MINSTEN

Minsten ble født på mitt eget soverom en morgen i slutten av juli 2011, av en kattemor (Clarissa) som var alt for ung. Han var attpåkladden som ble født ti timer(!) etter sine søsken, og som det fra første stund var tydelig at det var noe rart med. Mens hans to søsken Bjørn og Loke så ut som normale, friske kattunger, var denne lille gutten mye mindre i størrelse, mye spinklere og lignet mer på en alien enn en kattunge. Derfor fikk han navnet Minsten. Moren gravde ham ned i et pledd i klesskapet og ville ikke vite av ham, og dermed ble han min lille baby fra første stund. Han er allergisk mot narkose, har en medfødt misdannelse i den ene foten og fordi han i oppveksten tilbrakte mer tid med meg enn andre katter forstår han menneskespråk bedre enn han forstår andre katter, men er utover dette en frisk og rask kosegutt som elsker å gi (og få) klemmer og kommer når man roper.

ARGENTINA

I 2013 bestemte jeg meg for at Minsten trengte ei venninne. Dermed begynte jeg å lete lokalt etter folk som ga bort katter. Jeg kom over ei dame som hadde fanget inn en vill hunnkatt og den lille kattungen hennes, og dro for å se på dem. Den lille kattungen var skeptisk og redd, men jeg falt for henne med en gang, og bestemte meg for at denne lille jenta ville jeg ha. Dermed fikk hun bli med meg hjem, og fikk navnet Argentina. Argentina er i dag ei voksen frøken, men bærer fremdeles preg av å ha vært vill en gang i tiden: hun er livredd fremmede mennesker, og sover alltid ‘med ett øye åpent’, litt slik som meg. På grunn av hennes til tider ville tilstander har hun fått kallenavnet «speed-pus», rett og slett fordi hun oppfører seg som om hun skulle være speedet. Hun har også andre kallenavn, som Argus, Argen, tøsa, lillejenta og lilletøs. Hun lystrer imidlertid bare Argentina.

BAMSE

Den trettende september 2020 fikk jeg tretten uker gamle Bamse av min daværende forlovede. Bamse var en av kattungene min daværende svigermor hadde etter at katten hennes hadde fått unger tidligere den sommeren, og skulle være en tidlig bursdagsgave til tredveårsdagen min den tjuefjerde september. Navnet Bamse hadde daværende svigermor gitt ham fordi han sto på to og slo med potene som en liten bjørn. Jeg valgte å beholde det fordi jeg syntes det passet ham, både på grunn av det han gjør med potene i blant, men også fordi han til tider kan få et veldig spesielt ansiktsutrykk. Litt overlegent, som om han er kongen på haugen. I likhet med Minsten har Bamse en medfødt misdannelse i den ene poten, og det rare er at han også umiddelbart aksepterte Minsten som et slags forbilde så og si fra den dagen han flyttet inn hos meg.

SOPHIE (savnet)

I 2017 var jeg og daværende svigermor på besøk hos ei jente som skulle legge sminke på oss. På stolen ved middagsbordet lå tre år gamle Sophie. Jenta vi var på besøk hos fortalte oss at hun nettopp hadde fått et barn, som Sophie var veldig sjalu på, og at hun nå ikke helt visste hva hun skulle gjøre med denne fine katten. Jeg tilbød meg straks å overta henne, og slik ble Sophie en del av kattefamilien. Gleden var dessverre kortvarig, for allerede i 2019 forsvant hun sporløst. Til tross for iherdige forsøk på å finne henne, både til fots, gjennom samtaler med naboer, veterinær, dyrebeskyttelsen og utallige dyretolker/klarsynte, samt sosiale medier som instagram, blogg, facebook, finn.no, dyrebar.no, finnfido.no etc, har hun forblitt borte. Ingen har sett eller hørt fra henne siden hun forsvant. Dersom DU som leser dette tilfeldigvis vet om en katt som ligner Sophie og tror det kan være henne, vil jeg gjerne høre fra deg. Vi bodde midt i Sentrum i en populær turistkommune, så det er ikke utenkelig at hun kan ha blitt med en bil. Kontakt meg gjerne via e-post jessiewald@hotmail.com, via instagram (@livingdoll.no), facebook (Jessica Walderhaug) eller kommentarfeltet her på bloggen.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: