Hvorfor du ikke burde gå tilbake til eksen

De fleste av oss har vært der: vi trodde vi hadde funnet personen vi skulle dele resten av livet med. Situasjonen hadde sine opp – og nedturer, og selv om vi kanskje en gang i ny og ne vurderte å sette strek, si at nå var det nok og vi hadde det bedre alene, visste vi samtidig at vi aldri kom til å gjøre det. Vi ville savne dem for mye, og vi ville angre oss når de ikke lengre var der. Plutselig kom en dag der det ikke lengre var opp til oss; partneren vår gjorde det vi selv aldri ville gjort. Partneren vår satte strek, sa at nå var det nok, og forholdet var over. De gikk videre, vi så dem finne lykken med noen andre, og igjen satt du og jeg med sorg, savn og smerte. Jeg har vært der, du som leser har antagelig vært der, og mange av vennene mine har vært der. Jeg har vært hun som gråt på telefonen, plaget vettet av alle jeg kjente med konstant sutring og spørsmål som «hvordan får jeg ham tilbake?». Likevel er jeg også hun som blir oppgitt og irritert når vennene mine gjør det samme. Fordi jeg vet at det de lengter etter ikke er bra for dem, og kun vil være ødeleggende for dem. Så her kommer et lite innlegg til deg som savner eksen; en liten påminnelse om hvorfor du bør gi slipp. Ordene jeg skulle ønske jeg kunne sagt til meg selv, den gang jeg selv trengte dem.

♡ DE VIL GÅ FRA DEG IGJEN

De hadde deg. Dèt er det første du må huske på; de hadde deg. De hadde deg, og de valgte å gå fra deg. De kjenner deg, de vet hvem du er, og du har uten tvil gjort så godt du kan. Likevel valgte de å gi slipp på deg. Kanskje fordi de var lei av deg: lei av å tilbringe tid med deg, lei av å ha sex med deg, lei av å krangle med deg. Kanskje fordi de fikk følelser for noen andre; noen som var ny og spennende, istedenfor det «gode gamle» de hadde ventende hjemme. Eller kanskje fordi de ville ha noe mer, eller noe annet, enn det du 1) var villig til å gi dem, eller 2) de ville ha fra deg. Kanskje ville de ha barn. Kanskje var du ikke villig til å gi dem et barn, eller kanskje ville de rett og slett ikke ha barn med deg. Kanskje ville de reise verden rundt. Kanskje var du ikke villig til å reise verden rundt, eller kanskje så de for seg at å reise verden rundt med deg bare ville bety masse kranglig og drama, og ville heller reise med noen andre. Kanskje ville de gifte seg. Kanskje var ikke du interessert i å gifte deg, eller kanskje var ikke du en slik person de ønsket å gifte seg med. Poenget er; personen gikk fra deg, og selv om du kanskje skulle klare å ‘lure dem’ tilbake, vil de til syvende og sist alltid gå fra deg igjen. Hvorfor? Fordi du er ikke den type person de vil ha i det lange løp.

♡ DU KAN IKKE STOLE PÅ DEM

Menneskehjernen kan bare stole 100% på en person èn gang. Så fort den tilliten er brutt, vil du aldri klare å ha den samme tilliten til vedkommende igjen, uansett hvor mye du ønsker. Har du blitt forlatt, vil du alltid være redd for at de forlater de igjen. Har de vært utro, vil du alltid være redd for at de er utro igjen. Om de løy, vil du alltid lure på hva annet de lyver om. Kort og greit: personen valgte å gå fra deg, og derfor vil du aldri klare å verken stole på dem eller åpne deg ordentlig for dem igjen, i frykt for at de skal gå fra deg igjen – noe de kommer til å gjøre, av grunner beskrevet i punktet ovenfor. Dette gjør også at forholdet blir mer stress enn hygge for din del. Du vil konstant være på vakt, ‘på hugget’, i påvente av at historien skal gjenta seg. Du vil ha mareritt, du vil bli usikker så fort de ikke svarer på meldinger eller ikke tar telefonen, du vil overtenke enhver krangel. Du vil alltid ubevisst se etter tegn på at de begynner å ta deg for gitt, begynner å gå lei, fordi det har skjedd før og du er redd for å oppleve det igjen.

♡ DU ELSKER DEM MER ENN DE ELSKER DEG

En person som virkelig elsker deg vil aldri sette seg i en situasjon hvor de står i fare for å miste deg. Om en person velger å gå fra deg, er det fordi følelsene enten ikke er der lengre, eller fordi de har kjølnet en god del. Du tenker kanskje – i alle fall akkurat nå – at det er noe du fint kan leve med. At de ikke trenger elske deg så lenge du elsker dem. Det du imidlertid må være klar over er at en person som ikke elsker deg heller ikke vil gjøre sitt beste for å få ting til å fungere. Interessen deres er ikke der i samme grad som din. For deg er dette viktig, mens for dem er det rett og slett bare underholdning til de finner noen andre, eller til det blir for krevende å være sammen med deg. De kommer ikke til å være trofaste, de kommer ikke til å ‘lære å elske deg etterhvert’, fordi de allerede vet at du ikke er den personen de ønsker å sitte igjen med 3-5 år frem i tid.

♡ DE MISTER RESPEKTEN FOR DEG

Jo flere ganger du tilgir et menneske for å ha såret deg, jo mindre redde er de for å gjøre det neste gang. Om de går fra deg, og du tar dem imot med åpne armer når de bestemmer seg for å gjenoppta kontakten igjen, vil de ikke være det spor redde for å gjøre det igjen. Spesielt ikke dersom du attpåtil er en slik person som trygler dem om å komme tilbake etter at de har droppet deg. I dine øyne er alle dine «jeg savner deg», «jeg skal skjerpe meg», «gi meg en sjanse til»-meldinger kjærlighetserklæringer og tegn på at du virkelig bryr deg om dem og vil ha noe seriøst. I deres øyne, derimot, er det bare et tegn på at du har så lite repekt for deg selv at du heller vil være sammen med noen som ikke vil ha deg enn å være alene. Du fremstår rett og slett som en veldig stakkarslig og patetisk person, og folk flest klarer ikke ha respekt for stakkarslige, desperate og patetiske mennesker.

♡ DU ELSKER DEM EGENTLIG IKKE

Vi mennesker er slik at vi alltid vil ha det vi ikke kan ha. Det starter allerede i barndommen; vi vil ikke ha den billige leken som mamma og pappa kjøper så fort vi ber om den. Vi vil ha den dyre, som de sier at vi må spare til selv. Etter at vi har fått den, derimot, er den spennende i omtrentlig en måneds tid, før vi heller vil ha noe annet. Først når mamma og pappa vil gi den bort til søskenbarnet vårt en stund senere, husker vi hvor glad vi er i den fordømte leken, hvor viktig den er for oss, og dermed blir det helt uaktuelt at de skal gi den bort. Så blir den stående og samle støv innerst i skapet i et par års tid, før det samme dramaet gjentar seg. Litt slik er det med forhold også: vi kan ta en person for gitt, være drittlei vedkommende, drittlei hele forholdet – men så fort personen gjør det slutt, eller finner seg noen andre, vil vi ha dem tilbake. Da husker vi alt det fine, alle de gode minnene. Da er personen rett og slett det mest fantastiske mennesket i hele verden, og vi er overbevist om at vi aldri har elsket noen høyere. Hadde vi derimot fått dem tilbake, ville det tatt noen ukers tid før vi enten begynte å ta dem for gitt igjen, eller husket hvorfor forholdet gikk i dass i første omgang.

Del på

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: