Folk som suger megaballe

Noen ganger, sånn som i dag for eksempel, føles det som om jeg har blogget i hundrevis av år. Dèt er heller ikke så veldig langt fra sannheten. Jeg har skrevet «dagbok på internett» siden 1999, den gang jeg var ni år gammel. Litt kjapp hoderegning forteller meg at det er omtrentlig tjueto år siden jeg skrev mitt aller første blogginnlegg og postet min aller første selfie på nettet.

Jeg har blogget lenge før egne, norske bloggplatformer så dagens lys. Lenge før det var penger å tjene på konseptet, og lenge før noen i det hele tatt visste hva en blogg var for noe. «Hva kalte du det? Logg? Hva er det?», kunne lærerne mine spørre meg, og så måtte jeg vise dem hjemmesiden min med dagbokinnlegg, mens jeg sa «BLÅGG, det er en dagbokgreie på nett». De var alltid så fascinert av dette, disse lærerne. Nevner du ordet «blogg» til noen den dag i dag, tar det omtrentlig to sekunder før de spør «hvor mange lesere har du?» eller «hvor mye tjener du?». Alle vet hva blogg er nå.

Jeg blogget meg gjennom barneskolen, jeg blogget meg gjennom ungdomsskolen, og jeg blogget meg gjennom videregående før blogging plutselig ble «en greie». En trend som alle hev seg på for å tjene noen raske kroner på å posere i trusa og skryte av tannblekingsprodukter som ikke fungerer. Dèt var en morsom tid: blogging fikk oppslag i avisene, og verden ble fylt opp av oversminkede fjortisjenter med et voldsomt eksponeringsbehov, tilgjorte selfies, overprisede klær og sterke meninger.

Den dag i dag suger disse bloggene så hardt at selv de mest slutty prostituerte blir gjort til skamme. De bloggene som før var så morsomme å lese, er nå halvdøde prosjekt som oppdateres kanskje to ganger hver tredje måned, og kun inneholder bilder av babyer og produktanbefalinger hvor middelmådige produkter roses så langt opp i skyene at det ikke finnes snev av troverdighet i det lengre.

«Matkassen som endret hverdagen», står det for eksempel som overskrift hos en av de som før var aller kulest. Innlegget handler om at hun har fått sponset levering fra et konsept tilsvarende Adams matkasse. Jeg tenker litt slik at dersom det å få en matkasse levert på døren er såpass revolusjonerende for deg at det bokstavelig talt endrer hele hverdagen, er det på tide at du kommer deg ut litt. Du kommer til å bli helt i ekstase når du finner ut at man kan gå inn på nettsidene til Meny eller Coop, bestille akkurat det man selv vil ha, og få det levert på døren av dem også. Eller at du fysisk kan gå ned i en butikk og plukke varene selv. Herregud, for noen fantastiske tider vi lever i, liksom.

Jeg savner den tiden det var litt mer fart i blogg-Norge. Nå er det liksom bare «se på ungen min» og «nå skal jeg tjene penger på at du bruker penger på dårlige produkter, tihi». Jeg savner, kort og greit, litt personlighet.

 

Jeg hater religion

Jeg liker ikke kristendommen. Med det mener jeg egentlig å si: jeg hater kristendommen.

Hate er et sterkt ord. Elske er også et sterkt ord, men dèt hiver de fleste av oss rundt som en slags kasteball. Hat er voldsom misnøye rettet mot et objekt, en person eller situasjon. Jeg er voldsomt misfornøyd med eksistensen av kristendommen, og religion generelt.

Dette betyr selvsagt ikke at jeg misliker mine religiøse venner og bekjente. Man kan mislike et menneskes handlinger eller syn på ting, uten å mislike personen i seg selv. For eksempel finnes det mennesker som vil påstå at grønn og turkis er samme farge. Jeg hater ikke vedkommende av den grunn, selv om jeg er sterkt uenig. Noen synes joikakaker (eller hva de heter i disse dager) smaker godt. Slike mennesker er jeg alvorlig bekymret for, men jeg hater dem ikke.

Jeg vet at dette blogginnlegget kommer til å både provosere og stikke litt hos mine religiøse venner/bekjente, men jeg håper vi kan være på «hei» på butikken likevel. Husk at det ikke er deg som person jeg kritiserer, men den dritten du tror på. Om du i etterkant har lyst til å kritisere meg for at jeg har rosa hår og en usunn interesse for en gammel tv-serie fra nittitallet, så kjør på. Ha bare i bakhodet at mitt rosa hår, eller seriene jeg ser på, aldri har drept millioner av uskyldige mennesker.

For å gjøre dette innlegget litt mer oversiktlig har jeg valgt å dele det opp i punkter. Du kan dermed lett hoppe til det punktet du faktisk er interessert i å lese om dersom du ikke orker/gidder å lese innlegget i sin helhet. Med dèt sagt, la oss komme i gang.

♡ HVA ER RELIGION?

Religion kan best beskrives som en tro om at oppdiktede figurer, for eksempel Supermann, finnes på ordentlig. Det er et konsept basert utelukkende på frykt; at dersom du ikke underkaster deg, vil Supermann straffe deg. At du må elske Supermann høyere enn deg selv, høyere enn din ektefelle og høyere enn dine barn. At supermann alltid må komme først i livet ditt, og du må leve etter hans regler, ellers kommer fienden hans og straffer deg. Ordet «Supermann» er her brukt som et eksempel for å illustrere hvor dumt det hele faktisk er. De fleste religiøse mennesker tror ikke på Supermann, men en psykopatisk sadist i skyene de kaller «gud» eller «vår herre».

♡ HVORFOR ER DETTE PROBLEMATISK?

Bibelen er navnet på boken de kristne holder aller høyest. De tror at denne boken inneholder Guds ord, som forteller oss hvordan vi må leve for å unngå straff. Dette hadde egentlig vært helt ok, hadde det ikke vært for at bibelen er en grusom bok, en skrekkhistorie om du vil, som fremmer et menneskesyn som mildt sagt er bekymringsverdig.

Her får vi blant annet lese at kvinner og jentunger er mindre verd enn menn, og at det er helt ok å voldta dem. Vi får lese om den gangen Gud selv gjorde en 12 år gammel, gift jentunge gravid mot hennes egen vilje, slik at hun ville føde et barn som senere ville bli spikret fast til et kors. Videre kan vi lese at menstruerende kvinner er skitne, at kvinner skal tie i forsamlinger, og leve for å tilfredsstille sine menn. Bibelen er full av historier om hvordan døtre har sex med sine fedre og hvordan menn sender sine koner og døtre ut for å gjengvoldtas hele natten gjennom for så å drepe dem neste morgen. Man kan også lese om ganger hvor psykopaten over skydekket har beordret menn til å ofre sine egne sønner på et alter for å vise sin lojalitet. Man skulle kanskje tro at dette er nok jævelskap til morgenfrokosten, men nei da; gud både river i filler småbarn, dreper førstefødte, torturerer folk til døde med sykdom og sult, og drukner menneskeheten rett som det er. Det finnes oppfordringer i bibelen om å straffe ulydige barn med døden, kutte dine koners hender av dersom hun tar deg på ballene, drepe din utro ektefelle, og en hel rekke andre ting man kanskje ikke bør være så rask til å bygge en nasjon på.

♡ HVORFOR HATER JEG KRISTENDOMMEN?

Først og fremst har jeg lite til overs for folk som stjeler andres verk og utgir det for å være sitt eget. Skikkelsen Jesus er basert på den egyptiske guden Horus, og alle våre høytider er mer eller mindre hedenske skikker som er blitt Jesusifisert. Kristendommen (og de mange variantene som finnes av den) har krevd utallige liv gjennom sine ‘konvertèr eller dø’-metoder, og vårt eget land var også blant dem som i sin tid ble tvangskristnet. Derfor står Norge selv i den dag i dag oppført som et kristent land, og vi får hele Jesus-preiket inn allerede i barnehagestadiet. Det forventes at norske barn døpes, at ungdommer konfirmeres, voksne gifter seg og de døde bisettes gjennom kirken. Sjelden hører vi om at det finnes alternative metoder til disse tingene (dèt skal vi tilbake til i et annet innlegg), og dermed føler de fleste av oss en slags ‘tvang’ til å stille opp i kirken, selv om vi helst gjerne skulle brukt den som bål en iskald vinternatt. Kristendommen påvirker samfunnet vårt på utallige måter, blant annet ved at en god del skattepenger går til å bygge/bevare kirker, men også i form av holdninger mange av oss har i dag. Holdninger om at jenter som har mye sex er mindre verd, at prostitusjon er galt, at folk er bedre enn dyr, og at det er stygt å banne har alle sine opphav i kristendommen, og mange av oss tviholder på dem selv om vi kanskje ikke ser på oss selv som kristne.

Når noe som egentlig bare er oppdiktet svada skal ha en såpass stor innvirkning på livene våre selv den dag i dag, kjenner jeg at jeg blir irritert. At folk har blitt drept på grunn av dette gjør meg direkte forbannet. At voksne mennesker har brukt dette til å hjernevaske folk til å gi dem penger, hate eller se ned på visse menneskegrupper, eller se på seksuelle overgrep som ok, har jeg faktisk ingen ord for.

Selv den dag i dag kan man se mennesker be om penger for å kurere de syke «gjennom gud». Selv den dag i dag hører man om voldtatte jentunger som blir tvunget til å bære frem barnet i magen fordi det er «guds vilje», og om syke jævler som voldtar både han – og hunkjønn i «guds navn». Selv den dag i dag opplever homo – og bifile hat fra kirken fordi «homofili er en synd». I andre land hører man om jenter som blir drept av sine egne foreldre eller brødre fordi de har hatt sex før ekteskap, eller småunger som får kjønnsleppene sydd sammen kort tid etter fødsel for å hindre dem i å falle for fristelser når de blir eldre.

Religion, fremfor alt de utallige versjonene som finnes av kristendommen, burde aldri ha eksistert, og tjener ikke til annet enn å kontrollere, manipulere og hjernevaske menneskeheten.

Ukens: irriterende ting

Nå måtte jeg inn på kalenderen og sjekke sist gang jeg publiserte «denne ukens»-innlegg sist. Vanligvis er det en liten prøvelse å finne frem punkter til disse innleggene, men denne gangen kjenner jeg at jeg klør i fingrene etter å glefse litt over tastaturet. Ingen problem å finne ting å bjeffe for akkurat nå, nei! Så uten mer tomprat, her kommer ukens bidrag.

 

♡ Valg-mas
Det er stortingsvalg igjen, og sosiale medier fylles opp av partier som nok en gang lyver så det renner av dem. Partier som lover oss det ene og det andre. Jeg for min del har lært litt, og vet at disse såkalte «hjertesakene» deres bare er pisspreik for å prøve å sanke stemmer. Vinner de valget, så verken ser eller hører vi mer til de sakene som angivelig var så utrolig viktige. Derfor har jeg i år, som forrige gang og gangen før der, meldt meg helt ut av hele valgsirkuset. Jeg gidder ikke tenke over hvilket parti jeg skal stemme på, for jeg har ingen planer om å stemme i det hele tatt. Av uante grunner er dette et standpunkt som provoserer mannen i gata noe helt vanvittig. «HVA!? Det er din plikt å stemme!». Nei, Bjørn-Tore, din innavlede hore, jeg skylder ingen – verken deg, staten eller Norges land – en dritt. Pust med magen og fuck off.

♡ Vaksine-stolthet
Ok, nytt ord, men dere skjønner nok hva det betyr. Hadde jeg hatt 1kr for hver person som av uante grunner skryter på sosiale medier av at de har tatt coronavaksinen, hadde jeg hatt urovekkende mange 1-kroninger. Hadde jeg i tillegg hatt 1kr for hver person som sitter der stolt som en hane og jatter om at «SELVFØLGELIG har jeg tatt vaksinen», som om det er en slags selvfølge at vi alle har lyst til å la oss infisere med et heksebrygg koket sammen i hui og hast som ingen enda vet konsekvensene av, hadde jeg måttet bygge et eget rom kun til 1-kroninger. Kødder seriøst ikke. Jeg vet ikke om noen av mine lesere trenger å høre dette, men: du er ikke en bedre person bare fordi du har tatt vaksine.

♡ Folk som ikke har hunden sin i bånd
Du vet du er blitt gammel når du begynner å irritere deg over folk som ikke har hunden sin i bånd i et byggefelt. Eventuelt har du bare blitt litt mer oppegående i topplokket og lært deg å tenke konsekvenser, noe mange hundeeiere tydeligvis ikke gjør. Jeg er veldig glad i hunder jeg, altså, men jeg ser for meg at jeg kan bli mindre glad i bikkja di om den river i filler katta mi fordi du ikke har den i bånd.

♡ Facebook
Om noen lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv på facebook så er det fordi jeg er i 30-dagers facebookfengsel fordi jeg i god stemning og med en snasen dose humor foreslo å stave ordet «hotel» som «hoe-tell». Dette likte ikke facebookteamet, og SMOCK; 30 dager i fengsel. Jeg vurderer rett og slett å bare slette hele fjaseboka permanent snart.

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fått DERE til å himle med øynene den siste tiden?

Løgn er viktig i et forhold

Hadde noen spurt meg for fjorten år siden hva jeg mente var det viktigste i et forhold, ville jeg sagt ærlighet. Hvorfor? Fordi sytten år gamle Jessica aldri hadde vært i forhold, og ikke visste bedre. Hadde du spurt meg i dag hva jeg mente var det viktigste i et forhold, ville jeg sagt kommunikasjon. Hvorfor? Fordi trettièn år gamle Jessica har vært i forhold, og vet bedre.

Ærlighet har vært et viktig tema i alle mine forhold, og jeg mener fremdeles at det er viktig å kunne snakke åpent om ting. Men å snakke åpent om ting går under kommunikasjon, ikke ærlighet. Å innrømme at man har vært utro, går under kommunikasjon. Å innrømme at man har følelser for noen andre, går under kommunikasjon. Å fortelle at man trenger litt avstand, trenger et par dager for seg selv, går under kommunikasjon. Kommunikasjon er viktig.

Så hva er ærlighet? Ærlighet er når du spør kjæresten om han liker den nye genseren din, og han sier: «nei, du kler den ikke». Ærlighet er når du har gått opp et par kilo, og han sier du var diggere før. Ærlighet er når han ser ei dame på tv og sier hun har fin rumpe, og når du spør om ikke din er fin, svarer han: «jo, men ikke sånn som hennes». Ærlighet er når han minner deg på at det finnes mange jenter som er mye finere enn deg og at uansett hvor hardt du prøver, vil det alltid være noen som er finere. Men, ærlighet er også å innrømme sine feil og sine følelser.

Ærlighet er ikke et eget punkt. Det har det aldri vært. Ærlighet er kommunikasjon, først og fremst, men også kritikk. Sannheten er sjelden så fin som man ønsker den skal være, og derfor er løgn viktig i et forhold.

Vær så snill å fortelle meg at du ikke legger merke til at jeg har gått opp to kilo, istedenfor å fortelle meg at nå må jeg telle kalorier og passe på så jeg ikke blir tjukkere. Vær så snill å fortelle meg at jeg er den fineste jenta du vet, selv om vi begge vet at du ville kastet meg ut av senga om Angelina Jolie kom på besøk. Fortell meg at jeg er smart, selv om du aldri har møtt noen så dum før. Fortell meg at jeg er morsom, selv om vitsene mine er dårlige ordspill. Fortell meg at genseren min er fin, selv om du synes den får meg til å se tjukk ut. At rumpa mi er sexy, selv om den ikke får folk til å stoppe og glane. Fortell meg at jeg er drømmedama, selv om jeg egentlig var femtevalget ditt.

Vær så snill, lyv til meg.

Derfor vil jeg ikke ha barn

Det har alltid fascinert meg hvordan samfunnet nærmest krever at mennesker som har valgt å ikke få barn, skal være veldig anti-barn.
Jeg er en av dem som med hundre prosent sikkerhet kan si at jeg aldri kommer til å få barn. Ikke fordi jeg hater barn, for det gjør jeg ikke. Heller ikke fordi jeg mener barn er djevelens verk, for det mener jeg absolutt ikke. Årsaken til at jeg har valgt å ikke få barn er rett og slett så enkel som: jeg har aldri ønsket meg barn.

Jeg lekte aldri med dukker som liten, jeg var aldri en av dem som syntes babyer var «sååå søte», og jeg var aldri en av dem som hadde lyst til å sitte barnevakt eller holde noens unge. De få gangene jeg har holdt en baby har jeg aldri tenkt at dette er livets mirakel. Mine tanker har gått mer i retning av «please ikke gulp på meg».

Jeg er ikke en av dem som stopper opp og begynner å plapre på babyspråk med fremmede småbarn. Jeg er en av dem som glaner på telefonen min og ber til høyere makter om at miniatyrmennesket ikke starter en konsert som river i ørene.

De gangene jeg har tenkt på fremtiden min og hvilke drømmer jeg har for den, har drømmene aldri inkludert ni måneders bowlingkulemage med dårlig blærekontroll. Aldri har jeg tenkt at det kunne være artig å presse noe i melonstørrelse ut av underlivet. Aldri har jeg ligget våken om natten og savnet lyden av barneskrik eller tenkt at jeg virkelig skulle ønske jeg måtte opp og bytte en full bleie.

Av alle de store valgene man kan ta i livet, er barn den eneste man ikke kan angre på.
Man kan gjøre det slutt med en partner og man kan skille seg fra en ektefelle. Man kan selge et hus og man kan slutte i en jobb. Man kan fjerne en tatovering med laser og man kan gro ut hår. Men man kan ikke dytte ungen tilbake dit den kom fra etter et års tid og si man ikke har lyst på barn likevel.

Så man bør være veldig, veldig sikker på at det å få barn virkelig er noe man har veldig, veldig lyst til. Og jeg? Jeg har aldri følt det minste snev av ønske om å få barn.

Folk sier man endrer seg når man finner noen man elsker, når man blir eldre, eller når man sitter der med en positiv test i hånden. Jeg har vært i lange forhold, og jeg har hatt positiv test i hånden, men jeg har aldri ønsket meg barn. Å se «gravid» på testen har aldri vært drømmen; det har vært marerittet, og det er det fremdeles, selv i en alder av snart 31.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: