Jeg har egentlig lyst til å skyte meg selv i storetåa for at jeg i det hele tatt skriver dette blogginnlegget, men en stor del av dette med å være blogger, er jo nettopp det å faktisk dele litt av seg selv – på både godt og vondt. 

Som mange av dere kanskje vet, er jeg mindre fornøyd med nesen min. Den plaget meg ikke noe særlig i oppveksten, til tross for gjentatte kommentarer fra klassekamerater og fremmede, men rundt 2010-ish opprettet en (fremmed) jentegjeng fra Froland en blogg om meg, hvor de blant annet la ut bilder av meg og kritiserte forskjellige deler av utseendet mitt. Et av disse områdene var nesen. Ordene jeg leste har satt seg på netthinnen, og jeg klarer den dag i dag ikke å ha et normalt forhold til min egen nese. Et såkalt «godt forbilde» ville vel sagt at man bare skal riste av seg slike tanker og minner, men dessverre er det ikke alltid så enkelt. What has been seen, can not be unseen, for å si det på engelsk, ettersom det ikke eksisterer noe brukbart norsk ord for ‘unseen’.

Uansett; dette har gjort at jeg ofte leker litt med tanken på å fikse på hoppbakken (nesen, altså). Det gjør også at nesen er en av de første tingene jeg legger merke til hos andre mennesker. Jeg kan seriøst sitte i flere timer og bare glane på nesene til folk på instagram. For noen dager siden kom jeg over Isabel Bedoya, som visstnok er en kjendis av noe slag, og ble helt oppheng i … Ja, nettopp: nesen hennes.

Se så fin, da! Nå har riktignok Bedoya operert nesen sin, så dette er ikke en naturlig nese, men det driter jeg egentlig i. I mange tilfeller er fake penere enn naturlig, synes jeg.

Nå må dere ikke misforstå meg; jeg mener ikke at alle og enhver bør løpe til kirurgen og få fikset litt på utseendet sitt. Absolutt ikke. Dersom du har et normalt forhold til nesen din, så la den være i fred!! Ingen grunn til å tukle med noe som ikke er et problem for deg i utgangspunktet. Jeg derimot, har faktisk et problem med min, og vurderer veldig seriøst å få den fikset. Om det gjør meg til et elendig forbilde så.. Hva så, egentlig?

Hallo i stuen! Det er på tide med en ny kategori på bloggen. «Månedens veggisprodukt» har jeg valgt å kalle den, til tross for at jeg fremdeles ikke er helt sikker på nøyaktig hvor ofte jeg kommer til å poste slike produkter. Kanskje blir det èn gang i uken, kanskje blir det annenhver uke – men ett produkt hver måned skal jeg i alle fall klare.

Ordet «veggis» omfatter ikke kun veganske produkter, men også vegetariske. Det vil si at noen av produktene kan inneholde egg eller kumelk. Sistnevnte bytter jeg som regel ut med soyamelk i fks frokostblandinger, sjokodrikker osv, men er på ingen måte nazi på det. Førstnevnte ser jeg ikke noe galt i så lenge de kommer fra gårder hvor hønene får lov å gå fritt og blir behandlet på en ordentlig måte (jada, jeg vet godt at «frittgående» på eggekartongen ikke faktisk betyr frittgående, så akkurat det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg).

Det første produktet jeg tenker å anbefale dere, er disse vegetariske «kjøtt»bollene fra Vivera.

Eller vegetarboller, som de egentlig heter. Dette er da en etterligning av de gode gamle kjøttbollene, og tilberedes på samme måte. De passer utmerket i for eksempel spaghetti med (veggis-)kjøttsaus. Smaksmessig kan de minne litt om svenske kjøttboller.

Jeg er et typisk pastamenneske, og ovenfor ser dere vegarbollene sammen med grønn pesto og tagliatelle-spaghetti. Veldig god og enkel mat som er rask å lage, og metter bra.

Vegetarbollene finner dere i kjøleskapet hos Coop Extra. 🙂

De av dere som har fulgt meg over en lengre periode, er venner med meg på sosiale medier eller kjenner meg privat, vet at jeg er et typisk kattemenneske. Jeg både følger, deler og gir økonomisk støtte til kattevernsorganisasjoner i inn – og utland, og jeg og min samboer eier også en håndfull katter selv. Fire, for å være nøyaktig. To hunner, og to hanner.

Da er det kanskje heller ikke så rart at jeg ser med bekymring på hvordan det ene kattedrapet etter det andre popper opp i nyhetene. At katter kidnappes, tortureres og drepes, er riktignok ikke noe nytt – slik har det dessverre vært i mange år. Forskjellen er at det de siste årene bare har blitt flere og flere av dem. Drapene skjer oftere. Det er ikke lenger slik at man blir sjokkert når man leser om et kattedrap i avisen; det har faktisk blitt såpass ‘vanlig’ at jeg tar meg i å tenke: «enda en?». Vi har kommet til det punktet hvor det ikke lenger er rovdyr man bør frykte når man slipper ut katten om kvelden, men andre mennesker.

Det store spørsmålet er: hva kan vi gjøre?

Slik jeg ser det, har vi fem valg:

01.♥ Vi kan fortsette å slippe kattene våre ut, og dermed gamble med livene deres.
Dette er nok det valget katten settes mest pris på, frem til den dagen det eventuelt går galt.

02.♥ Vi kan begynne å holde kattene innendørs. 
Har man stor nok bolig, er det ikke noe problem for katter å bo innendørs dersom de er vant til dette fra de er små. Om katten derimot er vant til å være ute, ville det være nærmest som dyreplageri å regne å plutselig tvinge den til å være inne på heltid. Med andre ord; dette er ikke noe godt alternativ, men likevel bedre enn at katten blir torturert til døde, tross alt.

03.♥ Vi kan gå ut med kattene i bånd. 
Dette er det faktisk ganske mange som gjør, spesielt med rasekatter, og det er nok et bedre alternativ enn å tvinge pus til å være inne hele tiden. Båndet frarøver dog katten muligheten til å leve fritt, og er nok mer til irritasjon enn glede.

04.♥ Vi kan gjerde inne hagene våre. 
Har du en hage med god størrelse, er dette er uten tvil det beste alternativet for både deg og katten. Det er imidlertid også det vanskeligste å få til. Først og fremst må gjerdet være høyt nok til at katten ikke klarer å hoppe over, og tett nok til at den verken kommer under eller mellom stolpene. Det må også være laget slik at katten ikke kan klatre på det. Her stikker det norske lovverket kjepper i hullene. Står gjerdet ditt ut mot veien, kan det ikke være høyere enn 1,5 meter. Du må også passe på at det ikke hindrer fri sikt ved gatehjørner eller utkjørsler. Har du naboer, må disse tas hensyn til. Og så videre, og så videre. Det er med andre ord mye som skal tenkes på og tas hensyn til før du eventuelt kan gjerde inne din egen eiendom og sikre at pus er trygg.

05.♥ Vi kan lage catioer. 
En catio (av engelsk patio for cats) er kort og greit forklart en hundegård med tak på. Denne setter du i hagen, inn mot husveggen, slik at pus kan gå fra kattedøren og rett ut i catioen sin. Her får pus mulighet til å kjenne gresset under potene, solen på kroppen, vinden i pelsen, og så videre. Jo større catio, jo bedre. Du kan innrede den med kattekasse, klatrestativ, leker, og andre ting pus vil sette pris på. Den eneste ulempen er at det kanskje ikke ser så fjongt ut å ha en svær hundegård stående i hagen – om man er den type person som bryr seg om slikt.

Har dere andre forslag, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet 🙂 

Jeg vet ikke med dere, men akkurat i disse dager er det så kaldt om morgenen at det ikke frister litt å stå opp, engang. I skrivende stund sitter jeg ikledd både fleecebukse, jakke og sokker, men mistenker likevel at jeg ender opp med frostskader snart. På den positive siden: snøen glimrer enn så lenge med sitt fravær. Her er bare masse flotte farger å se. Jeg skal nyte det mens jeg kan 🙂 . 

Nå som det er såpass kaldt ute og mørket sniker seg innpå allerede i 16-tiden, er det ingenting som er bedre enn å tenne noen duftlys, lage seg varm kakao og glane inn i tv-skjermen med god samvittighet. Derfor tenkte jeg å tipse dere om noen tv-serier jeg selv liker veldig godt, og håper at dere også vil like dem.


La dere merke til at det var lite aktivitet på bloggen forrige måned? I så fall; forklaringen er at jeg satt med nesa i tv-skjermen og glante The Flash fra morgen til kveld. Det ligger fire sesonger ute på Netflix,så det bør holde dere opptatt en måneds tid. Kanskje lenger, om dere faktisk har et liv utenom 😉 .


Har dere sett Stranger Things? Om ikke, så er denne serien såpass populær at dere ikke kan unngå å ha hørt om den, i alle fall. Har du Netflix, kan du kose deg med tre sesonger (og en hel haug av ubesvarte spørsmål som blir snurrende rundt i hodet på deg).


Dersom du, i likhet med folk flest, har fått med deg serien The 70’s show, vil du nok dra kjensel på flere av skuespillerne i The Ranch. Å se kjente fjes i nye serier er selvfølgelig alltid stas – og ekstra stas er det når serien i seg selv også er bra. Du finner den (selvfølgelig) på Netflix.


Jeg er ganske sikker på at jeg nevnte Lucifer i et innlegg på den gamle bloggen min (som nå er slettet), men da er det like greit å nevne den her også. Djevelsk bra serie som du (blant annet) finner på Netflix.

Visste dere at 90% av alle bildene jeg tar aldri havner på bloggen? Noen ganger er det faktisk like greit, for det er sikkert grense på hvor givende dere synes det er å se førti bilder av at katta mi sover og tilsvarende greier. Det hender dog jeg tar bilder av andre ting også, og av en eller annen grunn tenkte jeg vise det frem til dere i dag.

Hjemmelagde hamburgere à la samboeren, til bursdagen min 24.September. Nam!


Verdens beste bursdagskake, laget av min fremtidige ektemann. Denne får han vær så god diske opp med i bryllupet også, når den tid kommer.


Kaken, sett fra siden etter at jeg har gaflet i meg halvparten. Haha!


Bursdagsgave til Alexandra, med adressen skrevet på rosa post it-hjerte. Jeg er elendig på å pakke inn gaver, men det er jo det indre som teller, ikke sant?


Ronja på tur borte på motorsenteret.


Espen og jeg hoppet innom Biltema, kjøpte litt bilvaskgreier og tok med oss hele driten – inkludert bilen, selvsagt – for å vaske den bortpå motorsenteret.


Bilde jeg sendte til Espen etter at jeg stirret ut vinduet en morgen og så et annet menneske lufte hunden sin utenfor hos oss. Dette er ikke den første personen som har gjort det, og JA – det irriterer meg faktisk. Spesielt når de ikke plukker opp dritten sin igjen, men bare lar den ligge.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: