Dersom du har noen kilo ekstra, kjenner du deg nok igjen i følgende scenario: du er bedt i selskap, drar ut for å finne et passende antrekk, forelsker deg i en kjole som du gleder deg til å vise frem, og drar hjem glad og fornøyd. Den store dagen kommer, du sminker deg, kanskje krøller eller retter ut håret, drar på deg kjolen og oppdager til din store forferdelse at du ser slik ut:


Plutselig har du ikke lyst til å vise deg frem i det hele tatt. Du blir kvalm av tanken på å dra i selskapet, og vil aller helst ringe og si du ikke kan komme likevel. Lyve på deg at ungen har spysjuka, at du har diarè, eller rett og slett bare ligger for døden. Du føler deg stygg, ekkel og stor som en hval, og vil egentlig bare gå og legge deg. Du angrer deg blå på at du ikke startet slankekuren tidligere, at du ikke tok treningen mer seriøst, at du ikke var strengere med deg selv, og tenker alle mulige nedlatende tanker.

Det du ikke vet, er at du med ett enkelt triks kunne sett slik ut isteden:

Trikset har vært brukt av Hollywoodbabes siden tidenes morgen, og spesielt Kim Kardashian er stor fan. Det er rett og slett helt genialt, da det gir en umiddelbar effekt uten at du trenger å ty til slankekurer, fettforbrenningspiller eller trening. Selvsagt er det en fordel å komme i form på et senere tidspunkt, men akkurat når du står der foran speilet og føler deg som ei dundre på hundre, er det genialt med en løsning som gjemmer de verste valkene.

Mirakelproduktet kalles shapewear, eller på norsk: hold-in, og er rett og slett et klesplagg du har under kjolen din.

Jeg leste for noen år tilbake om en kjent blogger som anbefalte hold in-undertøyet fra Trinny & Susannah, og jeg har sjelden vært så skuffet i hele mitt liv. Hold in-undertøyet deres gir omtrent like mye hold in-effekt som ei vanlig strømpebukse, så om du også har gått etter denne bloggerens anbefaling og sittet igjen med en følelse av at dette ikke funker, fortvil ikke. Det finnes ting på markedet som faktisk fungerer, men da må man bestille fra utlandet. Produktene som selges her i Norge er nemlig alt for ‘snille’ med hold in-effekten.

Disse, derimot, funker!

DIREKTELINKER: 1 her, 2 her og 3 her.

Selv liker jeg å ta dem 1-2 størrelser mindre enn min egen størrelse, da jeg føler at effekten blir bedre da. Det skal imidlertid nevnes at man må ha realistiske forventninger. Er du overvektig, blir du ikke seende ut som ei tynn flis av å ta på deg et hold in-produkt. Du er fremdeles like stor, men selve valkene «forsvinner».

//affiliate

Det er fredag den 20nde juli. Klokken er 08:52. Sommermånedene går mot slutten, noe som vises tydelig på regnværet utenfor. Jeg har nettopp vært på butikken og handlet inn til den kommende uken. Dere vet, mat og slikt. Nå sitter jeg her etter å ha inntatt frokosten, mens lyden av vaskemaskinen durer i vei i bakgrunnen, delvis hvisket ut av lukkede dører.

Tankene går dit de ikke skal gå. De gjør ofte det. Oftere enn jeg tillater meg å nevne på bloggen, eller til folk i det hele tatt. Den dårlige samvittigheten griper meg hardt, slik den så ofte gjør. Samvittigheten over at jeg fremdeles er akkurat her – hjemme – istedenfor der jeg egentlig burde være: hos familien.

Hos mamma som jeg ikke har sett siden jeg var nitten år gammel, og som nå har blitt syk. Hos lillesøster som ikke lengre er ei lita jente, men en voksen kvinne med samboer og barn. De hadde så lyst til å treffe meg denne sommeren, og jeg dem. Likevel ble det ikke noen tur. Jeg måtte prioritere annerledes.

Hva kan være viktigere enn familie? Ikke mye. Hvertfall ikke de regningene jeg endte opp med å prioritere fremfor dem. Men dessverre fungerer livet slik at man ikke alltid kan prioritere etter hva som er viktigst. Dropper man å betale regningene sine til fordel for å reise, kan man være sikker på at de har blitt dobbelt så høye når man kommer tilbake. Så selv om jeg gjerne skulle vist fingeren til alt av regninger og prioritert etter hva som betyr mest for meg, kan jeg ikke.

Hadde jeg dratt tidligere denne sommeren, ville jeg sluppet de tankene jeg nå sitter med. De syke tankene. De tankene som får meg til å tvile på om jeg bør dra i det hele tatt; som forteller meg at kanskje er det best for alle parter om jeg blir hjemme, slik at de slipper å se hvor tjukk jeg har blitt. Slipper å føle skammen over å være i familie med noe som mest av alt ligner en kanonkule, både i vekt og fasong. Kanskje er det best for meg også, så slipper jeg å føle meg som «den stygge» i familien. Den mislykkede. Slipper å skamme meg over hvor fæl jeg har blitt. Slipper å føle at jeg skuffer både mor og søster, fordi mitt eget hode forteller meg at ingen mamma ønsker seg en tjukk datter. At ingen lillesøster vil en tjukk storesøster.

Jeg er nok helt på bærtur. Forskrudde tanker i et forskrudd hode. For hva betyr vel et tall på vekten, eller størrelsen på magen, i det store og hele? Hva betyr vel antall haker på et menneske eller omkretsen rundt noens lår? Hva betyr vel en fettprosent? Absolutt ingenting.

Likevel påvirker det tankene og følelsene mine urovekkende mye.

DIREKTELENKER: 1 her, 2 her, 3 her, 4 her, 5 her og 6 her.










Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: