Her om dagen dro Espen på jobb og var borte omtrentlig fem minutter, før det begynte å tute noe voldsomt utenfor. Jeg åpnet døren, og fikk se denne snasne saken! Snakker om overraskelse! Vi tok oss en liten kjøretur til butikken og tilbake, før han dro på jobb – på ordentlig, denne gangen.



Jeg har også blitt invitert på fest til helgen. Det er bokstavelig talt år og dag siden sist jeg var på fest, så jeg var ikke sen om å takke ja til invitasjonen. Typisk nok innså jeg akkurat litt for sent at jeg hadde sett feil i kalenderen, og at festen faller på mammas bursdag, den 16.Mai.

Som dere antagelig har fått med dere gikk mamma bort tidligere i år, og jeg har derfor gått noen runder med meg selv angående om jeg skal dra på festen eller ei. På èn måte føler jeg det blir helt feil å skulle ut og ha det moro på en slik kveld. Jeg tenker at; når jeg en gang dør, vil jeg helst at folk skal savne meg på bursdagen min. Jeg vet det er egoistisk og kynisk ovenfor de som er glade i meg, men det er sannheten. Jeg ville ikke likt om folk bare fløy ut og festet på den første bursdagen min etter at jeg var gått bort. Da ville jeg helt ærlig følt at de ga blaffen i meg.

Men mamma er/ var ikke meg. Hun var sin egen person, og kanskje ville hun ønsket at vi som er glade i henne fant på noe gøy og hadde det moro på dagen hennes, istedenfor å sitte og deppe. Hva vet vel jeg?

Det er, som nevnt, lenge siden jeg har vært ute på fest – eller noe sosialt overhodet. Jeg kan ikke huske sist gang jeg faktisk tilbrakte tid med noen som ikke 1) er kjæresten min, eller 2) familien hans. Riktignok har Morten kjørt meg tur-retur sørlandet, og jeg har da møtt lillesøster og hennes familie, men dere forstår hva jeg mener. Det er lenge siden jeg fant på noe med noen som ikke er kjæresten min/familien hans for gøy. Denne festen er jo en strålende anledning til å gjøre nettopp det.

ChicMe WW

Hei og hå. Solen skinner, begravelsen jeg ikke fikk deltatt i fant sted klokken 13 i dag, humøret er sånn passe pisselunkent, og ellers er det lite å rapportere annet enn at bloggen har fått ny header. Håper dere liker den. Jeg synes i alle fall den var en forbedring fra den gamle.

Som dere kan se, har jeg sittet og fikset nye klær og stæsj til webshoppen. Det er en grei aktivitet å drive med når man vil ha tanker og følelser på avstand, synes jeg. Liker, liker ikke? Kommentarfeltet er åpent.


Dere finner den her. Også tilgjengelig som t-skjorte, hoodie etc i 17 forskjellige farger.


Pute her. T-skjorte her. Tilgjengelig i flere modeller og farger.


Uten armer her. Med armer her. Tilgjengelige i flere modeller og farger.

 

 

Torsdag forrige uke bestemte vi oss for å ta en tur til svigermor for å se hvordan det sto til med henne og Ronja. Som dere kanskje husker fra tidligere blogginnlegg (her) ble de angrepet av en større hund for en kort stund tilbake, noe som gikk veldig hardt utover lille Ronja. Derfor var det en lettelse å se at det gikk bedre med henne.

Vi bestemte oss for å ta oss en tur i skogen alle fire, og det var her vi fant en hodeskalle. Eller som jeg kaller det; et lik. Nøyaktig hvilket dyr det tilhører, aner jeg ikke. Kanskje er det noen av dere som vet? 🙂

Til middag laget svigermor en helt utrolig god wok!

Jeg har ikke for vane å ta bilde av toalettet til folk, men denne gangen bare måtte jeg. Se på det søte klistremerket!

Det ble også noen bilder av pusemor. Jeg synes nemlig hun har så pent ansikt. Er det innafor å si om en katt, eller er jeg helt crazy cat lady nå?

Nå har det blitt veldig mye trist og deprimerende her på bloggen i det siste. Mer skal det – dessverre – bli, for fremdeles gjenstår en begravelse jeg ikke får deltatt i, og tiden som følger etter. Likevel vil jeg ta et lite avbrekk fra alt det vonde og vanskelige for å vise dere hva min kjære samboer kjøpte til meg her om dagen ♡.

På bildet ovenfor ser dere en gigantisk, rosa drikkeflaske, lilla treningstights, hvite treningssko, proteinpulver, og en haug av forskjellige sukkerfrie sjokolader.

Alt sammen kommer fra tights.no, og kan varmt anbefales.

Av sjokoladene så er favorittene Fit-Kat (den røde), mørk sjokolade med appelsin (den oransje rett ovenfor tightsen) og melkesjokolade med karamell.

Har dere smakt noen av dem? Har dere eventuelt mer sukkerfritt godis å anbefale? 🙂 

Jeg skulle ønske det var meg. Meg som fikk kreft. Meg som døde i februar. Hadde det vært meg, ville èn – sannsynligvis to – mennesker fremdeles vært i live. Lillesøster ville fremdeles hatt mamma, og sannsynligvis også pappaen sin, i live. Lille Angelica ville hatt mommo og moffa.

Det burde vært meg. Meg som ble båret ut i kiste og lagt i jorden. Meg det ble tatt avskjed med. Ikke mamma. Mamma hadde fremdeles så mye å gi. Så mange år igjen å leve. Stefar også. De var viktige mennesker for oss som var glade i dem. De betød så mye. Jeg? Jeg er ikke viktig. Bare ei jente. Ingens mamma. Ingens bestemor.  Min eksistens endrer ikke liv. Verden faller ikke sammen uten meg. Jeg er noens søster, som de ser kanskje èn gang i året. Man kan leve uten dèt. Noens kjæreste, som lett kan erstattes.

Hvorfor var det ikke meg? Meg, med alle mine problemer. Meg, med alle mine mørke tanker og følelser som spiser meg opp innvendig. Meg, som ikke betyr noe. Meg, som er erstattelig. Hvorfor var det ikke meg, når alt ville vært så mye bedre om det var?

Jeg vet ikke.

Alt jeg vet, er at det burde vært det.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: