Ukens: himle med øynene-punkter

Det er den aller siste helgen i august. Snart september nå. September er den første offisielle høstmåneden, og jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for å akseptere at de varme sommerdagene er over. En annen ting som skjer i september, er at jeg fyller 31. Jeg føler meg ikke helt klar for dèt, heller. Samtidig skal det nevnes at jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg at man faktisk er så gammel som man føler seg – selv om jeg pleide å himle oppgitt med øynene av folk som sa slike ting da jeg var tenåring.

Her kommer en liste over ting jeg fremdeles, i en alder av snart 31, himler litt med øynene av.

 

♡ Folk som legger ut bolig for utleie på finn, men ikke svarer på henvendelser.
Man skulle tro at når folk legger ut ting for salg, er de interessert i å faktisk få varen solgt (eller i dette tilfellet leid ut), men så feil kan man altså ta. Det er også logisk å anta at har du tid til å legge ut x antall bilder av noe og skrive en tekst om det, har du også tid til å avse to sekunder av livet ditt til å svare på henvendelser, om enn bare med ett eller to ord – men nei, det er visst å forvente for mye, det også.

♡ Folk som drar denne kjønnsnøytral-greia for langt
Kjønnsnøytrale navn? Innafor. Kjønnsnøytrale klær? Kult. Kjønnsnøytrale offentlige toalett? Greit. Men når folk er så inne i denne kjønnsnøytral-greia at de nekter å definere seg som mann eller kvinne, men krever å bli kalt «de» eller «dem», synes jeg det blir i overkant. Når de drar igang kampanjer om at «gutter får også mensen», har det etter min mening bikket over i noe som ikke gir mening. Og når foreldre nekter å oppgi kjønn på barnet sitt fordi barnet selv bør få lov å bestemme om det føler seg som en gutt, jente eller ingen av delene, har vi nådd et punkt av virkelighetsfjern galskap man burde oppsøke psykolog for.

♡ Den evige voldtekten av det norske språket
Jeg forstår at folk har lese- og skrivevansker. Jeg forstår at orddeling er noe ikke alle mestrer, og at ord kan bli stavet feil. Det jeg derimot ikke forstår, er hvor all denne endringen av ord kommer fra, og hvorfor det har blitt så normalisert. Hvorfor har folk begynt å spørre «hvem» istedenfor «hvilken» film de burde se i kveld? Når ble det akseptert å si at ikke «hun», men «henne» er lei seg? Og hvor kommer det hele fra? Ikke kommer det fra skolepensum, og ikke kommer det fra engelsk, så hvem falt i gulvet, begynte å snakke som en idiot, og startet en helt idiotisk trend hvor etniske norske ikke kan sitt eget språk i en alder av 20+?

♡ Folk som ikke slipper andre forbi i køen på butikken
Jeg skal bare ha en sixpack. Du står foran meg i køen med handlevognen proppfull av ting. Jeg har 1 ting. Du har 30. Ølsalget stenger snart, men jeg blir likevel stående bak deg i flere minutter, fordi du ikk gidder slippe meg forbi. Kanskje rekker jeg ølsalget, eller kanskje må jeg legge sixpacken tilbake fordi du brukte 6 minutter på å legge all dritten din på båndet og ikke kunne slippe meg forbi. Kanskje er du en egoistisk p*kk, eller kanskje tenkte du ikke på hva klokka var når du så meg stå der. Ikke vet jeg, men det irriterte meg.

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fått DERE til å himle med øynene den siste tiden?

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: