Jeg tester «clone a willy»

OBS: dette blogginnlegget inneholder usensurerte bilder av mannlig kjønnsorgan og kan derfor virke støtende på enkelte.

For en liten stund tilbake bestemte jeg meg for å kjøpe et Clone a willy-kit. For dem som er litt usikker på hva «clone a willy» er, kan jeg kort fortelle at det er et lag din egen dildo-sett. Settet inneholder silikonpulver, farge som lyser i mørket, vibrator og alt annet man trenger for å lage en perfekt avstøpning av sin egen, eller i mitt tilfelle; noen andres, penis.

Jeg er, som de fleste av dere allerede vet, ikke utstyrt med penis fra naturens side. Heldigvis har jeg en bekjent som mer enn gjerne lånte meg sin til dette artige eksperimentet.

Instruksene til Clone a willy er enkle nok: miks det hvite pulveret med 0,4 dl vann som holder 32 grader i nøyaktig 45 sekunder, hell over i medfølgende plastrør, og sett så røret over penisen. La kuken stå stiv i 2 minutter, slik at avstøpningen blir perfekt. Fjern penis, hell silikon og diverse i formen, tilsett vibratoren, la stå over natten – og voilà, du har kuk!

I alle fall i teorien. Personlig syntes jeg (og han som kuken tilhører) at det ble litt mye søl, og det var slettes ikke så lett som det først virket. Faktisk måtte vi kjøpe hele 3 clone a willy – kit og prøve oss frem før vi fikk et resultat som sto (høhø) til forventningene.

Det er også verd å ha i bakhodet at eventuelt søl og rester fra avstøpning/silikon ikke kan skylles ned i vasken. Beholderen som du har brukt til å mikse silikonen i kan ikke reddes, og må bare kastes. Dèt er en artig detalj som ikke står på pakningen til Clone a willy, og som jeg skulle ønske jeg hadde visst før jeg brukte et litersmål. Men shit happens.

Som dere ser av bildene, blir resultatet svært livaktig om man først får det ordentlig til. Alle blodårer, hårrøtter, linjer og rynker på penis blir foreviget i silikonen og blir en del av det ferdige produktet.

Clone a willy er kjekt for deg som skal reise på tur uten kjæresten, er i avstandsforhold, vil teste litt forskjellige menn uten å  – du vet, teste forskjellige menn, liker tanken på at dildoen din er en kopi av en ekte persons penis, eller; i menns tilfelle, om du rett og slett bare har lyst til å ta deg selv hardt en gang i blant, skryte til kompisene dine at du klarer å suge deg selv etc.

Clone a willy kan kjøpes på sinful.no og andre sexleketøybutikker, amazon.com og ebay.

ChicMe WW

Dette er meg

Jeg har alltid vært litt rar. En slik person mange ikke helt skjønner seg på. Jeg kommer med spøker som mange ikke forstår at er spøk, og umiddelbart tolker som dårlig selvtillit. «om alt går til helvete kan jeg alltids leie ut meg selv ut som turistatteraksjon», er en typisk ting jeg kunne ha funnet på å si, «pælm meg i vannet så er det faen ingen som ser forskjell på meg og en middels stor hval». En åpenbar spøk om man veier 30 kilo, men tydeligvis ikke så åpenbar når man har bikket overvektsgrensen. Selvironien min har ingen grense, men svært få forstår at det faktisk er spøk.

Samtidig er jeg også en person som mange tror spøker, når jeg faktisk ikke gjør det. Dèt er slitsomt. Smiler når jeg er sur, gjør jeg også. Eller når jeg er dødsens alvorlig. Hvorfor aner jeg igrunn ikke. Det bare er slik. Bare når jeg er hoppende, rasende forbannet er smilet borte. Dèt, eller når jeg sitter og gråter.

Jeg gråter mye. Som regel lydløst. Jeg gråter av krangler og uenigheter, av sinne og av sjalusi. Av sorg og av emosjonell smerte. Noen ganger av glede. Noen ganger av ting jeg leser, ser eller hører. Jeg gråter av avisartikler med kattunger som har blitt dumpet og funnet døde. Jeg gråter av bøker. Av vakre ord. Av sangtekster.

Jeg føler alt for mye, eller ingenting i det hele tatt. Jeg kan gå inn i et rom og føle meg overveldet av alle følelsene som summer rundt omkring. Men jeg kan også være den personen som hører at noen har blitt banket opp, og bare trekke på skuldrene og tenke: «sikkert vel fortjent». Jeg er den personen som plukker opp sommerfugler med brukne vinger og gjør det til mitt livs viktigste mål å fikse dem igjen – men jeg er også den personen som himler med øynene og mister respekten for en person dersom de skylder sine bedritne valg på kjip oppvekst. Jeg er den personen som gir en femhundrelapp til en uteligger eller donerer en lignende sum til en veldedig organisasjon, men som blir gretten når alle varene mine er beepet inn i kassa på kiwi og jeg må betale 499 for å ta dem med meg hjem. Jeg er den personen som bestiller ting til flere tusen kroner på nett – for så å avbryte hele bestillingen når jeg ser at det er 69 kr i fraktkostnader. Faktisk; jeg er den personen som legger ytterligere 10 varer i handlekurven bare for å komme opp i «fri frakt»-summen.

Jeg er frekk i kjeften, kanskje litt for ærlig, og bruker ord som før i tiden ville blitt sett på som ukvinnelige. Jeg går i joggebukse, t-skjorter som er 3-4 størrelser for store, uten sminke og med håret i en dott … Men jeg er også hyggelig når jeg vil, gjør mitt beste for å ikke såre, og skal jeg først i selskap eller på fest, er jeg garantert den mest pyntede personen.

Kroppstemperaturen min er alltid litt under gjennomsnittet, eller litt over. Når jeg dusjer, er det enten i det aller varmeste vannet, det som ville gitt normale folk brannskader, eller det aller kaldeste. Jeg kan ha perioder hvor jeg spiser for 3 personer til alle måltider, og perioder hvor jeg er så mett på luft og kjærlighet/sorg at selv et halvt eple føles i overkant. Jeg er den evige optimist – men også den personen som bokstavelig talt vil legge meg ned og dø så fort jeg blir såret/lei meg.

Så dette er meg. Hvem er DU?

Bilder fra 30årsdagen

Brått var det der: tallet 30. Om vi spoler elleve år tilbake i tid, kan jeg minnes en ettermiddag jeg og Tine satt og pratet om dèt. Om hvordan livet skulle bli når vi var tredve. Jeg syntes det var gammelt, den gang. Tanken på å skulle gidde å leve til jeg var tredve var fjern for meg. Jeg mener, var jeg ikke lykkelig gift innen 25 skulle jeg jo finne frem tauet. Men tiden gikk. Jeg ble eldre. Livet ble bedre. Jeg fant en grunn til å gidde. Og brått satt jeg der med tallet 30 lysende mot meg. Og jeg tenkte: «jøss, hvem skulle trodd?».

Jeg inviterte gamle venner og kjente for å feire. Tine og søsteren hennes, for eksempel, hadde jeg ikke sett på elleve år. Men det er det som er fint med venner; selv etter en evighet finnes de der.

Jeg ålte meg inn i en kjole som var akkurat to nummer for liten med hjelp av hold in-undertøy. «Hvorfor ikke bare kjøpe en kjole som faktisk passet?», tenker du kanskje. Svaret er enkelt: jeg ville ha denne, og det var kun èn størrelse igjen. Legger jeg godviljen til, kan jeg skvise meg inn i nesten hvilken størrelse som helst.

Tine: er den litt sarkastisk, den teksten der?
meg: trikset er å kun lese de røde bokstavene.

Det ble en hyggelig kveld med mange fine folk, god mat, artige samtaler og gøyale drinker. Slik en bursdag skal være.

I bakgrunnen lød «highway to hell». Jeg syntes liksom det passet seg.

Hjemmemikset drink à la yours truly.

Lilly: Tretti er det nye tjue, er det ikke det da?
meg: meh, mer «tretti er det nye ni hundre» føles det som.

Så, jeg er 30. Hvor veien går herfra, aner jeg ikke. Tiden vil vise. Kanskje kommer et lignende innlegg om ti år. Kanskje ikke. Kanskje har jeg innen fylte 40 oppnådd alt jeg ville – eller absolutt ingenting av det.

Overdose

Livet er som Freia sin 320 grams sjokoladeplate med Oreo: I begynnelsen virker den som en god idè. I starten, ved det første bittet, er den kanskje det, også. Det føles bra. Smaker godt. Du nyter det. Men etter en stund slutter det å være godt. Kanskje, helt avhengig av hva slags menneske du er, kommer du til og med halvveis før du kjenner at dette ikke var noen god idè likevel. At du skulle ha stoppet for lenge siden, mens det enda var digg. Men du klarte ikke. Du ville ha mer. Du trodde at siden det var bra akkurat da, ville det være enda bedre jo mer du slukte i deg.

Nå sitter du der med kvalmen som bygger seg opp innvendig, og innser at du tok feil. Du har fått i deg for mye. Du vil ikke dette. Fy faen, som du ikke vil dette! Du ser på deg selv i speilet, og lurer på hvem den forbanna idioten som stirrer tilbake på deg er. «Hvorfor så glupsk, din forbanna flodhest?», tenker du.  Er du som meg, gliser du antagelig litt til idioten også, i ren sarkasme.

Du har en vond smak i munnen. Det er den samme smaken som ga deg mersmak for en stund siden. Men nå får den deg til å ville kaste opp. Du sitter og angrer på det du har gjort, og lurer på hvordan det er mulig at noe som var så godt, kan bli så jævlig. Nok en gang innser du to ting: 1) du skulle ha stoppet for lenge siden, og 2) du har fått for mye.

Du har tatt en overdose på sjokolade.

Eller kanskje var det livet.

Og akkurat der og da vil du bare pælme hele dritten til helsikke.

Årets ønskeliste

Jeg er sent ute med ønskelisten i år. Hadde egentlig ikke tenkt å skrive den. Men her kommer den altså likevel.

De av dere som følger meg på instagram har kanskje fått med seg innlegget mitt om Treaclemoon. Jeg ELSKER disse produktene! Så ikke overraskende; første punkt på listen er – ja, nettopp! – flere av dem.


Treaclemoon er bad/dusjprodukter som lukter utrolig godt, og som også har en veldig hyggelig prislapp. De minste (reisestørrelse) produktene koster fra 19 kr(!), og full size-produkter koster mellom 40-75. Kan kjøpes her.

Dersom dere har fulgt bloggen min i noen år, vet dere at jeg er helt frelst av I love..-produktene, også. Treaclemoon har ikke body butter, men dèt har I love..! Så da passer det seg bra at nummer to på ønskelisten er produkter fra I love-serien.


I love-produktene ligger i samme prisklasse som treaclemoon, og kan kjøpes her. Er man heldig kan man også finne noen av dem hos fks Nille, europris eller tilsvarende butikker.


Neste punkt på listen er nok heller ingen overraskelse for dem som kjenner meg. Alle vet at jeg er gærn etter duftlys. Disse som er avbildet ovenfor finner man på nille, men jeg vet de har kjempegode duftlys på ikea og europris også til en billig penge.


Jeg vet ikke hva det er med oss nordmenn å alltid ønske oss penger, men … Jo, jeg ønsker meg penger også. Og de trenger absolutt ikke være i kontanter – selv om dèt faktisk er veldig koselig. Jeg blir like glad for en bankoverføring eller «vipps»-ing.


En ting jeg alltid har bruk for, er blekemiddel. Vanligvis bruker jeg to pakker blekemiddel hver gang jeg skal ta etterveksten, så det forsvinner fort. Derfor: greit å sette på ønskelisten. Det trenger ikke være depend heller, selv om det er den jeg som regel bruker. Blekemiddel fra matbutikken fungerer like bra.


Sparkjøp har mye bra (jepp, faktisk) og er en av mine favorittbutikker. Tro det eller ei. På ønskelisten akkurat nå står denne buksen.
Sokker
får man heller aldri nok av, og de er selvfølgelig fra sparkjøp, de også. 10pack til 99,-.


Hvit og sort singlet. Kr 99,- per stk, fra sparkjøp. Disse står HØYT opp på listen.


Søt truse med blonder fra cubus. Kjøp 2 og få nr 2 til halv pris.


Topp og bukse fra cubus.

Garnier’s hair food-hårkurer er blant de beste jeg har testet, og de koster faktisk bare 79,90,- per stk! Man finner dem på sparkjøp, kiwi, europris, lyko etc.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: