Mens vi venter på at det skal gå galt

Høsten er en deprimerende tid.
Det er en tid hvor blå himmel erstattes med grå tåke, og hvor solfylte dager må vike til fordel for regn og torden. En tid hvor den friske brisen som avkjøler så godt på de varmeste sommerdagene, forvandles til en sur vind som pisker i ansiktet. Det er en dødsårstid, hvor de grønne bladene på trærne blir brune og faller av, og alle de vakre, fargerike blomstene som spiret frem under de varme vår – og sommermånedene, visner og dør. Verden blir mørkere, kaldere og alle de glade fargene falmer.

Jeg skal ikke klage for mye; vi har tross alt vært heldige med været. Helt frem til forrige uke var det sol, blå himmel og oppimot 23 grader på de fineste dagene. Sommeren fikk vare litt lengre i år, og det er jeg veldig glad for. Nå, derimot, ser det ut til at det er blitt høst. På ordentlig.

Neste uke har jeg, som nevnt tidligere, bursdag. Da fyller jeg 31. Hvert eneste år, så langt tilbake jeg kan huske, har det skjedd noe skikkelig kjipt på bursdagen min. Det er typisk nok blitt en dag hvor jeg får kjipe beskjeder, blir trekt alt for mye penger på konto, noen dør eller kjæresten slår opp. Bursdagsulykken strekker seg faktisk helt tilbake til den dagen jeg ble født, på slutten av nittitallet. Dere forstår, jeg er født to uker for tidlig, og skulle egentlig vært et oktober-barn. Så med dèt i bakhodet sitter jeg egentlig bare og venter på at noe skal gå galt i år, også. Jeg har en liten mistanke om hva det kan være, uten at jeg skal si så mye – i frykt for å gi skjebnen en ‘glup idè’.

PS: jeg har lagt et slikt fancy maleri-filter på bildet ovenfor, så alle som satt og lurte på om jeg har kuttet av meg fingertuppene, kan nå slappe helt av. 😉

Del på

1 Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: