balmain embellished jacket

Kort tid etter forrige blogginnlegg ble skrevet, dro jeg til IKEA. Det som skulle bli «et par billige duftlyst» endte opp med å bli betydelig mer. Rart hvordan man kommer på at man plutselig trenger alt i fra kleshengere til pastasleiv når man er på ikea, synes dere ikke? Nok en gang ser det altså ut til at jeg reiser hjem med dobbelt så mange bager som jeg hadde med meg da jeg kom. Ugh.

Hva synes dere forresten om frisyren min på bildet ovenfor? Jeg spør fordi jeg ikke kan annet enn å le. Her gikk komfort langt foran stil, for å si det slik. Haha.

Så sto jeg altså der og tok selfie i IKEA-speilet. No shame. Eller, ok, litt shame..

ikea mat utvalg

Mat må man ha, og det var i grunn like greit å ta den på IKEA. Det ble pasta grana padano, daimkake og noe som het prinsessekake. Sistnevnte ville jeg ha mest fordi jeg var nysgjerrig på den.

ikea dessert utvalg

Spoiler for dere som ikke har smakt den: den smaker som bløtkake. Veldig god.

Nå er det på tide å legge seg. I morgen drar jeg på hyttetur. Jeg har ikke vært på mamma og pappas hytte enda, så det skal bli spennende å se den på ordentlig.

Det er torsdag den 22.August, 2019. Klokken er 12:00 og det regner. Store, tunge dråper slår mot vindusruten, akkurat som de gjorde på samme tidspunkt, på samme dato, for elleve år siden. Jeg fryser, akkurat som jeg gjorde den gang. Er det ikke rart hvordan man husker slike små, for noen fullstendig ubetydelige, detaljer? Hvordan enkelte ting fester seg på minnet og aldri blir glemt? Som regnværet som slo hardt mot frontruten på bilen den dagen for elleve år siden.

Hver gang jeg nevner denne dagen, eller noe relatert til den, på bloggen, overfylles kommentarfeltet av hånlige, nedlatende kommentarer fra folk som tror de er anonyme bak dataskjermen (hei, Stine og Silje!). Derfor skal jeg la være å utdype mer.

forlovelsesring gravering pris

Isteden tenkte jeg vise dere noen nye bilder av forlovelsesringen min, som dere altså ser i starten av innlegget. Om dere husker tilbake, har jeg forsøkt å ta noen bilder av den tidligere også, men da ble fargene helt feil. Så jeg forsøkte igjen nå nylig. Fargene ble riktige, men å få mobilkameraet til å fokusere på diamanten i midten, ble vanskelig. Det ble uskarpt, som dere ser. Teksten inni ringen kom imidlertid veldig tydelig frem, så jeg får si meg fornøyd. Er jo tross alt ikke noen proff med kameraet.

Hei fra Sørlandet! Etter gårsdagens (bokstavelig talt) dødsalvorlige blogginnlegg tenkte jeg å lette på stemningen med et lite humorinnlegg. Noen husker kanskje at fjasepartiet FRP’s Inger-Marie Ytterhorn i fjor laget et lite helvete fordi hun ville ha det hun kalte en ‘kronisk norsk’ person til å lede hovedstadens 17.mai-komitè? Vel, jeg lo godt. Ordet ‘kronisk’ betyr uhelbredelig og brukes som regel i forbindelse med sykdom. Om Ytterhorn mente at det er en sykdom å være norsk, eller om hun rett og slett ikke forstår de ordene hun selv bruker, er litt uklart, men det inspirerte i alle fall meg til å lage dette innlegget. Kjenner du deg igjen i disse punktene vil jeg diagnosere deg som ‘uhelbredelig norsk’, uansett hvilket land du eventuelt måtte komme fra opprinnelig. 🙂

 

01.♥ Du mener du er fattig så fort du har under tusen kroner igjen på konto.

02.♥ Du kjøper ting på salg som du aldri ville kjøpt til fullpris, bare fordi «det er jo så billig».

03.♥ Du står i vinduet og venter på at naboen skal gå inn igjen, så du selv kan gå ut.

04.♥ Når noen spør om du er sulten, svarer du med å spørre hva de har for noe.

05.♥ Du har et kjøleskap fullt av mat, men går likevel på butikken fordi du «har faen ikke mat i huset».

06.♥ Du sier ting som: «faen så sulten jeg er! Har ikke spist på to timer!».

07.♥ Du får beskjed om å ikke banne foran barn, og svarer automatisk: «oi, faen, sorry».

08.♥ Når noen ber om å få bomme en sigg/snus, sier du nei fordi du bare har 7 stk igjen.

røykeslutt

09.♥ Du har en hel skuff på kjøkkenet kun til plastposer. Og den er alltid full.

10.♥ Du spør fremmede folk om å få bomme en sigg/snus.

11.♥ Du setter deg heller i setet bak enn å sette deg ved siden av fremmede på bussen.

12.♥ Du legger jakken/veska di i setet ved siden av deg på bussen så ingen andre skal sette seg der.

13.♥ Du har pizza minst èn gang i uken.

14.♥ Du har taco hver fredag.

15.♥ Du spiser grøt med smør, sukker og kanel til jul.

16.♥ … Gjerne med mandel i, hvor den som får mandelen vinner en marsipangris.

17.♥ Du har halv/stesøsken.

18.♥ Etternavnet ditt slutter på -sen. Olsen, Hansen, Johansen, Svendsen, Jensen

19.♥ Du inviterer familie på «kaffe og kake».

sjokoladekake

20.♥ Du er mer bekymret for å få hjernesvulst og kreft i storetåa enn du er for å få kjønnssykdommer. Til tross for at sannsynligheten for sistnevnte er betydelig større.

21.♥ Tenåringer: Dere argumenterer med at «alle andre» får lov til ting. «Alle andre» er gjerne bare 2-4 personer.

22.♥ Barn: dere har denne samtalen:
person nr 1: er du sulten?
person nr 2: ja
person nr 1: MAMMAAA!!!! *navn* er sulten!! Kan du lage *mat* til oss?!

23.♥ … Eller denne:
person nr 1: vil du spise hos oss?
person nr 2: ja
person nr 1: MAMMAAA!!! *navn* lurer på om h*n kan spise hos oss!!!???

24.♥ Du holder for øynene på barnet ditt om dere ser film og det tilfeldigvis er en kyssescene der.

25.♥ Gutter: dere spilte fotball da dere var små.
Jenter: dere gikk på rideskole da dere var små.

26.♥ Du drar til Sverige for å (harry)handle.

27.♥ Du har/har vært på hytte med utedo.

28.♥ Du har sokker i sandalene. Plusspoeng om sokkene er hvite.

29.♥ Du drar frem solsenga og grillen så fort de føste plussgradene kommer.

30.♥ Pølser duger til alt. Grilling? Pølser med brød/lompe. Kjapp middag? Pølser og potetmos. Tur ut i skogen? Pølse og pinnebrød. Barnebursdag? Pølser, brus og kake.
 

ER DU UHELBREDELIG NORSK?

hjemløse katter

Dette er hva jeg ser hver eneste gang jeg logger inn på facebook: historier som får tårene til å renne og bilder som knuser hjertet mitt i tusen biter. Det er mange av dem, disse historiene. Mange bilder av små, uskyldige sjeler. Noen unge, noen gamle. Noen syke, noen friske. Med det eneste til felles at de alle mangler et hjem. Noen er født ute, andre har blitt dumpet. Noen har blitt reddet fra avlivning fra folk som ville ta den enkle utveien og ikke gadd mer, fordi katten var redd, eller agressiv, eller gammel, eller drektig – eller rett og slett fordi det ikke passet seg å ha katt når man skulle på ferie, eller få barn, eller flytte.

Det er min egen skyld at jeg ser disse innleggene. Jeg har selv klikket ‘liker’ på alle disse sidene, for å følge hva de legger ut. Jeg velger selv å lese historiene og se på bildene, istedenfor å bare scrolle forbi, avfølge eller blokkere.

Det enkleste ville være å gi blaffen. Avfølge, blokkere, ikke lese, ikke se. Lukke øyne og ører, og si at sånt som dette skjer ikke i Norge. Sånt som dette skjer ikke i et av verdens rikeste land. Tenke at det ikke er mitt problem. Trekke på skuldrene og si til meg selv at: «jaja, sånn er livet». For det er jo det alle andre gjør: ignorerer.

Noen velger til og med å fortelle seg selv løgner for å ha en ‘gyldig grunn’ til å ikke bry seg. Løgner som «man kan ikke redde alle» eller «det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til uansett». Så da er det like greit å bare gi blaffen? Ikke engang prøve å hjelpe noen ytterst få, fordi man ikke får hjulpet alle?

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Aner ikke hva jeg forsøker å oppnå ved å skrive disse ordene. Kanskje vil jeg bare skrive av meg. Sette ord på fortvilelsen og smerten jeg føler når jeg ser disse innleggene.

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har ligget i sengen og grått ned i puten. Ekte tårer. Fortvilelsen over disse små livene og den skjebnen de møter dersom ingen kommer til unnsetning. Dersom ingen åpner hjemmene sine for dem. Utallige ganger har jeg spurt meg selv hvordan dette går an i et land som er så rikt som vårt. I et land hvor vi har alle midler tilgjengelig for å gi gode liv til både folk og dyr.

Hadde jeg hatt en krone for alle gangene jeg har spurt meg selv hvordan folk klarer å leve i en verden som denne, eller tenkt at «nå klarer jeg ikke mer» og sånn halvseriøst vurdert å henge meg i taklampa i ren fustrasjon, ville jeg vært en veldig rik person. Kanskje til og med den rikeste.

Nei, jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, annet enn å få et svar på spørsmålet som alltid kverner rundt i tankene mine:

Hvordan klarer folk leve med dette uten å føle at «jeg må gjøre noe»?

pakke til reise

Dagen i dag har gått til å pakke bagen. Om noen timers tid legger jeg nemlig ut på reise. Vanligvis pleier jeg å sminke og stase meg opp når jeg skal ut på slike langturer, men denne gangen tenker jeg å kjøre sminkeløs – og i joggeklærvarianten. Jeg vet ikke om det er et tegn på at jeg har blitt mer voksen, eller bare lat.

Helt ærlig; det er sikkert det siste. Latskap, altså. Det er jo ingenting voksent med å se ut som en dass.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: