Ukens: ting som har fascinert meg

Ok, helt ærlig; vi bloggere poster ikke alltid bilder fra «dagen i dag». I veldig mange tilfeller tar vi flere forskjellige bilder samme dag, og bruker dem utover uken. Sånn, der var en av bloggverdens største hemmeligheter avslørt, og dere fikk en grei forklaring på hvorfor bildet ovenfor er tatt hjemme hos Chris, men postes i dag selv om jeg angivelig fremdeles befinner meg hjemme. Jeg tok en hel drøss av bilder mens jeg var der nede, så det kommer flere, selv om jeg altså dro hjem for ni dager siden. Nok om det; la oss snakke om mer fascinerende saker!

 

♡ Fosterfaren min fyller 70 i oktober.
Som mange av dere vet så har jeg i oppveksten bodd i fosterhjem. I starten av neste måned fyller fosterfar 70 år. Sytti! Det er når man ser et slikt tall at man virkelig får smelt rett i ansiktet hvor fort tiden faktisk går, og hvor lett det er å glemme at alderdommen sniker seg innpå i rekordfart.

♡ Jeg fyller 31.
Mens vi likevel er inne på dette med å fylle år, passer det seg jo å nevne at jeg selv fyller år i løpet av måneden. Hele 31 år blir jeg, uten at jeg føler meg så mye som en dag eldre enn 17 av den grunn. Ikke ser jeg så mye som en dag eldre ut heller… Sier vi 😉

♡ Temperaturen
Jeg var forberedt på at slutten av august-starten av september skulle bli en typisk høst. Dere vet; regn, tåke, kulde og generelt møkkavær. Jeg har aldri vært så glad over å ta feil i hele mitt liv! Vi har hatt så mye sol og godvarme her de siste dagene at det føles som å være i syden. Jeg er så evig takknemlig for det og håper godværet holder seg slik for alltid!

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fascinert DERE den siste tiden?

Ukens: ting som har fascinert meg

Brått var det blitt tjuefjerde august. Sommerdagene lever på lånt tid. Været er ustabilt; 22 grader og sol den ene, og 16 grader med vind og regn den neste. Man vet liksom aldri hva man får i skiftet fra sommer til høst, og dèt fascinerer meg litt. Her kommer en liste over andre ting som har fascinert meg den siste uken.

 

♡ Det første stamcelle-kjøttet er i produksjon.
Jeg har et elsk/hat-forhold til moderne teknologi. Akkurat nå er det på elsk-siden. NOAH meldte nemlig for en stund tilbake at det første laboratorie-kjøttet er i produksjon. Det israelske selskapet «Future Meat Technologies» har som mål å produsere 500kg svin, lam og kylling-kjøtt hver eneste dag. Forskjellen på dette kjøttet og det kjøttet vi har spist i årevis, er at dette kjøttet er grodd frem i et laboratorie, og laget av stamceller høstet fra levende dyr. Cellene mates med de samme næringsstoffene som finnes i maten til det levende dyret, og får dermed energi til å vokse og formere seg. Dette betyr kort og greit: ekte kjøtt, uten slakt og mishandel. I tillegg slipper produksjonen av laboratoriekjøttet ut 80% mindre CO2 enn en vanlig kjøttproduksjon, og vannforbruket er 96% lavere.

♡ Prisene hos veterinæren på Ål.
For noen dager siden ble eldstepusen min, Minsten, utsatt for en ulykke og måtte til veterinæren. Dette kommer det mer om i et senere innlegg. Som de fleste allerede vet har veterinærpriser en tendens til å ligge på samme nivå som tannlegepriser. Man fysisk gruer seg. Derfor var det en positiv overraskelse da kostnaden for lillegutts undersøkelse kom på under 2000 kr.

♡ Klesstørrelsen min
Jeg ble positivt overrasket da jeg her om dagen passet ei bukse i barneavdelingen på cubus. Årsaken til at jeg prøvde den var fordi den var knæsj rosa og kostet 45 kroner. Det sto 13-14 år inni, og dèt er ikke dårlig når man er en overvektig 30-åring, skal jeg si dere.

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fascinert DERE den siste tiden?

Ukens: Ting som får meg til å himle med øynene

August nærmer seg slutten. Det blir mørkt om natten igjen, og tidligere kveld. Vinden blåser kaldt igjen, og regndråpene er harde mot ansiktet. Nå folkens, er det høst.

På soverommet, rett ved vinduet, henger badedrakten min. Den gule, som jeg ikke fikk brukt i år. Kanskje neste år på denne tiden? Eller kanskje ikke. Hvem vet egentlig hvor jeg befinner meg om ett år fra nå? Ikke jeg, i alle fall.

Uansett, her er en tilfeldig liste over ting som har fått meg til å himle litt med øynene den siste tiden.

♡ Folk som annonserer at de skal rydde i vennelisten på facebook.
Dersom du tror du gjør vennene dine en såpass stor tjeneste ved å tillate dem å være en del av livet ditt på sosiale medier at du føler du må skrive et eget innlegg på facebooksiden din for å informere om at du kommer til å fjerne noen av dem, er det kanskje på tide at DE fjerner DEG? Jeg gjør i alle fall det, så fort jeg ser en slik status. Jeg klarer rett og slett ikke mennesker som tror de er det viktigste i andre menneskers liv.

♡ Folk som skriver som om de er kjæledyret sitt.
Du kan bruke jeg-form så mye du bare vil, men du får meg fortsatt ikke til å tro at det er katta di som skriver.

♡ Pokèmon
Jeg skal være ærlig; jeg digget tv-serien pokèmon i 2001, da jeg var elleve år gammel. Konseptet sluttet imidlertid å være kult omtrentlig ett år senere, og tross media og ildsjelers gjentatte krampeaktige forsøk på å holde liv i et dødt konsept, både er – og forblir – det dødt.

♡ H & Z der de ikke hører hjemme
Da jeg var 12-13 år gammel skrev jeg kleine ting som «koz» og «klemz». Jeg skrev til og med «jahh». Jeg la det heldigvis fort av meg, og begynte å skrive «kos», «klem» og «ja», som en oppegående person. Mange tviholder fremdeles på Z & H-konseptet den dag i dag, selv om de nå har blitt både 20, 30 og til og med 40 år gamle. Beklager å måtte si det, men jeg er faktisk så overfladisk at jeg mister ørlite respekt for noen om de gått ut av ungdomsskolen og fremdeles skriver «jahh azz» i fullt alvor. Ja, helt «serriøøøøst lizzom».

Hva tenker dere over punktene på listen?
Hva har fått DERE til å himle med øynene den siste tiden?

Og prisen for årets overtenker går til…

Her om dagen (les: for to dager siden) fikk jeg høre at en eks av meg har forlovet seg. Noen av dere husker ham kanskje? Vi var sammen fra vi var nitten til tjuefem (2009-2015), fornavnet begynner på D. De av dere som husker denne perioden i livet mitt, husker antagelig også godt hvor stor motstander han var av hele dette gifte seg- konseptet, at det var noe han «aldri skulle gjøre», og så videre, og så videre.

Nettopp derfor var det overraskende å høre at han har forlovet seg. Fordi han var så fullstendig hardbarket motstander av slike ting da han var sammen med meg.

Nå må dere ikke misforstå meg; jeg er kjempeglad for at D-boy har funnet ei han vil dele resten av livet med. Det er ingen bitterhet eller sure miner fra min side.

MEN!

Det får meg selvfølgelig til å tenke litt. Får meg til å lure litt. Hvorfor ville han ikke gifte seg med meg da vi var sammen, når han tydeligvis nå vil gifte seg med noen andre? Jeg mener, hva gjorde jeg galt?

Handler det hele rett og slett bare om at han har blitt eldre, mer voksen, og tenker annerledes rundt hele dette konseptet enn han gjorde da han var yngre? Er svaret så enkelt og greit?

Eller var det jeg som ikke var «verd det»? Og i så fall; Hvorfor? Fordi jeg ikke var pen nok? Ikke tynn nok? Ikke sexy nok? Det var jo hovedsakelig dette som var temaet i forholdet vårt, husker jeg. Jeg så ikke ut som damene i FHM, og det var litt ugreit. Dèt, og det faktum at jeg skrev blogg. Disse to tingene har vært en gjenganger i de fleste forholdene mine, faktisk, noe som også får meg til å lure på: er jeg SÅ jævlig stygg å se på? Og SÅ jævlig dårlig til å blogge?

Jeg mener, det er da folk som er mye tjukkere og mye mer uheldig med utseende sitt der ute (liker jeg å tro selv, i alle fall) som finner kjærligheten? Og det finnes folk som skriver blogg som finner kjærligheten. Så hva er feil med meg, som gjør at ingen kan elske meg?

Jeg burde ikke tenke over slike ting, men jeg gjør det likevel…

7 ting du ikke må si til meg

Jeg anser ikke meg selv for å være en spesielt lettkrenket person, men enkelte ord, setninger eller utrykk gjør meg oppgitt. Her kommer en liten liste, i helt tilfeldig rekkefølge.

♡ «Har du noen single venninner?»
Denne tolker jeg på følgende måte: «du er stygg/ikke bra nok for meg, men kanskje du kjenner noen som er det?». Jeg kan garantere deg at jeg ikke kommer til å sette meg ned og analysere hvilke av venninnene mine som ser bedre ut enn meg. Slike ting skaper sjalusi og mindreverdighetskomplekser, og det er ikke en situasjon jeg gidder sette meg i. Derimot viser jeg deg gjerne døra, en bannefinger og noen fargerike gloser.

♡ «Ingen normale mennesker…»
Denne kommer gjerne når jeg gjør noe som ikke er helt sosialt akseptabelt, som fks å farge håret rosa, kle meg i paljetter eller skrive en blogg. Jeg liker å si at «ingen normale mennesker_» er søsteren til «du er x antall år gammel!» og «bli voksen». Diktator-søstrene, kaller jeg disse tre utsagnene, fordi de brukes kun av mennesker som har et ønske om å bestemme hvordan en person skal være, basert på hvordan flertallet er. Sånne folk orker jeg ikke.

♡ «vet du hvor mye kalorier det er i det der?»
Dette er egentlig bare en finere, mer sosialt akseptert måte å si «du er feit, spis mindre!» på. Vel, min kropp er vel egentlig ikke ditt problem, er det vel?

♡ «Få se deg i bikini»
Vel, fremmede fyr på Internett, det heter «vær så snill». Du er ikke i en posisjon til å kreve noe fra meg. Spesielt ikke kroppen min.

♡ «pick me»
Dette er et utsagn feminister slenger i ansiktet på en annen jente dersom jenta har andre meninger enn feministene. «Pick me» antyder at personen later som hun mener noe hun egentlig ikke mener, slik at gutter skal like henne. Dette er også årsaken til at jeg ikke klarer å ta de fleste feminister seriøst.

♡ «Hva jobber du med?»
Leiemorder, pleier jeg å svare, rett og slett fordi det ikke er din sak.

♡ «Hvor mye tjener du på bloggen?»
Enda en ting som ikke er din sak. En plass mellom 2 øre, 2 kroner og 2 millioner.

 

Hvilke ord/utrykk, spørsmål eller setninger irriterer dere dere over? 

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: