Vet dere hva som hendte her om dagen? Neppe. Dermed er det kanskje like greit at jeg forteller det.

Det startet med at jeg hadde tenkt å ta risvann i håret. Risvann skal nemlig være veldig bra for håret, og jeg har gjort dette tidligere med stor suksess. Så jeg hoppet i dusjen, vasket håret med sjampo som vanlig, og gikk deretter ut på kjøkkenet for å hente risvannet. Normalt sett pleier jeg å ha det i samme dagen, men akkurat denne gangen hadde det fått stå en stund før jeg bestemte meg for å ta det i bruk.

Hvor lenge er «en stund»? Jeg vet helt ærlig ikke, men lengre enn det burde stått, i alle fall. Det fikk jeg fort erfare, rett og slett fordi det luktet noe helt forferdelig. Tenk deg kombinasjonen av gammel kattemøkk og råtne egg, så begynner du å få en grei forståelse av hva det luktet.

Jeg forsto fort at dette ikke var riktig, og helte stinkevannet rett i vasken – men, typisk nok, ikke før jeg hadde fått litt av det i hårtuppene. Jeg trosset stanken og hoppet tilbake i dusjen, hvor jeg vasket håret med sjampo i håp om å få bort lukten. Hva tror dere skjedde? Jo, lukten spredde seg til hele håret isteden. Fra hårbunn til hårtupper stinket det nå død og fordervelse.

Espen: det der blir du nødt til å klippe.
Meg: Håret er den ENE delen på et kvinnfolk du ikke klipper, skal jeg si deg!

Jeg har mistet håret tidligere, og tanken på å klippe det nå som det endelig begynner å bli litt lengde på det igjen, var rett og slett uaktuell. Så med panikken stigende rasket jeg med meg zalo og forlot huset. Jeg satte kurs mot vannslangen, skrudde på krana og spylte huet med slikt et trykk at håret flagret. «Nå!», tenkte jeg, «skal jeg faen få bort lukta!». Jo, man skal se mye rart når man er nabo med meg. Akkurat denne dagen fikk de, om de tilfeldigvis så ut vinduet på rett tidspunkt, se meg stå på trappa som en forbanna redneck, kline håret fullt av zalo og høytrykkspyle meg selv rett i fleisen.

Kald og jævlig trasket jeg inn igjen, bare for å oppdage at heller ikke dette hadde tatt knekken på lukta. I et aller siste, desperat forsøk, klinte jeg håret fullt av tøymykner. Dèt ga resultater. Istedenfor råtne egg og solstekte lik, luktet håret nå deilig eple.

Og vet dere? Jammen ble det ikke både mykt og glansfullt når det tørket, også. 🙂

ChicMe WW

Tirsdag neste uke fyller denne frøkna tjueni år. TJUENI, dere! Derfor har jeg gått litt i tenkeboksen og funnet ut at jeg ønsker meg følgende til den store dagen (i helt tilfeldig rekkefølge)…


01.♥ Astrology over-the-knee boots fra Emilio Pucci (vinterkolleksjon 2015). Umulig å finne, umulig å få tak i. Dollskill selger lignende boots her.

02.♥ Paljettjakke fra Balmain, her.

03.♥ Stripete jakke fra Balmain, her.

04.♥ Sesong 12 (her) og 13 (her) av Supernatural.

05.♥ Mange hyggelige turer inn – og utenlands med gode venner i den kommende tiden (Alexandra! Penny! Jeg hinter til dere).

06.♥ Neseoperasjon. Haha.

07.♥ Gym Vintage joggebukse fra Nike, her.

08.♥ Gym Vintage hoodie fra Nike, her.

09.♥ Cosy socks fra Cubus, her. Gjerne et par i hver farge.

10.♥ Hårfarge Virgin Pink fra Arctic Fox, her.

11.♥ Hårkur med rosafarge fra Lee Stafford, her.

12.♥ Brett med Monster energidrikk, her.

12.♥ Bonding plex-serien (sjampo her, balsam her og krem her) fra OGX.

 

Flere som har bursdag i september? Hva står på deres ønskeliste?

Jeg var på vei til å våkne. Drømmen jeg hadde hatt var i ferd med å forsvinne ut i intet. Et høyt smell fikk øynene mine til å fly opp i sjokk. Hjertet slo fort.

Det er litt som med høna og egget; jeg vet ikke egentlig hva som kom først. Om det var smellet, som når en lyspære eksploderer, eller om det var bildet på netthinnen; totalt mørke, med bare en tynn, glødende tråd i midten. Det gikk så fort. Var over nesten før jeg klarte å registrere det.

Jeg stirret vettskremt rundt meg. Lyset var på. Ingen sikringer hadde gått, ingen pærer hadde eksplodert. Det tok meg noen sekunder å forstå at lyden må ha kommet fra mitt eget hode. Jeg avgjorde at jeg mest sannsynlig var i ferd med å bli klin hakke gal, men at den bekymringen kunne vente til en annen gang.

Noen dager senere opplevde jeg det samme igjen. Den høye, eksploderende lyden rev meg ut av drømmen min. Sjokkert åpnet jeg øynene, bare for å oppdage at alt var i sin skjønneste orden.

Den tredje gangen det hendte, hadde jeg fått nok. Jeg grep telefonen. Klokken var fire om natten, men jeg ga blaffen. Nå skulle det googles.

Exploding head syndrome er et uforklarlig fenomen hvor mennesker opplever høye smell inne fra sitt eget hode idet de er i ferd med å sovne eller våkne. Noen hører bomber gå av, andre kan høre pistolskudd, lyspærer som eksploderer, lynnedslag, bildører som smelles igjen eller tilsvarende lyder. Det er heller ikke uvanlig at man hører sitt eget navn bli ropt eller ser bilder på netthinnen av for eksempel lynnedslag. Tilstanden rammer oftest mennesker som lider av stress, angst, epilepsi eller PTSD. Det finnes ingen kur.

Heldigvis er det ikke så skummelt som det høres ut; tilstanden er helt ufarlig, og for de aller fleste (meg selv inkludert) smertefri. Den er klassifisert som et søvnproblem, og har ingenting med galskap å gjøre.

Har du opplevd dette før?

La meg ta dere med tilbake til slutten av forrige måned. Den tjuesyvende august, for å være helt nøyaktig. Pappa kjørte meg til bussterminalen på Harebakken i 23-tiden. Mellom klokken 23 og helt frem til klokken 04:50, da bussen min ankom og skulle ta meg videre til Oslo, fikk jeg god tid til å tenke. Reflektere over livet, tenke fremover … Og bakover.

Her satt jeg altså. Sminkeløs, med hetta oppe og håret godt gjemt inni, i et slags patetisk forsøk på å skjule at jeg var kvinnfolk. Som min kamerat Joakim så pent sa det: det er ikke trygt å være jente og alene ute midt på natten i disse tider. Nå er jeg av det optimistiske slaget, som alltid tenker at «meh, det går nok greit», men tenkte at dersom jeg dro på meg hetta og gjorde det vanskelig for folk å se at jeg var kvinnfolk bakfra, var sannsynligheten for å ende opp voldtatt og drept i en grøftekant litt mindre.

Uansett: tidligere på dagen, mens jeg befant meg hjemme hos Penny og ventet på at hun skulle komme tilbake fra legetime, dukket et kjent fjes opp på tv-skjermen. I reklamen for ex on the beach var han; denne fyren her.

Det kommer ikke frem i innlegget jeg linker til, men faktum er at jeg kort tid etter innlegget endte med å falle for ham. Jeg gråt som en dritunge i månedsvis, både fordi jeg visste at jeg ikke burde føle det jeg følte, og fordi jeg visste at følelsene ikke var gjengjeldt. Den dag i dag kan jeg ærlig talt ikke forstå hva jeg syntes var så fantastisk med dette mennesket, og hadde faktisk glemt hele greia, helt til han altså poppet opp på tv-skjermen som troll i eske.

Til syvende og sist endte jeg jo opp med en fyr som er hundre ganger bedre på alle tenkelige områder, og er helt ærlig overlykkelig for at ting gikk som de gikk, men synes likevel det var sånn passelig ukomfortabelt å få fortiden min i fleisen.

TV’en bare: «Hey, husker du da du var keen på han her?»,
og jeg bare: kjeften.

Forresten så sendte han aldri klærne mine i posten, heller. Den jævlen.

Hei og hå! Har dere savnet meg? Jeg har i alle fall savnet dere! 🙂

Det begynner å bli noen dager siden jeg har blogget, og tenkte derfor det er like greit å dele oppdateringene fra de siste dagene opp i forskjellige innlegg, slik at det ikke blir så mye å lese av gangen. Vi kan jo starte med hytteturen.

hytte kjøkken

Dagen etter at forrige blogginnlegg ble skrevet, dro mamma, pappa og jeg på hytta. Jeg hadde jo kun sett den på bildene i FINN-annonsen, så det var artig å se den i virkeligheten. Her ser dere kjøkkenet.

mercedes logo dusj

Nå er det godt mulig jeg er litt «virkelighetsskadd» etter å ha tilbrakt tre år med en Mercedeselskende mann, men jeg tør nesten sverge på at det er Mercedes-logoen foreldrene mine har i dusjhodet på badet i andre etasje på hytta. Er det ikke det, da?

Utsikten fra terassen i andre etasje skal man heller ikke klage på. Knallfint!

mor og datter

Dagen etter kom storesøster med samboer og deres to barn. Her ser dere storesøster og datteren hennes nyte en god frokost fra terassen i første etasje. Av hensyn til personvern (bla, bla, bla) har jeg bevisst unngått å poste bilder som viser ansikt.

laura ashley hand and nail cream

Dette er ikke reklame, men har dere testet denne håndkremen fra Laura Ashley? Mamma hadde den liggende på hytta, og den lukter SÅÅÅ godt! Helt seriøst – jeg vil kjøpe den for lukten alene. Haha.

På søndagen var det på tide å ta turen hjemover igjen. Eller, rettere sagt, hjem til foreldrene mine igjen. Jeg hoppet imidlertid av i Froland for å sove over hos min venninne Penny. Mer om det kommer i neste blogginnlegg.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: