I dag fikk jeg vite at en tidligere klassekamerat fra barne – og ungdomskoletiden gikk bort i august tidligere i år. Selv om vi aldri egentlig var nære nok til å kalle oss venner, gjør det meg likevel trist å høre at han ikke lengre er blant oss. Det gjør meg også en smule provosert, om jeg skal være ærlig, at ingen informerte meg om dette før nå.

Nei, vi var ikke nære, men jeg kjente ham jo likevel.
En gang.
For mange, mange år siden..

Avisartikkelen jeg fant (for visst måtte jeg søke det opp før jeg i det hele tatt kunne tro at det var sant) forteller at han i sine siste øyeblikk var omringet av venner. Han døde mens han gjorde noe han syntes var gøy, sammen med mennesker han var glad i, og som var glade i ham. Selv om det er trist, gir det en slags sjelero å vite at hans aller siste øyeblikk var fine.

Hvil i fred,
Thor Christian L.
1990-2018.

Min samboer hadde irritert seg over den gamle bilen en god stund da han omsider bestemte seg for at nok var nok og kjøpte en ny en. Hun – for det er klart den er en babe! – ankom fredag morgen. Er hun ikke flott? Helt klart en BBB (Big Black Babe). Hun lukter til og med ny!


I dag inviterte svigermor oss over for en tidlig bursdagsfeiring. Hun hadde til og med gave og kake til meg. Verdens beste svigermor, uten tvil! ❤️

Katten hennes fikk nylig kattunger, så vi hadde seks små nøster løpende rundt på gulvet. Jeg skulle ønske jeg kunne adoptere alle sammen. Se så søte!

Benjamin, min storesøsters sønn, ble døpt i dag. I den anledning tilbrakte jeg og mamma kvelden i forveien med å dekorere huset, bake kaker og gjøre alt i stand for dagens feiring.

Ble det ikke flott? Selv er jeg veldig fornøyd!



Kakene smakte minst like godt som de ser ut, om ikke bedre! Jeg burde nok ha tatt bildene før vi begynte å spise, men.. Det er lett å være etterpåklok 😉

Storesøster, hennes samboer, deres datter Emilie og lille Benjamin. Av hensyn til personvern har jeg valgt å sensurere/erstatte gjenkjennelige ansikter med kattehoder.

I går kveld, da tusenvis av raketter lyste opp nattehimmelen, tok min samboer og jeg et valg som endret forholdet vårt. Jeg var i et dårlig humor, så mens han stakk av med noen kompiser for å fyre opp egne raketter, ble jeg sittende i bilen og surmule.

Etter en stund kom han tilbake, satte seg inn i bilen og spurte hva som var galt. Jeg fortalte ham at jeg frøs og ville hjem. Jeg var verken sminket eller kledd for å bli sett av masse folk. Han fortalte meg at jeg burde slutte å være i så dårlig humør, ellers kom han kanskje ikke til å gjøre det han hadde tenkt til.

«Jaha», sa jeg, «hva er det da?».

Og det var da han fridde til meg. Akkurat der og da, i bilen.

Så nei, Espen er ikke lengre kjæresten min. Han er min forlovede. 🙂

Happy new year.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: