Husker dere at jeg ble forlovet for noen år tilbake?

Vel, slik ser den altså ut, den ringen jeg har på høyrehånden. Forlovelsesringen. Er den ikke flott? Jeg vet ikke helt hva som skjedde med fargene på bildet, for ringen er faktisk sølvfarget, selv om bildene forsøker å lure dere til å tro noe annet.

Sjekk diamanten i midten! Så classy! Når man skal gå med en ring hver eneste dag resten av livet, tenker jeg det er viktig at den ikke er for stor, tung og ‘overdramatisk’.

«Until hell freezes over» var noe han kom på selv. Det passer forholdet vårt bra❤️.

I dag er en fin dag. Kontrakt på ny leilighet (hus) er skrevet, og vi kan nå endelig vinke farvel til den gamle, som jeg har bodd i siden mai 2014. Som dere vet har det ikke akkurat vært så hyggelig å bo her de siste årene, så jeg er glad for å slippe.

La oss ta en liten titt på hva vi forlater.

Ovenfor ser dere stuen, med vinduer ut mot hagen. Vinduene er dårlig isolert, og vi har jevnlig måttet tørke bort mugg som har samlet seg i karmen. Artig. Om vinteren legger det seg is på samme sted. Ovnen under vinduene funker ikke. Med andre ord: fra September til mars er det nesten kaldere ute enn inne. Heldigvis har vi hatt våre egne ovner på fullt den tiden vi har bodd her, så det har vært levelig, om enn fortsatt litt kaldt.

Her har vi stuen sett fra en annen vinkel. Rommet nærmest til venstre fører ut til kjøkkenet (som er et helt kapittel i seg selv. Bare vent..), deretter følger rom til badet, og til sist «soverom» nummer to. Soverom i hermetegn fordi rommet ikke har vindu og faktisk ikke er godkjent som soverom. Det skal dessuten godt gjøres å faktisk få plass til en seng der inne. Jeg har brukt dette rommet som datarom, samt at vi har hatt kjøleskap og fryser stående der inne da det ikke har vært plass til dette på kjøkkenet. Her inne har det også stått luftavfukter, da leiligheten har problemer med mugg.

Her har vi (hoved)soverommet. Det ligger rett innenfor kjøkkenet, og er på alle måter et flott rom med plass til akkurat det man trenger på et soverom. Det vil si seng, nattbord, en kommode og et klesskap. Vinduet er, i likhet med vinduene i stuen, elendig isolert. Men det går.

Her har vi kjøkkenet. Leiligheten har ikke gang, så vi kommer rett inn på kjøkkenet og må sette fra oss sko og jakker her, med mindre vi vil bruke fellesgangen. På kjøkkenet er det verken plass til kjøleskap, fryser eller oppvaskmaskin, noe som helt ærlig har vært et lite helvete for oss. Vaske opp for hånd og springe inn på datarommet hver gang man skal ha tak i en matvare? Glad for å slippe det fra nå av.

Vasken lekker, så her samler det seg et lite svømmebasseng i skapet under. Knottene på både skapene på veggen, samt skuffene på benken, faller av rett som det er. Dørene på skapene holder seg ikke lukket, så sjansen for å få en dør rett i skallen om du reiser deg opp, ligger på omtrentlig 100%. Viften under skapet har en tendens til å løsne i tide og utide. Stiller man seg under denne kan man dessuten høre hva naboene i leiligheten ved siden av prater om.

Badet er stort, om ikke akkurat så flott. God plass til vaskemaskin, kommode og det man ellers måtte ha behov eller interesse av å plassere der inne. Belegget nede i toalettet er slitt bort, noe som gjør at fargen der nede ikke akkurat er tiltalende, og attpåtil helt umulig å få bort. Det er alltid gøy å få besøk når toalettet ser ut som man har hatt en driteorgie der, vettu.

Dusjen er av grei størrelse, men passer ikke helt i rammen sin, så det hele ser sånn passelig hjemmefikset ut. Det vises ikke på bildet, men slik er det altså. Muggen koser seg glugg opp under listene i taket, og taket i seg selv er noe bølget og ujevnt på grunn av en tidligere vannlekasje i etasjen over. Vifta høres ut som en flymotor og kan skremme vettet av både folk og dyr. Vi HAR fått kommentarer på den av gjester, for å si det slik. Den siste tiden vi har bodd her, har vi derfor benyttet oss av luftavfukter. Originalt ba vi om å få viften fikset, men det gadd ikke huseier, og mente vi kunne bruke luftavfukter fra Europris isteden. Som sagt, så gjort.

Badet, sett fra en annen vinkel. Godt med plass i skapene, men lekkasje i vasken, så å oppbevare ting under den er ingen god idè. Det lærte jeg på den kjipe måten (hei, vått dopapir!).

Strømmen har en tendens til å forsvinne i tide og utide, og det får man ikke gjort noe med da sikringsskapet er idiotisk plassert inne i naboleiligheten. Man får rett og slett sitte der med varm fryser til huseier kommer hjem og kan ta seg inn hos naboen og sette på strømmen igjen. Skal huseier være borte lenge, får man beskjed om hvor nøkkelen ligger, og må selv ta seg inn hos naboen for å skru på strømmen. Det har hendt et par ganger, og jeg har alltid følt meg som en innbruddstyv, og bedt stille bønner om at ikke naboen skal komme hjem og finne meg rekende rundt i leiligheten hans. Slikt kunne nemlig blitt kleint.

Det er plass til biler utenfor. Biler, i flertall. Men DU får kun ha èn bil oppstilt. Skal du ha besøk? Da får vennen din vær så god finne seg sin egen plass å parkere. På tomten skal h*n hvertfall ikke være. Når dèt er sagt, har huseier null problem med å la sitt eget besøk parkere over hele tomten, gjerne slik at vår egen bil blir innesperret og vi må sende en klein melding til henne og høre om hun kan be vennen sin flytte bilen så vi får tatt en tur på butikken.

Det er opplegg for motorvarmer ute. Den får ikke du benytte deg av. Ikke engang om du lover på tro og ære at du kan betale de kostnadene det vil medføre. Du får heller ikke trekke kabelen inn gjennom utgangsdøren og benytte deg av stikkontakten i fellesgangen. Å nei, du! Skal du ha motorvarmer, får du vær så god trekke kabelen inn gjennom soveromsvinduet ditt. Det fikk vi klar beskjed om vinteren 2018 da det var trivelige tjue minus ute.

For å si det slik: jeg er glad vi har funnet noe nytt.

Hei fra det kalleste stedet på jorden. Med minus 22°C har jeg rett og slett vært for kald til å orke å holde liv i bloggen. Jeg har tilbrakt mesteparten av tiden med å sitte ved siden av ovnen, ta glovarme dusjer og gjemme meg i senga under usunne mengder med pledd og dyner. På den positive siden: det blir garantert hvit jul i år.  ❄️⛸️

I dag tenkte jeg dele mine favorittjulesanger med dere. Om noe kan få fart i julestemningen, så er det disse!

  Tone Damli – Når himmelen dette ned

  Maria Arredondo – Himmel på jord

  Maria Arredondo – Ledet av en stjerne

  Venke Knutson & Kurt Nilsen – When the stars go blue

  Kurt Nilsen – Let it snow, let it snow, let it snow

 

  The Pogues & Kirsty MacColl –  Fairytale of New York

  CeeLo Green –  What Christmas means to me

  The Darkness – Christmas time

  Shakin’ Stevens – Merry Christmas everyone

 

  Mariah Carey  – All I want for christmas is you

  Jessica Simpson – I saw mommy kissing santa claus

  Kelly Clarkson  – Underneath the tree

 

  Aly & AJ – Joy to the world

  Aly & AJ – Deck the halls

  Britney Spears  – My only wish this year

  The Cheetah Girls  – Five more days till’ Christmas

 

  The Cheetah Girls – A marshmallow world

  Carola – Jul, jul, strålande jul

John Rutter & Choir Of Clare College Cambridge – Mary’s lullaby

  Camille Saint-Saëns – Gloria

 

  Maria Mena – Home for Christmas

  Chris Rea – Driving home for Christmas

  Sarah McLachlan – Angel

Del gjerne dine favorittsanger i kommentarfeltet! 🙂

For noen dager siden ble Espen og jeg enige om at det var på tide å ta tak i helsen. Vi er tross alt snart tredve år gamle, så valget står mellom å gjøre noe nå, eller lide konsekvensene av latskapen senere. Spesielt for meg som har to kilo pupper, er det viktig med en sterk rygg som kan takle den ekstra vekten.

Med dette i bakhodet, kjøpte han inn en hel del treningsutstyr, og ny, sunnere og bedre mat til oss.

Nå skal sommerkroppen – og helsa, ikke minst – bygges!

I dag fikk jeg vite at en tidligere klassekamerat fra barne – og ungdomskoletiden gikk bort i august tidligere i år. Selv om vi aldri egentlig var nære nok til å kalle oss venner, gjør det meg likevel trist å høre at han ikke lengre er blant oss. Det gjør meg også en smule provosert, om jeg skal være ærlig, at ingen informerte meg om dette før nå.

Nei, vi var ikke nære, men jeg kjente ham jo likevel.
En gang.
For mange, mange år siden..

Avisartikkelen jeg fant (for visst måtte jeg søke det opp før jeg i det hele tatt kunne tro at det var sant) forteller at han i sine siste øyeblikk var omringet av venner. Han døde mens han gjorde noe han syntes var gøy, sammen med mennesker han var glad i, og som var glade i ham. Selv om det er trist, gir det en slags sjelero å vite at hans aller siste øyeblikk var fine.

Hvil i fred,
Thor Christian L.
1990-2018.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: