14.Oktober 2018 kjøpte Espen og jeg ny bil. En helt fantastisk komfortabel bil, som det aldri har vært noe trøbbel med, og som vi begge liker utrolig godt. En bil med masse plass, gode seter, og så videre, og så videre.

I dag, 18.Januar 2020, tok vi farvel med den. Vi vasket den for siste gang, tok vår siste kjøretur, og ryddet ut det som var vårt, før vi ga nøklene til broren hans, som nå er den nye eieren. Jeg kan helt ærlig ikke tro at vi faktisk har valgt å selge denne bilen – den har jo vært et av våre absolutt beste kjøp noensinne – og en liten del av meg lurer på om vi har klikket mentalt begge to. Det er jo ikke fornuftig å kvitte seg med noe man trenger, og er fornøyd med?

Men; det måtte til. Vi har nemlig andre planer. Større planer. Bedre planer. Nøyaktig hva disse planene er, velger jeg å holde for meg selv en stund til. Jeg håper bare at når alt kommer til alt, vil vi være fornøyd med det valget vi har tatt.

I går bestemte jeg og Espen oss for å gjøre noe ingen av oss har gjort på mange år, nemlig å måle oss. Frem med målebåndet, av med sokkene, hælene inntil veggen, og så … — Og så måtte vi måle meg to ganger, fordi jeg nektet å tro resultatet den første gangen. Jeg landet nemlig på 163 cm. Hundre og sekstitre! Jeg, som alltid har vært 165! Nå har jeg riktignok ikke blitt målt siden jeg var sånn ca 18-19 år gammel, men likevel – men går da ikke rundt og krymper?

Jo, tydeligvis er det akkurat det jeg har gjort. Krympet. Blitt bitteliten. Praktisk talt dverg.

Meg: nå har jo jeg alltid blitt målt med sokkene på da, så…
Espen: så du tror du har 2 centimeter høye sokker?

Jeg er litt usikker på om jeg har nevnt det tidligere, men jeg har noe som kalles sosial angst (sosialfobi). Det innebærer kort forklart at jeg fort kan bli ukomfortabel rundt fremmede mennesker, og at ting som å gå på butikken, ta offentlig transport (buss, trikk, tog, fly), trene på treningssenter eller med andre mennesker, delta i selskaper og tilsvarende settinger er utfordrende for meg.  Dette er ting jeg rett og slett gruer meg til å gjøre, og som kan gi utslag i form av for eksempel magesmerter, kvalme eller løs mage.

Derfor er det ikke ofte jeg tar buss. Jeg har faktisk unngått å gjøre ting tidligere, fordi jeg vet at det betyr at jeg må sitte på buss. Men i dag var det ingen vei utenom, og jeg sto klar på bussholdeplassen klokken 07:20 i dag morges, sammen med en haug av ungdommer. Du vet den følelsen når du aller helst bare vil synke gjennom gulvet? Jepp, den hadde jeg der jeg sto, og den fulgte meg helt til jeg gikk av på Gol skysstasjon en stund senere.

Jeg låste meg inn i vår gamle leilighet, satte meg ned blant rotet som sto igjen, og spiste en frokost bestående av energidrikk og ferdigsalat fra butikken.

^ En stk sminkeløs, passelig trøtt, angstfylt 29åring.

På forhånd hadde jeg gjort en avtale med svigermor om at hun skulle hjelpe meg å vaske ut av leiligheten samt flytte de siste tingene. Da vi nesten var ferdige dukket Pen som driver thaimassasjen i første etasje opp og fortalte at hun hadde sett Sophie utenfor i går kveld. Hun lovet at neste gang tar hun med seg katten inn og ringer meg., Derfor har jeg voktet telefonen som en hauk helt siden jeg kom hjem, i håp om at den skulle ringe. Dessverre forble telefonen stille i kveld, så da er det bare å krysse fingrene for mer aktivitet på den i morgen.

Nå vet vi i alle fall at Sophie fremdeles er i live, og at det fremdeles er håp om å få henne hjem! ❤️️ Samtidig er det utrolig godt å endelig bli ferdig med alt styret med leiligheten og få lagt dette kapittelet bak oss.

Hei og hå! Hva synes dere om den nye genseren min? Det tok en liten evighet før den kom (tre måneder, for å være nøyaktig, noe som kan være på grunn av høytiden), men da den omsider gjorde det – tro meg, den er verd å vente på. Supermyk og god! Om enn litt tynn. Dere finner den her. Selv liker jeg at denne type gensere er litt løse og slafsete, så jeg klinte like godt til med den aller største størrelsen. Hehe.

Dette er et typisk blogginnlegg som jeg bare vet at jeg kommer til å angre på i senere tid. Dere vet, jeg kan jo ikke fordra bilder hvor jeg smiler. Føler jeg ser helt deformert ut. Men, pokker heller, nå er jeg snart tredve år gammel, og det er vel på tide å komme seg ut av komfortsonen på akkurat dèt punktet. Har jo fått en del kommentarer på bildene mine tidligere om hvorfor jeg aldri smiler, og at jeg ser så sur ut. Det synes jeg er trist. Ingen ønsker jo å oppfattes sur. Da er det faktisk bedre å være litt deformert. Eller hva synes dere? 

//affiliatelenke

01.♥ Våkne i felles seng, stikk så og hent julestrømpene.

02.♥ Stapp gapet fullt av godis fra nevnte julestrømpe.

03.♥ Ligg litt i bakgrunnen og forsøk å ikke bli sett mens mannen i huset facetimer halve den mannlige delen av NordNorge direkte fra senga.

04.♥ Vent på at mannen skal bli ferdig med å facetime nevnte nordlandsbande, og stå deretter opp.

05.♥ Ta en god dusj.

06.♥ Gå tur med hunden mens mannen fikser frokosten.

07.♥ Spis frokost mens dere bestemmer dere for å se film nummer 2 i Hobbiten-serien.

08.♥ Oppdag i slutten av filmen at dere har sett 3’ern, ikke 2’ern, og lur på hva dere gikk glipp av.

09.♥ Bestem dere for å åpne hver deres pakke fra pakkene under treet.

10.♥ Si «VENT!», fordi du kommer på at du må ta bilde av pakkene og treet før dere begynner å fikle med dem.

11.♥ Ta 3-4 bilder av treet og pakkene før dere begynner å fikle med dem.

12.♥ Forsøk å få 1 stk mannfolk, 2 stk katter og 1 stk hund med i ett og samme bilde. Respekter at katt nummer 3 ligger under senga og ikke vil være med på bilder.

13.♥ Ignorer tristheten som velder over deg fordi Sophie (katt nummer 4) fremdeles er borte.

14.♥ Bestem dere for at dere like gjerne kan åpne alle gavene. Å åpne julegavene etter frokost, istedenfor middag, kan bli deres lille tradisjon.

15.♥ Åpne gavene, og send takk til dem dere fikk dem av.

16.♥ Få beskjed av Netflix at betalingen har mislykkes og dere dermed ikke kan se på netflix.

17.♥ Tenk «hva faen?», sjekk bankkontoen din, og oppdag at du har flere hundre kroner i minus. Tenk «HVA FAEN!?» igjen.

18.♥ Oppdag så at et firesifret beløp har blitt trukket fra kontoen din tidligere på dagen. Tenk «HVA FAEN!!!!» i store bokstaver, uthevet skrift og en søskenflokk på fire utropstegn fordi du ikke har brukt kortet på flere dager, og dessuten alltid har full kontroll på hvor mye som går inn og ut av konto. Mistenk umiddelbart at her er det noe hackervirksomhet/identitetstyveri på gang.

19.♥ Aksepter at du ikke kommer til å finne ut hvor pengene har gått.

20.♥ Bli enige om å droppe julemiddagen fordi dere begge er stappet fulle av godteri.

21.♥ Ta kvelden.