En tur på stien av tusen minner

Hællæ! ♡
Så gøy at dere likte forrige mimreinnlegg med gamle bilder og historiene bak dem. Skal vi kjøre på med et til? Ja, det tenker jeg!


Året var 2014, og jeg og daværende kjæreste skulle til bestemor Svanhild og bestefar Leif for å feire jul. Klokken fem var han ferdig på jobb, vi hev oss i bilen, og la ut på den syv timer lange reisen. Jeg fikk SMS med at de hadde begynt på maten der nede, og min daværende kjæreste ble rasende. «Det er faen meg siste jævla gang at vi reiser til familien din i jula», gneldret han. Jeg bare jattet med og tenkte at han sikkert hadde roet seg ned innen vi var fremme. Det hadde han imidlertid ikke, så det ble syv timer i klein stemning som varte helt til jeg vrikket ankelen på vei inn døra der nede på sørlandet. Etter det var humøret hans litt bedre, og mitt litt verre, og … Han fikk rett; det ble den siste julen vår hos bestemor og bestefar. På samme tidspunkt året etter var jeg nemlig blitt singel, feiret julen alene hjemme hos meg selv, og året etter der hadde jeg ny kjæreste, som jeg feiret julen hjemme hos.


2015 gikk bestemor Aasta bort, og dette var antrekket mitt i begravelsen. Jeg hadde egentlig tenkt å gå med høye hæler, men fikk klar beskjed om at høye hæler hører ikke hjemme i kirken, og dermed fikk jeg reise ut og kjøpe meg nye sko. Sminken var det ingen som sa noe på, selv om jeg i etterpåklokskapens ånd ser at den neppe hadde noe i kirken å gjøre, den heller.


Januar 2016 var en fin tid. Jeg møtte Pæddings for første gang, som tok meg med på fest. Jeg var egentlig litt skeptisk til å møte ham, i og med at han var en kamerat av eksen min – i alle fall på facebook, jeg tror ikke de var det i virkeligheten. Pædd og jeg ble gode venner og møttes ofte.


Storesøster hadde fått ei datter, og jenta ble døpt Emilie Marie den 23.August 2015. Det var et stort selskap med masse god mat, mange familiemedlemmer og mye hygge. Jeg var veganer på denne tiden, og kunne derfor ikke spise verken kjøtt, melk eller egg, noe som utelukket store deler av menyen. Det endte med at jeg satt der med et par brødskiver med sjokade på, mens de andre spiste smørbrød med roastbeef, laks og diverse.


Lille Argentina, den dagen hun fikk flytte hjem til meg (og daværende samboer). Jeg ga ham et veldig tydelig nei da han spurte om vi kunne bruke Tina som kallenavn, fordi Argentina var så langt. Det endte med at han kalte henne Argen isteden. Til tross for dette lærte hun faktisk navnet sitt ganske fort.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: