Tanker om Buffy-filmen (1992)

Lenge før Buffy Summers kom til Sunnydale, var hun student ved Hemery High i Los Angeles. Noen år før Sarah Michelle Gellar ble den jenta de fleste av oss forbinder med Buffy den dag i dag, ble rollen spilt av Kristy Swanson, i filmen «Buffy The Vampire Slayer» fra 1992. Her møter vi også Hilary Swank og Luke Perry, i rollene som Kimberly og Pike.

Det hersker en viss enighet, selv de mest ihuga Buffy-tilhengerne imellom, om at serien fra 1997 er langt bedre enn filmen fra 1992. Derfor hadde jeg egentlig ikke tenkt å se filmen, i frykt for at favorittserien min skulle være ødelagt for alltid. I går hadde jeg imidlertid et kjedsomhetens øyeblikk, og bestemte meg for å sjekke den ut likevel. Tross alt er det på grunn av denne filmen at det i det hele tatt ble noen serie.

I filmen møter vi, som tidligere nevnt, Kristy Swanson i rollen som Buffy. Kristy’s tolkning av Buffy er en langt dummere, langt mer overfladisk blondine enn den versjonen vi kjenner gjennom tv-serien. Den velkjente Buffy-humoren er likevel på plass, og vi får etterhvert vite at Buffy slettes ikke er så tanketom og overfladisk som hun først fremstår. Serien er ment som en oppfølger til filmen. Serie-Buffy er seksten år gammel når hun kommer til Sunnydale, og vi kan derfor anta at film-Buffy er fjorten-femten år gammel. Kristy Swanson var 21 år gammel da hun spilte rollen, men hun leverer. Det er troverdig at karakteren er ei ung tenåringsjente, om kanskje ikke så ung som hun egentlig skal være.

I filmen får vi et innblikk i Buffy’s liv før hun visste om vampyrer. Den gang livet hennes besto av shopping, shopping, kjekk kjæreste, cheerleading, snobbete venninner og enda mer shopping. En dag på skolen møter hun en voksen mann, spilt av Donald Sutherland. Den voksne, småcreepy mannen kaller seg Merrick og forteller Buffy at hun er utvalgt til å sloss mot vampyrer. Naturligvis tror Buffy at han må ha en skrue løs, men ombestemmer seg når han forteller henne om drømmer hun har hatt. Drømmer hun ikke har fortalt noen om.

Buffy blir med Merrick på kirkegården, hvor hun får se – og drepe – sine første vampyrer. Etter dette forstår hun at Merrick forteller sannheten. Han forteller henne videre at hun må fortsette å leve som normalt, for å ikke vekke mistanke. Ingen må få vite at hun er vampyrjeger. Buffy er mer enn villig til å gå tilbake til sitt normale, overfladiske liv, men sliter med å balansere de to. All treningen og vampyrjaktingen gjør at hun sliter med å holde seg våken på skolen, og at hun jevnlig må skulke cheerleader-treningen. Hun får heller ikke mye tid til venninner eller kjæreste.

Buffys kjæreste heter Jeffrey og spilles av Randall Batinkoff (til høyre). Dette plaget meg gjennom hele filmen, da han utseendemessig minner meg om seriemorderen Ted Bundy (til venstre). Å innstille hodet mitt på at dette ikke var Ted som hadde forsøkt seg som skuespiller, var dermed vanskelig.

Filmen var langt ifra så ille som jeg hadde forventet, og faktisk likte jeg den ganske godt, selv om det selvfølgelig er et par småting å pirke på. Blant annet er vampyrene ganske teite og lite troverdige, og selve historien i filmen passer ikke helt sammen med referansene som kommer frem i serien. I serien får vi for eksempel vite at Buffy har blitt overført til Sunnydale fordi hun ble utvist etter å ha brent ned gymsalen på Hemery, mens i filmen forlater Buffy og Pike gymsalen full av døde vampyrer, og helt intakt uten antydning til så mye som en flamme. Vampyrene i filmen blir heller ikke til støv når de dør, noe de gjør i serien.

Alt i alt en grei film, som burde ses før man ser serien.

Del på

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: