…»
Denne kommer gjerne når jeg gjør noe som ikke er helt sosialt akseptabelt, som fks å farge håret rosa, kle meg i paljetter eller skrive en blogg. Jeg liker å si at «ingen normale mennesker_» er søsteren til «du er x antall år gammel!» og «bli voksen». Diktator-søstrene, kaller jeg disse tre utsagnene, fordi de brukes kun av mennesker som har et ønske om å bestemme hvordan en person skal være, basert på hvordan flertallet er. Sånne folk orker jeg ikke.

♡ «vet du hvor mye kalorier det er i det der?»
Dette er egentlig bare en finere, mer sosialt akseptert måte å si «du er feit, spis mindre!» på. Vel, min kropp er vel egentlig ikke ditt problem, er det vel?

♡ «Få se deg i bikini»
Vel, fremmede fyr på Internett, det heter «vær så snill». Du er ikke i en posisjon til å kreve noe fra meg. Spesielt ikke kroppen min.

♡ «pick me»
Dette er et utsagn feminister slenger i ansiktet på en annen jente dersom jenta har andre meninger enn feministene. «Pick me» antyder at personen later som hun mener noe hun egentlig ikke mener, slik at gutter skal like henne. Dette er også årsaken til at jeg ikke klarer å ta de fleste feminister seriøst.

♡ «Hva jobber du med?»
Leiemorder, pleier jeg å svare, rett og slett fordi det ikke er din sak.

♡ «Hvor mye tjener du på bloggen?»
Enda en ting som ikke er din sak. En plass mellom 2 øre, 2 kroner og 2 millioner.

 

Hvilke ord/utrykk, spørsmål eller setninger irriterer dere dere over? 

Kvinner som ødelegger for kvinner

Her om dagen kom jeg over bildet nedenfor på facebook. Jeg har valgt å sette et stort, rødt kryss over det fordi jeg helt ærlig ble voldsomt provosert. 


Selvfølgelig er det mye i dette bildet som er sant, men setningen «I won’t disrespect any lady because she owes me nothing» gjorde meg mildt sagt forbannet. Fordi jo, hun skylder deg faktisk noe. Rettere sagt; hun skylder samfunnet noe.

Hun skylder samfunnet å ikke være en kvinnes verste fiende. Hun skylder samfunnet å ikke være grunnen til at en annen kvinne går til sengs om kvelden med en følelse av å ikke være (bra) nok. Hun skylder samfunnet å ikke være årsaken til at en annen kvinne får problemer med å stole på andre av samme kjønn, til og med de hun kaller venninner eller er i slekt med. Hun skylder samfunnet å ikke være medskyldig i handlinger som kan eller vil føre til at en annen kvinne utvikler depresjon, problemer med egen selvtillit, eller selvmordstanker.

Hun skylder samfunnet å være en teamplayer. Å være en venn.

Om ikke vi jenter begynner å behandle hverandre med respekt, men fortsetter å rope «girlpower!» samtidig som vi byr oss frem til hverandres kjærester under en teit påstand om at det er ok fordi vi ikke skylder hverandre noe/det ikke er vi som er utro men kjæresten deres, burde vi kanskje fokusere litt mindre på hvordan menn ser på oss kvinner, og litt mer på hvordan vi kvinner ser på hverandre.

Å være lojal mot dine medmennesker – dine medkvinner – er ikke noe du skal være fordi du «skylder» noen noe, men noe du skal være fordi det kan komme en dag i fremtiden når rollene er snudd om, og du ville satt pris på om ei jente valgte å tenke: «han har kjæreste, så han ligger jeg unna», istedenfor: «han har kjæreste, men jeg kan jo kanskje ligge med ham likevel».

Vi kan aldri stoppe menn fra å ville være utro, men vi er alle ansvarlige for hvilken rolle vi spiller i det hele. Vi er alle ansvarlige for om vi er den personen som ligger med noen som er i forhold, om vi sender ham flørtende tekstmeldinger, nakenbilder, forteller ham hvorfor han bør velge oss istedenfor dama si etc, eller om vi er den personen som sier: «NEI, du har dame, og jeg gidder ikke bidra til å ødelegge for henne».


Om vi kvinnfolk hadde vært litt bedre teamplayers og stått opp for hverandre, ville vi ikke trengt å oppleve utroskap, sjalusi eller usikkerhet når kjæresten hadde en ny kollega på jobben, var ute og drakk seg snydens på fest, pratet med ei «venninne» kanskje litt for ofte, litt for lenge eller til litt merkelige tidspunkt på kvelden, eller på andre måter hadde kontakt med kvinnfolk. Vi ville visst at nei, noe galt kan ikke skje, fordi vi jenter står opp for hverandre; vi er lojale mot hverandre, og vi horer ikke rundt bak ryggen på hverandre med hverandres kjærester. Kun ved å være lojale mot hverandre, kan vi stoppe utroskap. Vi må vite at vi er der for hverandre, selv om vi kanskje ikke kjenner hverandre, eller skylder hverandre noe.

Så om DU er ei jente som bidrar til å opprettholde dette utroskaps/sjalusi/usikkerhetssirkuset, om DU er ei jente som sender nakenbilder til opptatte gutter, flørtende tekstmeldinger, forsøker å komme i buksa på dem på fest, forsøker å avtale sextreff etc, vær så ærlig mot deg selv at du aldri mer sier ting som «jeg kjemper for at kvinner skal ha det bra», «jeg er en feminist», «jeg er et bra menneske», «jeg bryr meg om alle», «jeg står opp for de som trenger det», eller – og dette er kanskje det viktigste: «jeg kjemper for at kvinner skal bli mer respektert». For om ikke vi kvinner kan respektere hverandre, hvordan kan vi da forvente at andre gjør det?

Hvem var jeg før deg?

Her kommer en liten fun fact: vi mennesker kopierer hverandre. Ubevisst kopierer vi deler av hverandres personligheter, meninger, måter å snakke på, tenke på, se verden på. Vi påvirkes av, og kopierer ubevisst, trekk fra vår nærmeste venner, familiemedlemmer og kjæreste. Det stopper heller ikke der; vi tar også etter våre kjæledyr, favorittkjendiser, og karakterer fra bøker og filmer. Man kan derfor si at den personen du er, ikke egentlig er deg, men en sammensetning av mange forskjellige personligheter kombinert til èn. Du er din mamma, din pappa, dine søstre og dine brødre. Du er din kjæreste, og alle dine ekskjærester. Du er dine favorittkarakterer fra tv, bøker og film. Du er katta di, bikkja di og undulaten din. Du er bestevennen din, og alle dine andre venner.

Ofte lurer jeg på hvem jeg var før alle sammen. Før jeg ble påvirket av menneskene rundt meg, av tv, film og media. Før kjæledyrene mine. Før vennskap. Før kjærlighet. Hvem var jeg den gangen jeg bare var … meg?

Og hvilke trekk har andre ubevisst kopiert fra meg, som kanskje ikke originalt var mine trekk i det hele tatt? Hva enn det er, håper jeg det er noe positivt.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: