Dette visste du ikke om meg!

Det begynner å bli en liten stund siden sist gang jeg skrev et faktainnlegg om meg selv, så da tenkte jeg det var på tide med et nytt. Jeg synes det er gøy å la dere få bli litt bedre kjent med meg, og håper at dere også synes det er like stas. 

01.♥ Jeg har en «dark side».
Når menneskehjernen overveldes av for mange vonde følelser (sorg, savn, frykt, usikkerhet etc) reagerer den med å skru av hele følelsesspekteret. I en liten periode på et par timer til noen dager, føler du absolutt ingenting emosjonelt. Ingen frykt, ingen usikkerhet, ingen sorg eller savn, men heller ingen kjærlighet, empati, tilknytning til mennesker etc. De aller fleste mennesker vil aldri oppleve dette. Jeg, derimot, har opplevd det mange ganger, helt fra jeg var liten. Ikke ofte, men litt i ny og ne. Som voksen har jeg opplevd det mye oftere enn jeg gjorde som barn, og merker også at det skal mindre til før denne siden av meg kommer frem nå i voksen alder. Normalt sett er jeg et menneske som tenker alt for mye og elsker verden som om den skulle være min egen, men blir jeg emosjonelt brutt ned, kan jeg gå til sengs og gråte meg i søvn, for så å våkne opp neste morgen og ikke føle noe som helst for noe. Dette varer sjelden mer enn en dag eller to. Jeg foretrekker faktisk denne versjonen av meg selv, og skulle ønske jeg kunne være emosjonelt avslått hele tiden. Jeg blir mer spontan, mer sarkastisk, og rett og slett litt kulere å være i nærheten av, fordi jeg ikke tenker konsekvenser og ikke bryr meg om noe. Som barn hadde jeg ikke denne siden av meg under kontroll, og kunne gjøre ting jeg senere angret på. Ting jeg kanskje fremdeles angrer litt på den dag i dag. Som voksen har jeg imidlertid denne siden av meg under kontroll, og er smart nok til å tenke fremover. Det vil si; ikke gjøre ting jeg vet jeg kommer til å angre på senere.

02.♥ Jeg er ikke som andre jenter.
Jeg har aldri helt skjønt «greia» med å være med hverandre på do, jeg springer ikke rundt over hele huset når jeg pusser tennene, og jeg eier ikke sans for mote. Jeg hadde ikke klart å sette sammen en sosialt akseptert outfit om det så sto om livet, og interiør er jeg helt grønn på. Sminke meg kan jeg heller ikke, og min versjon av smokey eyes ligner overraskende på en panda på vei hjem fra et one night stand. Jeg vil mye heller kjøre rundt i bilen og gafle i meg burger fra bensinstasjonen enn å dra på restaurant, jeg har aldri vært på spa, og sole meg har jeg verken tålmodighet til eller interesse av. Jeg har ikke one night stands, ligger ikke med noen på første daten heller, og prøver ikke imponere noen eller noe. Faktisk gjør jeg meg rett og slett møkkakjip i starten, så får fyren heller bli positivt overrasket om jeg lager middag, tar oppvasken etc på senere tidspunkt.  Jeg blir ikke krenket av vitser, synes mus og rotter er søte, hater feminister, og har jeg følelser for noen kan du ta deg faen på at jeg ikke gidder fortelle dem det. Sånt får de finne ut av selv, tenker jeg, så kan jeg enten bekrefte det eller nekte for det, alt ettersom hvor interessert jeg er i å få hjertet mitt knust igjen.

03.♥ Jeg kan bli overlykkelig av de rareste ting
Jeg er ikke ei slik jente som hopper og spretter av glede over gode nyheter eller flotte gaver. Hadde de ringt meg fra norsk tipping og sagt jeg hadde vunnet flere millioner, for eksempel, ville jeg antagelig bare trukket på skuldrene og sagt «kult». Men å se en hårete larve på bakken, derimot! Eller en sommerfugl som lander på hånden min! Eller en dobbel regnbue! Eller en flaggermus! DA skal du se ei som hopper og spretter av lykke. Nei, jeg blir ikke klok på det selv, heller.

Hva overrasket deg mest? 
Visste du noe av dette fra før?
Har vi noe felles? 🙂

Jeg ser mer enn jeg sier

Jeg har alltid vært en stille person. Stille i den forstand at i et rom med mennesker, vil jeg heller observere dem enn å fokusere oppmerksomheten mot meg selv. Jeg kan, selvsagt, ta mye plass. Jeg har ingen problemer med å verken få, eller kreve, oppmerksomhet. Jeg holder en knapp på at de som kjente meg i ungdomstiden husker ei jente som tok voldsomt mye plass, og ble et naturlig sentrum for oppmerksomhet. Jeg er den personen, men jeg er også en som liker å sitte i stillhet, litt i min egen verden, og observere ting og mennesker rundt meg i deres ‘naturlige setting’.

Jeg ser mer enn jeg sier. Legger merke til mer enn jeg formidler. Når en person snakker, ser jeg ofte på hendene deres. Folk som forteller sannheten har en tendens til å bevege hendene en god del. Når folk ser på meg, ser jeg på pupillene deres. Menneskepupillen utvider seg når den ser noe den liker. Jeg ser på deg, for å finne ut om du finner meg visuelt attraktiv. Jeg ser også på pupillene dine når du forteller meg personlige ting, for å se hvordan de tingene du – eller jeg – forteller, påvirker deg.

Mennesker er fascinerende skapninger. Det fascinerer meg hvordan man kan høre pulsen øke når en person går ut av sin egen komfortsone, og hvordan den slapper av når de begynner å føle seg trygge. Det fascinerer meg at unge ansikter kan ha grå hår som man ikke ser ved første øyenkast. Det fascinerer meg hvordan det folk sier ofte ikke har sammenheng med det de gjør eller de signalene kroppen sender. Som når de påstår de ikke er nervøse, men kan kan høre pulsen slå fort. Eller at det ikke er varmt, men man ser svetten i pannen deres. Eller de sier at de ikke er sultne, men magen deres rumler.

Det fascinerer meg hvor mye man kan lære om et menneske bare ved å lytte til dem; hvordan de alltid snakker litt fortere når de er engasjert i noe. Hvordan de alltid nøler litt når de er usikre. Hvordan de senker stemmen når de forteller noe de kanskje egentlig ikke burde fortelle. Hvordan de hever stemmen når de begynner å bli irriterte. Hvordan setningene blir korte når de prøver å holde inne irritasjon. Hvordan mange bruker humor for å dekke over emosjonell smerte eller usikkerhet.

Folk har det med å tro at stille mennesker er sjenerte. Jeg er ikke sjenert; jeg er observant.

Close Me
Looking for Something?
Search:
Post Categories: