Dette visste du ikke om meg!

Det begynner å bli en liten stund siden sist gang jeg skrev et faktainnlegg om meg selv, så da tenkte jeg det var på tide med et nytt. Jeg synes det er gøy å la dere få bli litt bedre kjent med meg, og håper at dere også synes det er like stas. 

01.♥ Jeg har en «dark side».
Når menneskehjernen overveldes av for mange vonde følelser (sorg, savn, frykt, usikkerhet etc) reagerer den med å skru av hele følelsesspekteret. I en liten periode på et par timer til noen dager, føler du absolutt ingenting emosjonelt. Ingen frykt, ingen usikkerhet, ingen sorg eller savn, men heller ingen kjærlighet, empati, tilknytning til mennesker etc. De aller fleste mennesker vil aldri oppleve dette. Jeg, derimot, har opplevd det mange ganger, helt fra jeg var liten. Ikke ofte, men litt i ny og ne. Som voksen har jeg opplevd det mye oftere enn jeg gjorde som barn, og merker også at det skal mindre til før denne siden av meg kommer frem nå i voksen alder. Normalt sett er jeg et menneske som tenker alt for mye og elsker verden som om den skulle være min egen, men blir jeg emosjonelt brutt ned, kan jeg gå til sengs og gråte meg i søvn, for så å våkne opp neste morgen og ikke føle noe som helst for noe. Dette varer sjelden mer enn en dag eller to. Jeg foretrekker faktisk denne versjonen av meg selv, og skulle ønske jeg kunne være emosjonelt avslått hele tiden. Jeg blir mer spontan, mer sarkastisk, og rett og slett litt kulere å være i nærheten av, fordi jeg ikke tenker konsekvenser og ikke bryr meg om noe. Som barn hadde jeg ikke denne siden av meg under kontroll, og kunne gjøre ting jeg senere angret på. Ting jeg kanskje fremdeles angrer litt på den dag i dag. Som voksen har jeg imidlertid denne siden av meg under kontroll, og er smart nok til å tenke fremover. Det vil si; ikke gjøre ting jeg vet jeg kommer til å angre på senere.

02.♥ Jeg er ikke som andre jenter.
Jeg har aldri helt skjønt «greia» med å være med hverandre på do, jeg springer ikke rundt over hele huset når jeg pusser tennene, og jeg eier ikke sans for mote. Jeg hadde ikke klart å sette sammen en sosialt akseptert outfit om det så sto om livet, og interiør er jeg helt grønn på. Sminke meg kan jeg heller ikke, og min versjon av smokey eyes ligner overraskende på en panda på vei hjem fra et one night stand. Jeg vil mye heller kjøre rundt i bilen og gafle i meg burger fra bensinstasjonen enn å dra på restaurant, jeg har aldri vært på spa, og sole meg har jeg verken tålmodighet til eller interesse av. Jeg har ikke one night stands, ligger ikke med noen på første daten heller, og prøver ikke imponere noen eller noe. Faktisk gjør jeg meg rett og slett møkkakjip i starten, så får fyren heller bli positivt overrasket om jeg lager middag, tar oppvasken etc på senere tidspunkt.  Jeg blir ikke krenket av vitser, synes mus og rotter er søte, hater feminister, og har jeg følelser for noen kan du ta deg faen på at jeg ikke gidder fortelle dem det. Sånt får de finne ut av selv, tenker jeg, så kan jeg enten bekrefte det eller nekte for det, alt ettersom hvor interessert jeg er i å få hjertet mitt knust igjen.

03.♥ Jeg kan bli overlykkelig av de rareste ting
Jeg er ikke ei slik jente som hopper og spretter av glede over gode nyheter eller flotte gaver. Hadde de ringt meg fra norsk tipping og sagt jeg hadde vunnet flere millioner, for eksempel, ville jeg antagelig bare trukket på skuldrene og sagt «kult». Men å se en hårete larve på bakken, derimot! Eller en sommerfugl som lander på hånden min! Eller en dobbel regnbue! Eller en flaggermus! DA skal du se ei som hopper og spretter av lykke. Nei, jeg blir ikke klok på det selv, heller.

Hva overrasket deg mest? 
Visste du noe av dette fra før?
Har vi noe felles? 🙂

Chiller i fryser’n

Klikk på bildet for å komme til jakkene!

I disse dager våkner jeg opp og lurer på om jeg ved en feiltagelse har lagt meg i fryseren og chillet hele natten. Så finner jeg ut at neida, jeg ligger i min egen seng, det er bare grusomt kaldt. Jeg hadde håpet at vi kunne ha høst minst like lenge som sommeren, men den drømmen er det nok bare å gi opp, for det var frost på utemøblene da jeg gikk på butikken i dag morges. Vakkert, men trist, i grunn. Det er neimen ikke gull alt som glitrer; noen ganger er det tredjegrads forfrysning.

Nå som vinteren nærmer seg, er det på tide å kle seg bedre, noe som bringer temaet over på jakkene ovenfor. Før noen sier et eneste ord; det er verken pels eller skinn på disse jakkene. Det er fake begge deler – akkurat som puppene mine, og samtlige mennesker jeg har møtt opp igjennom årene. Jeg vet at noen kommer til å lage stor ståhei fordi «pLaStiKk ÆkKe BrA fOr MiLjØeT», men helt ærlig; kuer er ikke bra for miljøet, de heller. De promper jo som bare faen. Bensinbiler er ikke bra for miljøet. Kjøttproduksjon er ikke bra for miljøet. Maling er ikke bra for miljøet. Folk generelt er hvertfall ikke bra for miljøet. Kort og greit: det finnes verre ting enn plastikk. Du og jeg er to av dem. Jeg er veldig glad i dyr og gidder ikke være en av dem som betaler for at noen skal rive verken pels eller skinn av dem og putte det på ei veske eller ei jakke, derav fuskepelsvalget.

Tanker om ‘den rette’

Jeg skal være ærlig; når folk begynner å prate om ‘den rette’, begynner jeg å slite med å ta dem seriøst. Begrepet irriterer meg, fordi det antyder at i en verden med milliarder av mennesker, finnes det kun èn person som er riktig for deg. Dette igjen antyder at skjebnene våre er forutbestemt på forhånd, og at det sitter en moroklump der oppe over skydekket og gosser seg med å se oss gå inn og ut av feil forhold, mens han/hun styrer livene våre som marionetter. Styrer oss mot den personen han eller hun har skapt for å være vår ‘perfekte match’. At noen mennesker er skapt utelukkende for å være noen andres ‘soulmate’. For meg ligner dette faretruende på religion, og slikt tar jeg som tidligere nevnt avstand fra.

♡ VI LETER ETTER LIKHETER

Det er en unektelig sannhet at mennesker som tilbringer mye tid sammen begynner å tilpasse seg hverandre. Vår personlighet og væremåte er, selv om vi ikke alltid innser det, sterkt påvirket av de menneskene som har betydd mye for oss. Det kan være venner, familiemedlemmer, kjærester eller til og med fiktive karakterer i filmer og bøker. Vi liker å tro at vi er hundre prosent oss selv, men sannheten er at personligheten vår er en miks av både oss selv og andre. Spesielt dersom vi er romantisk interessert i et menneske har vi en tendens til å speile vedkommende raskere enn vi ville gjort dersom personen bare var en venn/bekjent. Dette betyr at vi ubevisst kopierer ord og utrykk, vaner (både positive og negative) og ofte også livsstil. Dette igjen bygger en illusjon av at vi har møtt vår ‘perfekte match’, kanskje spesielt fordi vi også blir litt ‘blind’ for ulikheter når vi er forelsket i noen, og kun ser det som er likt. Dette blir ekstra tydelig dersom person A har følelser for person B, mens person B har følelser for person C. Person A vil ofte føle at hun er helt lik person B, mens person B kanskje ikke ser likhetene i det hele tatt, men mener person C er ‘helt lik’ ham selv. Person A kan se ulikhetene mellom B & C, mens B ikke gjør det. C føler kanskje at hun er ‘helt lik’ person D, selv om både A, B og C er helt enige i at B og D er to helt forskjellige personer. I bunn og grunn bygger alt på et ønske om å være lik en annen person. Alle mennesker har både likhetstrekk og forskjeller med en hvilken som helst annen person, og derfor kommer alt i stor grad an på om det er likhetene eller forskjellene man legger fokuset på.

♡ FOLK FORANDRER SEG

Vi mennesker går gjennom mange endringer i løpet av livet. Både når det kommer til meninger, drømmer, stil, interesser og personlighet. De interessene du hadde på barneskolen er neppe de samme interessene du har på videregående, og den stilen du hadde som fjortenåring er sjeldent den samme stilen du har som tjuetreåring. Drømmene du hadde som sekstenåring er ofte forskjellig fra drømmene du har som tredveåring. Mennesker endrer seg etter hvert som de blir eldre, og den personen som er din perfekte match i dag, kan være helt feil for deg om tre år. Noen mennesker vokser med hverandre, men de aller fleste vokser fra hverandre – også i voksen alder. Selv har jeg fått mye kritikk i forhold for at jeg faktisk ikke endrer meg i det hele tatt. Den personen jeg var som 18-åring er i stor grad den samme personen jeg er i dag, i en alder av 31. Dette kan vi gå mer inn på i et annet innlegg, om det er ønske om det.

♡ HVEM ER DEN RETTE FOR MEG?

En ting jeg alltid har vært på jakt etter i forhold, er en partner som aksepterer meg for den jeg er. Ofte har jeg imidlertid opplevd at de som i starten ble tiltrukket av at jeg skilte meg ut, etter en viss tid begynner å irritere seg over dette, og forsøker å ‘normalisere’ meg. Plutselig blir det store krangler av at jeg liker neonfarger, høye sko eller utrigninger. Plutselig er jeg ‘barnslig’ fordi håret mitt er langt og rosafarget (eller blått, eller neongrønt, eller hva enn). Plutselig kommer lange taler om at jeg faktisk er en viss alder og burde se ut deretter. Derfor er det viktig for meg at en potensielt fremtidig partner ikke bare aksepterer at jeg aldri kommer til å bli ‘normal’, men også faktisk setter pris på det. Jeg trenger ikke et menneske som forteller meg at det er flaut å bli sett sammen med meg på grunn av stilen min, men noen jeg faktisk kan ‘være rar’ sammen med, og som matcher mitt nivå av ‘rarhet’. Ikke nødvendigvis stilmessig, men personlighetsmessig. En potensiell partner MÅ klare å gi faen i hva alt og alle andre tenker og mener om meg/oss/ham, ellers er hele forholdet kjørt før det i det hele tatt har begynt. Jeg orker ikke å måtte ha andres fordommer i bakhodet når jeg skal sminke meg, velge klær, farge håret, tenke og mene ting. Vedkommende må også akseptere at jeg ikke har lyst på barn. For all del, jeg kan sikkert overtales om noen års tid, men vedkommende bør i så fall ha gode argumenter til hvorfor livet mitt skal bestå av opprevnet underliv, bæsjebleier og skriking istedenfor chill musikk, netflix og spontanitet. Sist men ikke minst er det også viktig at vedkommende forstår at jeg trenger litt avstand. Vi kan gjerne være kjærester, men aldri samboere. Du kan gjerne bo hos meg noen dager eller uker i strekk, men så må du dra hjem til deg selv en liten tur og bli der noen dager. Jeg har en uvane med å bli alt for nært knyttet til kjærester, stole alt for mye på dem, og den situasjonen orker jeg ikke sette meg i igjen. Jeg må ha litt avstand når jeg kjenner at det begynner å bli for nært, rett og slett.

Det finnes sikkert tusenvis av mennesker, bare her i lille Norge, som kan lese beskrivelsen ovenfor og tenke «det er meg!». Om det er DEG, vær så snill å ikke ta kontakt. Per dags dato er jeg ikke interessert i å ‘havne i uløkka’ (forhold) igjen, og det er lite trolig at jeg kommer til å bli det før om en god stund. Vennskap er selvfølgelig alltid velkomment, men noe mer enn det orker jeg ikke.

Hun skrek: «svarte faens jævla forpulte…»

Å flytte er gøy. Den delen som er mindre gøy, er pakkingen. Å finne alle disse småtingene man har liggende strødd rundt omkring, og putte dem i esker. Jeg har mange slike småting liggende. Mange store ting, også. Og klær nok for en hel afrikansk landsby. Alt dette skulle jeg i går pakke ned.

Etter pakking – som alltid er gøy når man har vondt i ryggen –  var det bare å få det ut i bilen. Også dette var et prosjekt jeg måtte ta med vond rygg. Humøret var med andre ord ikke helt på topp, og da mange av disse tingene var såpass tunge at jeg ikke klarte å bære dem ordentlig og derfor endte med å gå rett i bilen med både albuer og knær rett som det var, ble humøret bare verre. Spesielt èn sekk med klær var veldig tung. Den må ha veid minst hundre kilo, dere kan ikke overbevise meg om noe annet. Denne monstersekken slepte jeg med meg ut i bilen, fordi jeg rett og slett ikke klarte løfte den. Løfte den måtte jeg likevel, da den skulle opp i passasjersetet.

Med alle mine krefter, litt kneskåling med bilen og mye frustrasjon, fikk jeg den endelig godt på plass…. I to sekunder, før hele greia falt ned og ut av bilen.

«SVARTE FAENS JÆVLA FORPULTE INNAVLA MØKKASEKKHELVETES FITTELIV!!!!»
skrek jeg i irritasjon, bare for å oppdage to sekunder senere at naboen var ute på luftetur med hunden.

Så var det bare å starte kampen på nytt. Jessica mot (dritt)sekken, runde nr 2. Jeg vant, men det føltes ikke egentlig som noen seier, fordi jeg oppdaget at sekken hadde revnet. Jeg kan med andre ord se frem til at det røsser klær utover hele plenen når jeg skal bære den inn i det nye huset om et par dager. Stas.

Liiiivet iblant altså ♥♥

Ukens irritasjonsmomenter

Jeg digger bildet ovenfor. Ikke vet jeg hva jeg gjør med hånden, eller hvorfor filteret gir håret mitt en skikkelig fæl farge, men jeg digger det likevel. Det er noe fint i alt det ufine. Her kommer en liste over ting jeg den siste tiden imidlertid ikke har digget.

♡ Ei ex-venninne
Jeg hadde ei jente jeg så på som ei venninne. Hun var religiøs, men ganske laidback på hele konseptet. Da jeg i september postet dette innlegget og ordene «religion og penger er roten til alt ondt» (punkt nr 26) , valgte hun å blokkere meg på facebook uten så mye som et ord. Det samme gjorde hun med min kompis Aylar. Ham blokkerte hun også på instagram. Der glemte hun å blokkere meg, så da fjernet jeg henne like gjerne selv, omtrentlig samtidig som jeg skrev dette innlegget. Jeg er glad i venninnen min, absolutt, men når du velger å sette eventyrfigurer høyere enn mennesker som det faktisk finnes bevis på at eksisterer, kan du egentlig bare ta rennafart og hoppe i dass.

♡ Kulde
Det begynner å bli kaldt i været. Jeg våkner opp kald, jeg legger meg kald, og dusjer flere ganger enn jeg må, bare for å få varme inn i den dumme kroppen som tydeligvis ikke klarer generere varme på egenhånd.

♡ Håret mitt
Jeg har ikke nevnt det på bloggen, men jeg har begynt å miste håret. Jeg har ganske tjukt hår til vanlig, omtrentlig tre ganger så tjukt som vanlig, skandinavisk hår, så det er ikke noen kjempekrise ennå, men likevel veldig ukult. Det er demotiverende å stå opp om morgenen, gre børsten gjennom håret, og hver dag sitte igjen med mer hår i hånden enn det normale folk mister på èn måned. Jeg opplevde også hårtap i 2015 da jeg fant ut at min daværende kjæreste planla å kicke meg ut fra vår felles leilighet slik at ei annen jente kunne flytte inn. Den gang dro jeg til legen og fikk vite at hårtapet var relatert til stress, og jeg tipper det er stress som har skylden denne gangen også.

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fått DERE til å himle med øynene den siste tiden?

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: