Dette er corona2020

2020 er året hvor hele verden har blitt snudd på hodet; du må bekrefte at du er frisk, før du får lov å komme inn til legen. Det bør stinke (hånd)sprit av deg når du går inn på butikken. Ranere har lagt bort våpen til fordel for trusler om å hoste folk i ansiktet, foreldre river seg i håret av unger som vil ut og leke med vennene sine istedenfor å sitte inne og spille dataspill, og går du noe som helst sted uten maske på, tenker umiddelbart folk at du er litt rar. 

Man kan si hva man vil om den nåværende situasjonen, men den har uten tvil satt sine spor. Kanskje aller tydeligst ser man det i land hvor maske er påkrevd, og hvor de som ikke har råd til maske gjerne lager sine egne.

Noen synes ikke at det holder med en enkel maske, og velger derfor å ikle seg fullt smittevernutstyr for å være på den sikre siden. Det er selvsagt ikke pent å le av andre mennesker, men noen ganger kan det være veldig vanskelig å la være.

Motebransjen har også gitt sine bidrag til pandemi-outfits. Sjekk disse high class-antrekkene.

Av uante grunner var det mange, også i utlandet, som tolket smittevernreglene om å vaske hendene ofte og unngå å sosialisere, omtrentlig slik: kjøp så mye dopapir du bare kan!

Corona-situasjonen har også gitt oss en hel del artige sanger å spille på repeat, samt uendelige mengder med memes.

Men hvor farlig er egentlig coronaviruset?

Ifølge statistikken er 37 801 nordmenn bekreftet smittet av coronavirus. Av disse er  27 414 bekreftet friskmeldt, og det totale antallet som faktisk har dødd av viruset, er forholdsvis lavt (354 stk per dags dato). Av de som er bekreftet døde, var 86% over 70 år gamle og med kronisk sykdom. 56 % led av hjerte – og karsykdom, 35 % av kronisk lungesykdom, 12 % av diabetes, 28 % av demens, og 11% av kreft. Med andre ord; de aller fleste hadde nedsatt immunforsvar og var syke fra før av.

Til sammenligning blir omtrentlig 5000 nordmenn lagt inn på sykehus for behandling av helt vanlig influensa hvert eneste år, og omtrentlig 900 stk av dem dør. Dette forteller oss at selv om sjansen for å bli smittet av coronaviruset er større, er covid19-viruset forholdsvis snilt og sjansen for å dø er liten om man ikke allerede er alvorlig syk fra før av.

Bølgen av panikk som eker gjennom landet er med andre ord ikke rasjonell frykt.

Folk bør for all del fortsette å vaske/sprite hendene og holde avstand til den verste smittefaren er over, men skulle man bli smittet, er det viktig å forstå at positivt svar på coronatesten ikke er det samme som en dødsdom.

Norges sureste blogger

De siste to dagene har jeg vært i skikkelig dårlig humør. Jeg vet ikke om det skyldes været, hormoner eller bare det faktum at 2020 har vært et drittår jeg mer enn gjerne skulle ha strøket fra hele kalendersystemet, men jeg tuller ikke når jeg sier at jeg glatt ville tatt hjem prisen for årets sureste blogger, hadde noe slikt eksistert. Bare fordi jeg faktisk liker å skrive lister; her kommer en liste over ting jeg irriterer meg over akkurat her og nå!

01.♥ Ordene «i disse coronatider»
Har alle venner og kjente fått et manus tilsendt i posten? Slik virker det nemlig. «I disse coronatider», «i disse coronatider»… Dette er ORDRETT hva som kommer ut av munnen på folk. Hvorfor ikke prøve å si det med egne ord, folkens? «Med tanke på situasjonen», «nå som coronaviruset herjer».. Please?

02.♥ sjalusi
Det mest slitsomme i hele verden må være når det plinger i telefonen til den man er interessert i, og man vet at man ikke «har rett til» å vite hvem han prater med, så man lar være å spørre, og føler seg 90% sikker på at det 1) MÅ være et kvinnfolk og 2) at hun sender bilder av kvinnekroppens svar på frontlykter, eksosrør og understell. For det er jo virkelig det mest logiske…

03.♥ At jeg er uten mobil i 3 uker
Forrige uke falt mobilen min ut av lomma da jeg var i garasjen, havnet på steingulvet og fikk skjermen ødelagt. Den er nå levert til reperasjon, noe som visstnok kom til å ta omtrentlig tre uker pga corona. Så i 3 uker kan jeg verken motta sms eller prate i telefon. Gøy.

Dette er meg

Jeg har alltid vært litt rar. En slik person mange ikke helt skjønner seg på. Jeg kommer med spøker som mange ikke forstår at er spøk, og umiddelbart tolker som dårlig selvtillit. «om alt går til helvete kan jeg alltids leie ut meg selv ut som turistatteraksjon», er en typisk ting jeg kunne ha funnet på å si, «pælm meg i vannet så er det faen ingen som ser forskjell på meg og en middels stor hval». En åpenbar spøk om man veier 30 kilo, men tydeligvis ikke så åpenbar når man har bikket overvektsgrensen. Selvironien min har ingen grense, men svært få forstår at det faktisk er spøk.

Samtidig er jeg også en person som mange tror spøker, når jeg faktisk ikke gjør det. Dèt er slitsomt. Smiler når jeg er sur, gjør jeg også. Eller når jeg er dødsens alvorlig. Hvorfor aner jeg igrunn ikke. Det bare er slik. Bare når jeg er hoppende, rasende forbannet er smilet borte. Dèt, eller når jeg sitter og gråter.

Jeg gråter mye. Som regel lydløst. Jeg gråter av krangler og uenigheter, av sinne og av sjalusi. Av sorg og av emosjonell smerte. Noen ganger av glede. Noen ganger av ting jeg leser, ser eller hører. Jeg gråter av avisartikler med kattunger som har blitt dumpet og funnet døde. Jeg gråter av bøker. Av vakre ord. Av sangtekster.

Jeg føler alt for mye, eller ingenting i det hele tatt. Jeg kan gå inn i et rom og føle meg overveldet av alle følelsene som summer rundt omkring. Men jeg kan også være den personen som hører at noen har blitt banket opp, og bare trekke på skuldrene og tenke: «sikkert vel fortjent». Jeg er den personen som plukker opp sommerfugler med brukne vinger og gjør det til mitt livs viktigste mål å fikse dem igjen – men jeg er også den personen som himler med øynene og mister respekten for en person dersom de skylder sine bedritne valg på kjip oppvekst. Jeg er den personen som gir en femhundrelapp til en uteligger eller donerer en lignende sum til en veldedig organisasjon, men som blir gretten når alle varene mine er beepet inn i kassa på kiwi og jeg må betale 499 for å ta dem med meg hjem. Jeg er den personen som bestiller ting til flere tusen kroner på nett – for så å avbryte hele bestillingen når jeg ser at det er 69 kr i fraktkostnader. Faktisk; jeg er den personen som legger ytterligere 10 varer i handlekurven bare for å komme opp i «fri frakt»-summen.

Jeg er frekk i kjeften, kanskje litt for ærlig, og bruker ord som før i tiden ville blitt sett på som ukvinnelige. Jeg går i joggebukse, t-skjorter som er 3-4 størrelser for store, uten sminke og med håret i en dott … Men jeg er også hyggelig når jeg vil, gjør mitt beste for å ikke såre, og skal jeg først i selskap eller på fest, er jeg garantert den mest pyntede personen.

Kroppstemperaturen min er alltid litt under gjennomsnittet, eller litt over. Når jeg dusjer, er det enten i det aller varmeste vannet, det som ville gitt normale folk brannskader, eller det aller kaldeste. Jeg kan ha perioder hvor jeg spiser for 3 personer til alle måltider, og perioder hvor jeg er så mett på luft og kjærlighet/sorg at selv et halvt eple føles i overkant. Jeg er den evige optimist – men også den personen som bokstavelig talt vil legge meg ned og dø så fort jeg blir såret/lei meg.

Så dette er meg. Hvem er DU?

Overdose

Livet er som Freia sin 320 grams sjokoladeplate med Oreo: I begynnelsen virker den som en god idè. I starten, ved det første bittet, er den kanskje det, også. Det føles bra. Smaker godt. Du nyter det. Men etter en stund slutter det å være godt. Kanskje, helt avhengig av hva slags menneske du er, kommer du til og med halvveis før du kjenner at dette ikke var noen god idè likevel. At du skulle ha stoppet for lenge siden, mens det enda var digg. Men du klarte ikke. Du ville ha mer. Du trodde at siden det var bra akkurat da, ville det være enda bedre jo mer du slukte i deg.

Nå sitter du der med kvalmen som bygger seg opp innvendig, og innser at du tok feil. Du har fått i deg for mye. Du vil ikke dette. Fy faen, som du ikke vil dette! Du ser på deg selv i speilet, og lurer på hvem den forbanna idioten som stirrer tilbake på deg er. «Hvorfor så glupsk, din forbanna flodhest?», tenker du.  Er du som meg, gliser du antagelig litt til idioten også, i ren sarkasme.

Du har en vond smak i munnen. Det er den samme smaken som ga deg mersmak for en stund siden. Men nå får den deg til å ville kaste opp. Du sitter og angrer på det du har gjort, og lurer på hvordan det er mulig at noe som var så godt, kan bli så jævlig. Nok en gang innser du to ting: 1) du skulle ha stoppet for lenge siden, og 2) du har fått for mye.

Du har tatt en overdose på sjokolade.

Eller kanskje var det livet.

Og akkurat der og da vil du bare pælme hele dritten til helsikke.

Våknet ett år eldre

I går fylte jeg 30 år. Fortsatt ganske rart å tenke på, så jeg lar bevisst være. Dagen i går gikk for det meste til kakebaking og andre generelle forberedelser til selskapet i kveld. Jeg vet også av erfaring at det å legge falske vipper er risikosport som potensielt kan ødelegge hele sminken,  så derfor puttet jeg dem like gjerne på i går kveld før jeg hoppet i dusjen, fikset håret og la meg.

Våknet med denne looken. Haha. Hårruller er utrolig ubehagelig å sove med, for dem som måtte lure på det.

Cupcakes til frokost er ikke så dumt, altså. De måtte jo testes før jeg kan servere dem til gjestene. De smaker vanilje.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: