Jeg advarte dere på forhånd om at jeg kom til å bli kjip i humøret denne måneden, og nå har jeg altså konkludert med at det er like greit å kaste hele bloggen til helsikke. Jeg vet jo av erfaring at jeg kommer til å angre meg senere, så denne gangen lar jeg være å gi etter for negative tanker, driter i å skrive noe langt farvel til dere, og lar heller bloggen stå. Vi vet jo alle at jeg kommer til å logge inn her i morgen og skrive et nytt innlegg uansett, liksom.

Bh’en er ny. Følte det var på tide å poste nye innkjøp igjen. Om det er interessant for dere, vet jeg jo ikke, men det er i alle fall gøy for meg å dele. Dere finner den her.

Beklager til deg mamma, som helt sikkert setter morgenkaffe’n i halsen når du ser dette bildet. Du kan trøste deg med at jeg ikke viser noe mer enn man ser på stranda en helt vanlig sommerdag uansett 🙂 .

//affiliate


Hei og velkommen til en ny kategori på bloggen. Jeg har et mål om å bli mer personlig her inne, og da passer det seg å dele noen tabulagte meninger. Dem har jeg, som de fleste av dere kanskje vet, ganske mange av.

I dag tenkte jeg vi kunne snakke litt om dette med kjønn. De aller fleste har kanskje fått med seg at det de siste årene har blitt stadig mer populært å dikte opp sitt eget helt unike kjønn og nekte seg blå på at man er verken mann eller kvinne?

Jeg må ærlig si at i mine ører låter dette som et ganske krampeaktig forsøk på å skille seg ut. Misforstå meg ikke; det er ingenting galt i å skille seg ut. Du må for all del kle deg i det du selv vil, høre på den musikken du liker, se det du synes er interessant på tv, og ha dine egne meninger. Det er virkelig null problem i det hele tatt! Det samme gjelder transseksuelle; jeg har ingenting imot mennesker som føler seg mer kvinnlig enn mannlig og som opererer penis om til vagina, eller omvendt. Når man imidlertid begynner å dikte opp helt nye kjønn som ikke finnes og nekter seg blå på at man har mannlig eller kvinnlig kropp, føler jeg det går litt over streken.

Faktum er at man enten er født med en penis (mannlig kjønnsorgan), eller så er man det ikke. Er man ikke født med penis, er man født med vagina (kvinnlig kjønnsorgan). Det finnes ingen mennesker som er født med USB-port, nøkkelhull eller andre kjønnsnøytrale saker der nede, så det kan vi bare legge fra oss med èn gang. At disse menneskene også blir blodig fornærmet om du kommer i skade for å kalle dem ‘han’ eller ‘henne’, og krever å omtales i flertallsform (de/dem), gjør det vanskelig å ta dem seriøst.

Vanligvis bryr jeg meg ikke om folk ønsker å kalle seg verken det ene eller det andre, men når denne nye trenden snur opp ned på hele samfunnet, har det gått for langt. Ordet ‘hen’ har fått sin plass i hverdagen vår, alt skal plutselig gjøres kjønnsnøytralt, stadig flere foreldre gir barna sine kjønnsnøytrale navn og nekter å fortelle andre om det er en gutt eller jente, og flere land er i ferd med å innføre ‘det tredje kjønn’. Selv våre egne, høyst reelle, kjønn har fått en makeover fra helvete; det heter ikke lengre mann eller kvinne, men cis-mann og cis-kvinne (eventuelt transmale-to-female eller transfemale-to-male dersom man er transseksuell).

Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg er en bitter person som ikke kan respektere andre menneskers valg. Jeg skriver det for å peke på hvor farlig denne utviklingen faktisk er. Farlig fordi det er visse forskjeller mellom den feminine og den maskuline kroppen som ikke bør ignoreres. Spesielt for sykehuspersonale er det viktig å vite om du er biologisk mann eller biologisk kvinne før de opererer på deg. At man nå i enkelte land kan krysse av for å være ‘det tredje kjønn’ eller nekte å oppgi biologisk kjønn (fordi det er så fryktelig krenkende), er bokstavelig talt å sette eget liv i fare.

Igjen må jeg minne om at jeg ikke er motstander av transseksuelle.  Om du er mann født i feil kropp, eller kvinne født i feil kropp, er det helt ok for meg. Men når man påstår seg å være noe helt nytt og unikt som ingen andre har hørt om før, og nekter for å være født i en mannlig eller kvinnelig kropp – da er det noe galt et sted. Da snakker vi om en identitetskrise så langt ut på viddene at den bør betegnes som en mental lidelse.

Jeg ønsker ingen mennesker noe vondt og er overhodet ikke ute etter å «ta» noen med dette innlegget, men jeg ønsker heller ikke et samfunn der vi legger puter under armene på de mentalt forstyrrede og spiller med, istedenfor å faktisk gi dem den terapien/medisineringen de trenger.

Er dere enig/uenig?

Noen dager klarer jeg bare ikke våkne ordentlig. Kroppen kjennes tung, hodet er sløvt og jeg må holde inne gjesp etter gjesp.  I dag er en slik dag. Jeg sto opp 9:30, laget frokost til mannen og meg selv, helte i meg en energidrikk – og så ble vi liggende og se oss gjennom hele sesong fem av «neste sommer», som er noe så sjeldent som en norsk tv-serie jeg faktisk liker.

Vanligvis synes jeg nemlig at norske tv-serier suger balle, men denne er bra. God humor, bra skuespill, og helt fri for gamle, oppbrukte tryner man har sett tjue ganger for mye. Dere vet hvem jeg mener. De (ikke fullt så) gode, gamle som har gått på rundgang siden tidenes morgen. Henriette Stenstrup, hun der Kongsvik-dama, Atle Antonsen – den gjengen der. For å sitere en fyr i et kommentarfelt jeg leste i går: «Såkalt norsk humor er blitt en eneste stor runkesirkel der de digger seg selv og hverandre om hverandre uten å være i nærheten av morsomme. Det er så platt og dårlig at det er til å grine av».

Jeg kunne virkelig ikke sagt det bedre selv. Akkurat sånn er det nemlig.  Med unntak, selvsagt. Som nevnt: Neste sommer er en serie jeg liker. Anbefales til alle som vil ha en enkel, men morsom, serie å se på som man samtidig kan kjenne seg litt igjen i. Dere finner den på D-play.

Etter en tur ut med hunden og en dusj har jeg fremdeles ikke klart å bli ordentlig våken, så dagens planer er rett og slett bare å holde seg inne og ta det helt med ro. Det er deilig det også innimellom.



Har vi noe felles? Ble du overrasket over noe på denne listen? Let me know! 🙂

Det er ikke ofte jeg sminker meg, men i går gjorde jeg et unntak. Jeg bestilte meg nemlig en av verdens mest populære setting sprayer for en stund tilbake, og kjente at nå var det på tide å teste den. Dersom du ikke har hørt om den tidligere, kan det skyldes at den – typisk nok! – ikke selges i Norge.

I andre deler av verden – spesielt USA – er den derimot veldig populær. Dette er sprayen makeupartister bruker til å ‘sette’ sminken på skuespillere før de spiller inn filmscener, på artister før de går på scenen og på kjendiser før de går på den røde løperen.  Sprayen brukes også av de ansatte i Disney-parkene for å sikre at den perfekte Disneyprinsesse-sminken ser perfekt ut hele dagen. Jeg, som aldri har klart å finne en setting spray som faktisk fungerer, og som ofte blir seende ut som et svett helvete etter en times tid, tenkte at: fuck it, denne bestiller jeg.

Så i går tidlig, rundt klokken 12:30 kjørte jeg i gang med full sminke. Deretter gikk dagen som vanlig. En tur i bassenget, masse husmorjobbing, og en tur på motorsenteret da Espen var ferdig på jobb 16:00. Sminken satt som den skulle hele tiden gjennom, men begynte å bli shiny, svett og ekkel rundt klokken 18:00. Den holdt med andre ord ikke hele dagen gjennom, som lovet og forventet, men med tanke på at jeg som tidligere nevnt normalt sett blir ekkel i ansiktet etter en times tid, sier jeg meg veldig fornøyd likevel.


Det eneste minuset er som nevnt ovenfor at den ikke finnes på det norske markedet. Amerikanerne kan gå inn på sin lokale Ulta og kjøpe denne til fire-fem dollar, mens vi nordmenn må ta til takke med å bestille den her til en litt stivere (typisk norsk) pris. Likevel: det er verd det. Av alle setting sprayer jeg har testet, er denne helt klart den beste. 

//affiliatelenke

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: