Hvorfor stolthet = dumskap

Slik jeg ser det finnes det hovedsakelig to ting som virkelig hemmer oss mennesker i hverdagen: den ene tingen er frykt. Den andre er stolthet. Frykt skal vi snakke om en annen gang, men akkurat nå skal vi snakke om stolthet og hvordan denne følelsen påvirker oss negativt.

♡ HVA ER STOLTHET?

Det er ikke til å stikke under en stol at det norske språket kan være forvirrende til tider. Ordet ‘stolthet’, for eksempel, brukes gjerne på to forskjellige måter. Vi bruker begrepet stolt som erstatning for ‘fornøyd med egen innsats’, for eksempel når vi har fått 6’er på eksamen eller gjort noe vi aldri trodde vi ville tørre/klare. «Jeg er stolt av meg selv», kan man for eksempel si. Eller vi kan si til venner: «du har all grunn til å være stolt av deg selv». Denne typen stolthet er utelukkende positiv, og det er ikke denne typen stolthet dette innlegget handler om.

Den andre måten vi bruker begrepet stolthet på, er som en erstatning for ‘å være for god for’ noe. Dette kalles å ha stolthet, eller å være for stolt for ting, som for eksempel å be om hjelp når man sliter, eller innrømme sine feil/mangler. Det er denne typen stolthet som er hemmende, og utelukkende negativ.

♡ HVORFOR ER DET GALT Å HA STOLTHET?

Først og fremst er det ikke ‘galt’ å ha stolthet. Det er bare veldig upraktisk og hemmende. Går man rundt med en følelse av at man er ‘for god for’ enkelte ting, enten det er å dra enkelte steder, prate med enkelte mennesker, smake på en viss type mat, kle seg i visse klær, eller tilsvarende, går man glipp av mye. Man er i beste fall et fordomsfullt menneske, og i verste fall mentalt forstyrret (gudekompleks). Dette gjør at man ikke utvider horisonten sin, da man mener man er for god for alt man ikke allerede liker fra før av, og man går dermed glipp av sjansen til å lære, samt finne nye interesser/gleder i livet. Dersom man i tillegg er for stolt til å innrømme feil eller be om hjelp når man trenger det, gjør man egentlig bare livet mye mer komplisert og vanskelig enn det trenger å være. Denne typen stolthet er ofte bygget på frykten for hva andre mennesker vil tenke og mene, og er egentlig et resultat av dårlig selvtillit i god kombinasjon med ren og skjær dumskap.

♡ HVORDAN BLI KVITT STOLTHET?

Enkelt og greit: hopp i det. Slutt å tenke på hva alle andre vil tenke og mene. Hvem er ‘alle andre’, sånn spesifikt? Hvorfor betyr deres mening noe? Med mindre ‘alle andre’ er i din aller innerste sirkel av betrodde venner, kan du gi en god faen i dem. Faktisk; om ‘alle andre’ er i din aller innerste sirkel av betrodde venner og likevel våger å dømme deg for at du sliter psykisk, trenger hjelp med en avhengighet, eller har begynt å se filmer/høre på musikk/omgås mennesker/være i et miljø du tidligere så ned på, kan du drite enda mer i dem; de har vist hvem de er, og ekte venner dømmer ikke. Sånn sett skal du være glad du våget å gi slipp på stoltheten din og være litt mer åpen; de vennene som var falske, outet seg selv. Vink dem farvel.

Ha til enhver tid i bakhodet at livet er kort som faen, og man er direkte dum dersom man velger å gjøre det mer komplisert og vanskelig enn det trenger å være. Man er også direkte dum om man aldri gidder prøve noe nytt. Bestem deg enkelt og greit for å slutte å være dum.

Del på

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: